DEN VONDE TIDEN

I dag tenkte jeg å skrive litt om reaksjoner rundt graviditeten og graviditeten i seg selv, og selvfølgelig mine tanker rundt dette, ettersom dette er noe mange ønsker å høre mer om. Jeg synes selv jeg har snakket meg litt ferdig rundt reaksjoner og graviditeten, men siden dette er noe såpass mange av dere ønsker å lese mer om så skriver jeg mer enn gjerne enda litt til om det. Hele historien min kan dere som tidligere skrevet lese HER. Ettersom jeg stadig får nye lesere, tenkte jeg at jeg også kunne skrive litt om hvordan jeg ser tilbake på den tiden nå.

Jeg var gravid, hadde bestemt meg for å beholde, og jeg visste at det neste jeg måtte gjøre var å fortelle de nærmeste nyheten. Før eller senere ville de få vite det, og jeg ønsket at alle som betydde noe for meg skulle høre det fra meg, og ikke fra eventuelle rykter. Jeg visste hvordan det ville bli dersom jeg lot være å gå ut med det, så derfor postet jeg en status på Facebook. På den måten kunne alle få vite. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg tror oppriktig på at det er mye av grunnen til at rykter ikke gikk. Snakk ble det uansett, det visste jeg. Så da følte jeg det var bedre at alle fikk vite det fra meg, og ikke minst få vite sannheten. Jeg vil da mye heller at noen skal snakke stygt om meg på grunn av sannheten, enn at de snakker stygt om meg for rykter som ikke en gang stemmer. Jeg legger ikke skjul på at jeg i starten var redd for reaksjoner, redd for hva folk ville si – og tro, forsåvidt. Og det tror jeg også er en helt naturlig reaksjon. Men jeg visste også når jeg tok valget at dette fulgte med. 

Mamma har vært min største støttespiller gjennom det hele, og jeg bare merker ved alt hvor mye jeg ønsker å være som henne. Støttende uansett, uavhengig av situasjonen, for det er det familie er. Jeg hadde nok ikke følt at jeg hadde hatt en familie dersom de ga meg et ultimatum. For jo, det skjer faktisk at unge gravide (og da spesielt like unge som meg) blir kastet ut hjemmefra. Og da sitter jeg igjen litt som et spørsmålstegn, skal ikke familie støtte uansett? Være der uansett? Er ikke familie det ene du skal kunne regne med uansett?

Hva skal man gjøre? Tvinge datteren sin gjennom en abort? Tvinge datteren sin til å beholde et barn hun ikke ønsker? Jeg er bare uendelig takknemlig for at jeg aldri møtte ord som “Du vet hva du har å gjøre” eller “Det eller det blir ikke aktuelt”

Vennene mine ble selvsagt sjokkerte. Noen av dem trodde jeg spøkte når jeg endelig fikk sagt det. Jeg husker også jeg skalv når jeg snakket med dem, og jeg ser nå at det var fullstendig uten grunn. Men man blir jo ekstremt usikker på både seg selv og de rundt seg når man havner i en slik situasjon. Jeg føler ikke at vennene mine ser noe annerledes på meg enn hva de har gjort tidligere, selv om vi er i totalt forskjellige livssituasjoner. Resten av familien min har vært støttende fra dagen jeg bestemte meg for å beholde, selv om pappa til tider ikke helt har likt tanken på at datteren hans på 16 skal få et barn, så har alle akseptert situasjonen, og alle er villige til å hjelpe meg og støtte meg i valget jeg har tatt. Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg, og mer takknemlig kunne jeg ikke vært.

Jeg har skrevet tidligere at jeg følte meg presset til abort, og det gjorde jeg også. Ikke nødvendigvis på den måten at absolutt alle rundt meg mente at abort var det riktige å gjøre, men fordi mange på en måte forventet at det var det jeg skulle gjøre, og at det var det som var det riktige for meg. Det er vondt, trist, men kanskje aller mest tungt, å tenke på hvordan jeg følte det slik. Ingen burde gjøre det.

Jeg er heldig som har funnet meg en god kjæreste, og en like god far til barnet mitt. Forholdet har til tider vært turbulent, men det har aldri vært slik at vi har vært sikre på at vi skal gå fra hverandre, og det tror jeg viser hvor langt vi er villige til gå for å få alt til å fungere. Å stå opp mot din nærmeste og tørre å gå din egen vei har heller ikke vært lett, ettersom jeg bestemte meg for å beholde til tross for at Fredrik i begynnelsen ikke ønsket barnet. For Fredrik reagerte ikke med sinne når jeg sa jeg var gravid, men heller sjokk og en følelse av å ikke bli hørt. Og det forstår jeg, og det forsto jeg alltid – men dette er som tidligere sagt et valg man må basere på man selv føler er riktig. Jeg var nok ikke rettferdig som ikke tok hensyn til hva Fredrik ønsket, men så ville det heller aldri vært rettferdig mot meg selv (og barnet i magen) å gjøre noe jeg ikke ønsket overhode, og å ikke lytte til mine egne følelser når den eventuelle aborten skulle bli gjort i min kropp.

