GOD ETTERMIDDAG ALLE SAMMEN ♥

Vil så gjerne takke (nok en gang, ja) for alle fine meldinger fra dere! Jeg svarer på alle jeg får og setter så enormt stor pris på det. At noen synes jeg er et forbilde tror jeg er det fineste komplimentet jeg noen gang har fått. Som jeg har lagt mye vekt på i tidligere innlegg velger jeg å være det unntaket av bloggere som fremstiller livet sitt perfekt, og det synes jeg er viktig å få frem i og med at jeg til tross for graviditeten kun er 16 år gammel. Jeg lærer fortsatt av feilgrep jeg gjør, jeg er fortsatt veldig ung, og jeg prøver å være så ærlig som mulig med dere lesere angående situasjonen min. Etter min mening så er den perfekte verden en verden der man skal kunne innrømme at man ikke har det perfekt. Noen dager er tunge, og sånn er det vel for alle 16 åringer, gravid eller ikke.

Det er noen som lurer på hvordan jeg “tør” å ha en så åpen blogg når jeg er såpass ung og gravid, at jeg utleverer meg selv såpass gjennom nettet og i forhold til barnevernet. Jeg har ikke hatt kontakt med barnevernet, og jeg følges heller ikke opp av barnevernet, som enkelte av dere påstår. Det er ingen rutine at alle gravide 16 åringer blir oppfulgt av barnevernet. Jeg er klar over at denne bloggen kan gjøre meg mer utsatt for kontakt med barnevernet, men det bekymrer meg ikke overhode, for jeg vet at Leo er i så trygge hender og omgivelser hos meg og Fredrik, og jeg vet at om de ønsker å ha kontakt så vil de også se dette, og forstå at Leo ikke kunne hatt det bedre enn hos oss. Om barnevernet ønsker kontakt med meg på grunn av alderen min så er de hjertelig velkomne til det, virkelig. Jeg og Fredrik kommer til å sørge for at Leo har alt han trenger (og mye mer til) og at han får all kjærlighet og omsorg han behøver. Vi har et godt, stort og støttende nettverk rundt oss, noe som er veldig viktig når vi er såpass unge, og jeg tror mange kommer til å bli overrasket over hvor bra vi kommer til å klare oss. Vi er og blir unge foreldre ja, men det er ikke synonymt med dårlige foreldre.

Jeg har stor respekt for barnevernet. Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet noen gang, men jeg synes det er så viktig å sørge for at barn har det bra, og jeg synes det er fint at Norge har et slikt tiltak for å bedre tilværelsen for barn som ikke har det så bra. Jeg velger å tenke slik; om ei annen jente på for eksempel 17 år ble gravid, og barnevernet ønsket å komme på et hjemmebesøk eller to, så er det mye bedre med et besøk for mye, enn et besøk for lite. Tenk om dette barnet faktisk ikke hadde det noe bra, og tenk hvor bra det da er at barnevernet får hjulpet det. Tenk hvor grusomt det hadde vært om dette barnet faktisk ble utsatt for grov omsorgssvikt, også er det ingen som gjør noe med det.

Synes enkelte av kommentarene jeg har fått her på bloggen er så grove at jeg helst ikke vil lese dem en gang. Men en ting vil jeg gjøre dere fullstendige klar over, det er absolutt ingen grunn i hele verden til at noen skulle ta fra meg barnet mitt. Barnevernet jobber ikke for at unge foreldre ikke skal få ha barn. Barnevernet jobber for å bedre hverdagen til de barna som faktisk ikke har det noe bra hjemme. Jeg og Fredrik leter for øyeblikket etter den perfekte leiligheten for oss, som skal være trygg for Leo, ikke minst i et trygt og barnevennlig område, og med alt vi behøver av både plass og materialistiske ting vi trenger. Etter jeg ble gravid har jeg fått helt dilla på å skrive lister over hver minste ting, så alt vi skal ha til Leo har jeg skrevet opp og planlagt når vi skal kjøpe. Vi får en god, fast inntekt i måneden som dekker absolutt alt vi behøver og enda mer til. Jeg må bare nok en gang få sagt hvor utrolig heldig jeg føler meg som bor i Norge, og jeg tør ikke engang tenke på hvordan livet mitt hadde sett ut dersom jeg bodde i det fattigste strøket i India.

Hva tenker dere om barnevernet?

Del gjerne innlegget mitt videre ♥