God formiddag alle flotte lesere ♥
Fra i dag av er jeg offisielt høygravid, og det er nå kun 40 dager igjen til termindatoen.
Men enda kortere er det til vi skal få møte vår lille, og det gleder vi oss selvsagt masse til. Svangerskapet mitt (som jeg også har rukket å klage litt over her inne) har vært veldig innholdsrikt, om jeg kan si det slikt. Og det er (forhåpentligvis!) lenge til jeg skal gå gravid igjen. Merkelig det der, for noen dager siden drømte jeg nemlig at jeg hadde blitt gravid igjen. At jeg tok graviditetstest og at den viste positivt, enda jeg ikke var ferdig med det forrige svangerskapet..?
En alt for stor del av svangerskapet er fullført, og som jeg allerede har nevnt i et par innlegg, så føler jeg at tiden raser fra meg. Noe som også er ganske merkelig, for jeg har hele tiden synes at tiden har gått så alt for treigt, og nå går den plutselig alt for fort.
Med tiden har jeg også begynt å bekymre meg mer. Tenk at jeg har gått gravid i nærmere 8 måneder nå? Kommer han til å være frisk? Har jeg vært nøye nok med å ta vitamintilskuddene mine? Har jeg spist sunt nok? Deretter sitter jeg igjen med et snev av dårlig samvittighet fordi jeg drakk to glass med cola i går. Cola light da, om det gjør saken noe bedre.
Jeg har også en del mer overfladiske spørsmål som jeg gleder meg til å få svar på. Hvem kommer han til å ligne mest på? Hvilken hårfarge får han? Hvordan vil kroppen min se ut etter alle disse månedene? Og sist, men ikke minst, hvordan vil det bli å se kroppen min “vanlig” igjen?
Jeg føler meg heldig som har et så stort og støttende nettverk rundt meg. Jeg tror aldri i verden jeg hadde klart dette hadde det ikke vært for familie, venner og selvsagt Fredrik. Jeg føler meg heldig som kan si “Nei, for jeg blir ikke alenemor” til de som skriver “Enda en ung gravid alenemor..” i kommentarfeltet. Jeg gleder meg sånn til fremtiden som foreldre til en liten gutt med Fredrik. (Jepp, det føles fortsatt like surrealistisk å skrive det ned) Og jeg gleder meg sånn til å vise dere hvordan reisen min (vår) videre skal bli ♥ Nå skal jeg starte på lunsj til Fredrik kommer hjem, så snakkes vi!
Del gjerne
Veldig fint innlegg : )
Trude Myhre: tusen takk 🙂
så fint inlegg flink til å skrive du <3
Hvis du vil kan du titte på min profil også
sharonrenee: Så koselig! tusen takk 🙂 skal ta meg en tur innom!
Hei! Første gang jeg er inne på bloggen din, og jeg ville gjerne legge igjen en kommentar. For selv om jeg er skeptisk til at altfor unge mennesker får barn, virker det som du skal kunne klare deg helt greit – ikke minst fordi du er i et stabilt forhold. I bunn og grunn handler det jo ikke om alder, men om man er klar for det ansvaret man har som forelder. Jeg, som er flere år eldre enn deg selv, er ikke klar for det ansvaret. Du virker moden og bevisst, og det liker jeg. Men uansett, jeg ønsker dere masse lykke til, og takk for at du deler!
Ida: Hei Ida! Så koselig at du tok deg tid til å besøke bloggen min, og å legge igjen en kommentar. Jeg er helt enig med deg, man må se an individet – og ikke alderen. Kjempe hyggelig!
Tusen takk 🙂
Hei! Leser bloggen din ofte, så koselig og lese om svangerskapet ditt og hvordan du takler alt!
Kjenner deg ikke, men stolt av deg!
Er selv ung mor (litt eldre enn deg, 18) med en sønn på snart 3 måneder <3
Du har masse og glede deg til for og si det sånn! Alle de slitsomme nettene eller dagene er virkelig verdt det når du ser hvor fantastisk sønnen din er!
Masse lykke til med morsrollen, tror du vil klare det med glans 🙂
så fint innlegg :))
Utrolig fint innlegg 🙂
Følger bloggen din å er inne på den hver dag å leser :).
Gleder meg til å følge deg videre og gleder meg til å høre hvordan du har det når lille mann kommer :).
Ha en fin dag videre :).
kan jeg få sende deg ett spørsmål ?? jeg kan først innromme at jeg ikke har lest denne bloggen så lenge men det er en jeg skal følge lenge men her er spørsmålet … skal du ha keisersnitt eller vanlig fødsel??
jannicke: jeg skal ha planlagt keisersnitt 🙂 ha en fin kveld!
Caroline: tusen takk 🙂
Gratulerer! 😀
Emilie: tusen takk, Emilie! 🙂
Kan du lage vidioer ? 🙂
Rikke: Hei rikke! Nei, det tror jeg ikke, hvert fall ikke enda 🙂 men hyggelig at du ønsker det, så får vi se med tiden!