Fredrik elsker meg, og jeg elsker han, og vi elsker begge Leo. Klissete og klisjé, jeg vet. Men vi kunne faktisk ikke hatt det bedre slik ting er i dag, så jeg sitter absolutt igjen med følelse av å ha tatt det rette valget.  Jeg vet hva statistikken sier, ekstremt mange som blir foreldre i ung alder går fra hverandre, men uansett hva fremtiden bringer er dette det jeg ønsket å gjøre når jeg havnet i situasjonen, og det vil det nok være uavhengig av om vi gjør det slutt eller ikke. Man vet jo uansett aldri 100% om forholdet tåler et barn, 40 år eller 16 år. Jeg ser selvsagt helt tydelig at mer etablerte mennesker som har vært sammen lenger har større sjanse for å holde ut enn jeg og Fredrik, men vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å holde sammen. Og vi håper selvsagt at vi er en av de få som klarer det!

Bilde av meg og Fredrik ♥ Mange av leserne mine som har lurt på om jeg kunne poste bilde av oss to!

Litt av grunnen til at jeg også skriver dette innlegget er at jeg har fått henvendelser fra lesere som mener at det ser så fint ut å være meg. Det ser så fint ut å være gravid som 16-åring. Og ja, per nå er det fantastisk å være meg, men det har ikke alltid vært sånn. Og veien hit har vært lang og tung, og jeg ønsker ikke å fremstille graviditeten jeg har gått igjennom som 16-åring som perfekt. Det har aldri vært perfekt, og det har aldri vært enkelt. Før til kanskje nå, hvor jeg takler alt så mye bedre og kan se tilbake på den vonde tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere, og at hele situasjonen, avhengig av hvor vondt og vanskelig det har vært, har lært meg så masse. 

Del gjerne innlegget mitt videre ♥

17 kommentarer
    1. Du virker som en utrolig tøff jente og jeg er glad på deres vegne! Er så utrolig spennende å følge bloggen din, og jeg gleder meg til å følge dere videre <3

    2. Hvorfor ser du alltid ned på magen din på bilder? Du er jo så fin når du ser opp og smiler😊 du er kjempe sterk, tror Leo blir verdens fineste unge❤️ Stå på videre😄

    3. du er utrolig sterk til å være såå ung,, jeg ble gravid som 14 åring, og valgte å ta abort samme dagen før det ble til noe.. ikke følte jeg vil ha unge ,, men jeg var ikke mentalt klar for en beby.
      du er utrolig tøff og mange er stolte av deg, selv meg <3 stå på videre, ikke lenge igjen nå <3

    4. For meg har jeg instillingen at “barn skal ikke ha barn” så altså må du vokse fort bli voksen om du bestemmer deg for å få en illeluktende, bråkete liten sak. Det er noe jeg VET veldig få på din alder klarer, jegvet ikke med deg – jeg kjenner deg jo ikke.
      Men en av mine bestevenninder som nå blir 19 om et par mnd, fikk en litwn gutt for en måneds tid siden. Alt virket bra med henne å barnefaren, de var begge bestemte på å beholde og alt virket fint. Mwn nå for bare et par dager siden ble d slutt, alt var perfekt de første ukene etter fødsel, men en mnd og alt er langt fra bra. Hun flytter hjem i første omgang liksom.. ville bare si det, at selv om alt er bare lykke og glede nå forblir d ikke nødvendigvis slik.
      Men nyt den tiden det går bra. Den kan forsvinne lenge før du forventer d. Og husk i værste fall er d fortsatt mulig å gi vekk ungen, er også noe som gjør du gir han vekk men har kontakt med ham likevel.. bare sier d så du vet d om du sku skifte mening. Ikke for å endre på noe av d du selv vil, jeg vil bare informere og ønskedeg masse masse lykke til.

    5. pinkie toxic: Hei pinkie toxic!

      Helt greit at du ikke synes barn skal få barn. Men vil absolutt råde deg til å tenke over at en 30 åring kan være like moden som en 16åring, slett ikke samme livserfaringen, men absolutt modenheten det kreves for å ta hånd om et barn. Det finnes da ekstremt mange eldre mødre som ikke klarer å ta vare på barnet sitt, men vi legger jo ikke alle dem under samme kam, så hvorfor gjøre det med yngre mødre?

      Så trist at det gikk slik for venninnen din. Men husk på at dette har ingen verdens ting med meg å gjøre. Uansett om jeg og Fredrik ville gjort det slutt føler jeg at jeg har tatt det riktige valget med å beholde barnet i magen, og det står jeg ved.

      Synes faktisk det er ufordragelig av deg å “minne” meg på at jeg fortsatt kan gi bort barnet mitt. Som du selv skriver her, du kjenner meg jo ikke? Du kan ikke vite hvordan jeg eller andre unge mødre vil takle morsrollen kun fordi du kjenner noen som ikke kan.

