De siste årene har kroppsfikseringen tatt helt av. Større pupper, større rumpe, tynnere midje, lenger hår, større lepper, flatere mage, lengre ben, og listen fortsetter. Større muskler også, for den saks skyld, for vi må ikke glemme at dette rammer ikke bare kvinner, men også menn.
Vi kaster opp den lille maten vi får i oss, bleiker tennene våres som vi egentlig aldri bruker til å smile lenger, hater og mobber hverandre på grunnlag av hvordan vi ser ut – gjerne for ting vi ikke kan noe for, og setter oss deretter ned å lurer på hvorfor i all verden det er så mange i dagens samfunn som sliter psykisk. Det blir i grunn for dumt. Vi skylder alt på samfunnet, men vi glemmer helt at vi er samfunnet. Vi skaper presset. Vi skaper psykiske sykdommer, og vi skaper elendighet og en fremtid som det lyser rødt av på lang vei. Hvilken fremtid er dette for barna våre?
Hva slags verden er dette å vokse opp i?
Heldigvis kan jeg ikke svare på det spørsmålet. Heldigvis vokste ikke jeg opp i dette hysteriet (vel, ikke som jeg kan huske fra barndommen i hvert fall) men jeg er redd vi ikke vil kunne si det samme om den neste generasjonen. Jeg blir fryktelig skremt over utviklingen av samfunnet vårt, og retningen samfunnet vårt går i. Vi har skapt en verden der alt handler om hvordan du ser ut. Alt handler om fasaden, og vi glemmer sakte men sikkert det som virkelig betyr noe. Jeg blir oppriktig bekymret når jeg tenker på at dette er den samme verdenen som barnet mitt skal vokse opp i. Og hvem vet, kanskje har det gått enda lenger når den tid kommer?
Så før du skader deg selv (og da mener jeg ikke nødvendigvis på utsiden) ved å sulte deg selv for å bli tynnere, eller gjennomgå operasjoner kun fordi samfunnet forventer at du skal se sånn og sånn ut, stopp og still deg selv spørsmålet: er det virkelig verdt det?
Del gjerne innlegget mitt videre ♥
FIn mage! 🙂 Ha en fin uke videre 🙂
Stine Tokle: Tusen takk, Stine! 🙂
For en nydelig mage! Det du skrev i dette innlegget er ikke noe annet enn akkurat det som er sant. Jeg gruer meg nesten til jeg får barn når jeg tenker på hvor slemme folk er mot hverandre. Ingen skal måtte endre på seg selv bare for å slippe å bli sett ned på.. Blir så oppgitt av å tenke over hvordan samfunnet har blitt.
Gleder meg til å se den lille prinsen deres! Stå på videre 🙂 Du kommer til å bli en supermamma! ❤
Mathilde: Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, Mathilde!
Ja, absolutt – det har gått alt for langt. Trist å tenke på, og jeg gruer meg til han skal vokse opp i dette samfunnet og alt som følger med. Helt enig med deg!
Så koselig!! Tusen takk <3
Hvem er faren?
Som jeg skulle sagt det selv:) Alt handler om kropp, perfekt liv, alt er bare en fasade, men hvordan er det egentlig bak fasaden, ikke så mye godt å hente hvertfall. Har en jente på 5 og gravid igjen. Glad jeg ikke er fasade bygd, så mine unger ikke vokser opp på den måten.. lykke til med baby 🙂 venter gutt jeg også:)
Anonym: Til barnet mitt, tenker du på? Kjæresten/samboeren min som jeg har vært sammen med i et og et halv år, samt kjent siden 2012.
Så fint du har skrevet her 🙂
Dette er et veldig flott blogg innlegg kjære Jessica! Er det noe som gjør mitt hjerte godt så er det å se at andre også deler samme tanke og er i stand til å virkelig ‘se’ det samme. Så lenge det er noen som gjør det, vil det alltid være håp for samfunnet, for det er slik som du skriver i dette innlegget: – ”Vi skylder alt på samfunnet, men vi glemmer helt at vi er samfunnet”.
Du ser (som vanlig) helt skjønn ut og jeg setter sånn pris på å lese bloggen din med de fine tanker du deler med oss! <3 Håper du og lille Leo har det fint. <3
Mange gode klemmer til dere begge! <3 :-))
Hei Jessica 🙂
Leste intervjuet med deg i ØP i dag, og festet meg ved ditt ønske om keisersnitt p.g.a. fødselsangst.
Ikke sikkert du er interessert i å høre min mening om dette- men jeg vil gjerne dele mine erfaringer med deg.
Jeg har hatt to fødsler.Den første var komplisert da barnet kom i seteleie (med rumpa først).Den andre fødselen var et planlagt keisersnitt.Ikke selvvalgt- men bestemt av legene fordi barnet av medisinske årsaker ikke ville tåle en vaginal fødsel.
Til tross for at fødsel nr.1 var komplisert ville jeg absolutt foretrukket å føde vaginalt i fødsel.2 om jeg kunne.Det planlagte keisersnittet(operasjonssåret) ga meg smerter i mange måneder etterpå- og mange nerver blir skåret over- slik at man mister mye av “følelsen” i underlivet for alltid….Det er er veldig negativ konsekvens som man har med seg resten av livet….De fleste har nok angst for å skulle føde, men husk;det er en naturlig prosess som kroppen er skapt for.Lykke til fremover <3
Hei! Leste artikkelen om deg i Op.no. Må si jeg er imponert over hvor voksent og modent du tenker. Å få et barn er en fantastisk begivenhet i livet. Du kan være stolt av at du ikke lot deg presse til å ta vekk barnet. Lykke til med svangerskapet og foreldretilværelsen!
Et utrolig viktig tema du tar opp! Heldigvis finnes det fortsatt mennesker som tror på indre verdier, de er bare litt vanskeligere og finne.. Og heldigvis er dette noe vi kan gjøre noe med! Alle må starte med seg selv. ” bli det du vil se i verden” <3 Ønsker deg en fantastisk kveld! Skinn som den stjernen du er 🙂
Bra skrevet!