Ønsker deg lykke til med den lille gutten som snart kommer! 🙂
Jeg håper du ikke tar dette veldig personlig, men mer som et kritisk syn på slike blogger generelt. Jeg undrer meg over en ting siden du (og mange andre) tross alt legger ut så mye om livet ditt på en offentlig blogg. Selv om du skriver en del om at du har bloggen for å vise andre at man kan klare foreldrerollen som ung osv osv – så må jeg må likevel stille spørsmål ved hvorfor du absolutt må lage en blogg? Personlig syns jeg det svekker troverdigheten til unge mødre i forhold til modenhet og intensjon. Det er nok av blogger der ute om unge mødre som har samme “budskapet” som deg. Hvorfor er man nødt til å kringkaste alt dette offentlig for å “bevise” at man klarer det? Er det om å gjøre å oppnå status eller å bli den nye “topp-mamma-bloggeren” som tjener penger på bloggen sin? Virker som mange gjemmer seg bak blant annet argumentene; koselig å se tilbake til senere, samt “budskapet”. Regner med du forstår spørsmålet og undringen min 🙂 Som sagt, ønsker deg masse lykke til – og tviler ikke på at det går bra 🙂
Anonym: Hei Anonym! Skjønner selvsagt at du lurer på dette, skal prøve å svare deg så godt og riktig jeg kan.
Hvorfor jeg må lage blogg? Nei, altså, jeg følte selv jeg hadde en historie som var litt utenom det vanlige. Litt annerledes. Hvis du har lest innlegget mitt “16 OG GRAVID” forklarer jeg den litt nærmere. Jeg blogger ikke hovedsaklig for å vise alle at “dette får jeg til” men fordi jeg så sterkt ønsker å hjelpe andre, fordi jeg vet hvor mye det hadde hjulpet meg å lese om andre som har vært igjennom det jeg har vært gjennom.
I min situasjon ønsket ikke barnefar barnet (dette er jo i seg selv vanlig), men han sa alltid at han ville være hos meg uansett. Han hadde aldri i livet forlatt meg alene med barn, selv om det var uønsket fra hans side. Alle følelsene rundt det å føle seg presset av sin nærmeste, av de fleste rundt deg også, til å ta abort, og allikevel ta beslutningen basert på hva man selv føler er riktig. Jeg ønsker å oppmuntre unge gravide til å gjøre nettopp det jeg gjorde, å ta en beslutning på hva man selv føler er riktig, fordi jeg tror (Vet, har snakket med så mange) som angrer seg den dag i dag fordi de lot seg presse. Jeg tror jeg kan hjelpe mange med historien min, og det er først når man har hatt det så vondt selv at man ønsker å hjelpe andre for å forhindre at dette skjer andre enn deg selv. Jeg kan selvsagt ikke forhindre andre mennesker i å bli gravide, men jeg føler jeg kan hjelpe mange med å dele historien min, gi håp og inspirasjon til de som måtte befinne seg i situasjonen jeg befant meg i. For det var ikke lett, men så verdt det.
Jeg legger absolutt ikke skjul på at jeg liker å blogge, men det er jo ikke mest derfor jeg blogger. Ingenting gjør meg mer glad enn å høre fra leserene mine (på blant annet mail) at jeg har hjulpet dem, inspirert dem, til å ta et valg totalt uavhengig av hva andre måtte mene.
Håper du fikk et svar du kan si deg fornøyd med. Jeg hadde absolutt ikke hatt noen problem med å innrømme det dersom jeg blogget simpelthen fordi jeg bare ønsket det, men det er ikke slik for meg. Og skjønner veldig godt spørsmålet ditt, og nysgjerrigheten! 🙂
Jessica
Takk for svar! Jeg er og forblir nok kritisk til slike blogger, men forstår hva du vil frem til 🙂 Og all ære til alle som trosser motstand og tar valg for seg selv.
hei, jeg er bare et par år eldre enn deg og fikk min lille for bare 1,5 mnd siden. vet det kan være et slit og ikke alltid lett for andre som ikke har vært der selv å forstå eller ønsker å prate om alt.
tenkte å si at om du vil kan vi prate, du har mye i vente 😛 isåfall kan du kommentere under, så kan jeg kontakte deg på fb 😉
Jeg husker jeg var redd for at babyen i magen plutselig var en annens baby enn vår, at han skulle ha en annen hudfarge enn oss å at han plutselig skulle ha en annen pappa! Enda jeg visste at det ikke var mulig. Haha:D Drømte om det veldig ofte faktisk. Også drømte jeg at gutten i magen var et dyr.. Mange merkelige ting gravide går å grubler på altså?
Og kroppen? Den blir omtrent som før, man må bare gi den tid:) Masse lykke til! Og tiden den flyr enda raskere når babyen blir født. Nyt den siste tiden:)
Lykke til med de neste dagene som høygravid! Masse lykke til ja! Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for litt cola! En mor som har det bra er gull verdt.
You go girl!! Gleder meg til å følge reisen din 🙂
Du er nydelig som høygravid! 🙂 Her skal jeg følge med!
sarahsdiary: ååh, tusen takk! 🙂
Så koselig at du vil det!
Mamma er i bladet du har der! “Henriette kunne født på joggeturen” elns😊