      Det blir ikke aktuelt å gi fra meg barnet mitt, og det vil det aldri bli heller.

      Jessica

    6. Ble ekstremt provosert av hvordan du, pinkie toxic ordlegger deg. Illeluktende liten sak…. her er det snakk om et menneske, et lite barn. Dessverre er det så mye fordommer knyttet til unge mødre. Ble selv gravid som 17 åring, og angrer absolutt ikke. Lykke til Jessica og Fredrik! Dere har en spennende, krevende og minnerik tid i vente. Fortsatt fin kveld!

    7. Joda, du klarer helt sikkert å ta vare på ungen din, men slik du fremstiller ting oppfordrer du nesten 16 åringer til å bli gravide! og det er LANGT fra alle som ville klart å ta vare på barnet! du lager norsk 16 & pregnant trend. tenk litt over at leserne dine blir påvirket av deg, som du selv skriver , “de sier det virker som jeg har det så fint”

    8. Anonym: Hei!

      Jeg er veldig tydelig på at jeg ikke oppfordrer noen til å bli gravide i ung alder kun fordi jeg ble det selv på prevensjon. Jeg er åpen om hvordan det er gjennom bloggen, og legger stor vekt på at jeg ønsker at alle som havner i denne situasjonen skal tenke selv, og finne ut hva som er mest riktig for DEM. Dermed oppfordrer jeg verken til å ta abort om de skulle bli gravide, eller å bli gravide med vilje.

      Jeg kan ikke noe for hvordan alle andre tolker alt jeg skriver på bloggen. Jeg kan kun sørge for hvordan jeg ønsker å fremstille meg selv og situasjonen jeg er i, og jeg føler selv (og om du ikke er enig, ta en titt i arkivet) at jeg får fremstilt situasjonen min akkurat som den er; tøff og vanskelig. Det at jeg nevner at jeg endelig har det ganske bra i slutten av svangerskapet vil ikke nødvendigvis si at jeg oppfordrer alle til å ta den samme veien som jeg gjorde.

    9. Pinkie Toxic: wow, jeg kjenner jeg blir fryktelig provosert, sint og ekstremt fortvila over at det finnes sånne uvitende, tragiske figurer som deg!
      Du har jo ikke peil på hva du prater om!
      Om din venninne er like uvitende og umoden som deg, er det jaggu ikke rart i noe forhold ikke varte for henne! Og ettersom du skriver at det fortsatt er mulig å få gitt bort ungen, regner jeg med det er det venninna di har gjort! Og med sånne oppmuntrende og fornuftige sjeler som deg i livet, er det kanskje godt om hun har gjort det!!!???
      Til Mamma som 16: lykke til videre i livet med et lite nurk! Han/hun kommer til å berike livet ditt, og du kommer til å klare det kjempefint!! 😊

    10. Ønsker dere masse lykke til! Er helt sikker på at Leo blir helt nydelig, det ser man jo på foreldrene!:) Er selv 16, og det er helt klart at et barn ville snudd livet opp ned, men helt klart til det positive. Dere får det sikkert kjempefint:)))

    11. Jeg ble selv mamma som 19åring å angrer ikke et sekund:) om bare barnevernet kunne holt seg unna oss.. ta gjerne en titt på bloggen min 🙂 skriver om hverdagen vår som unge foreldre 🙂 lykke til 🙂

    12. Hei! Fin blogg! 😀
      Jeg er i gang med å bygge opp mitt eget foretak, og ser nå etter nye kollegaer. Jeg søker motiverte og positive mennesker som ønsker en forandring i sin hverdag. Nye utfordringer, fleksible dager, personlig utvikling og på sikt veldig gode økonomiske betingelser. Har du lyst til å se litt nærmere på hva jeg jobber med? Hvem vet, kanskje du er min neste kollega, men hvis det ikke er noe for deg så kjenner du kanskje noen som ønsker en forandring i sin hverdag? Send meg en uforpliktende mail om du vil ha mer informasjon! 🙂

    13. Elsker bloggen og ærligheten din! Ønsker deg masse lykke med mamma livet. Barn er en fantastisk skapning og tror du kommer til å bli en super mamma! Du har vist hele veien hvor sterk du er under vanskelig situasjoner! Er selv tante til 5 små Barn og er helt fantastisk å se dem vokse og utvikle seg, når de begynner å krabbe, gå, snakke og tulle med deg. Så uansett hvor slitsomt, vanskelig det blir å oppfostre et barn i en så ung alder så vil alle dine vanskelig situasjoner være verdt når du ser ditt eget barn har det bra og utvikle seg og bli en sikkelig sjarmtroll 🙂 igjen masse lykketil og gleder meg masse til å følge dere videre med lille gutt i huset ❤️ Stå på du er virkelig en sterk jente!!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg