EN FANTASTISK REISE

Jeg husker jeg fikk spørsmål på ultralyden i uke 9 om jeg ønsket å se embroyet eller ikke. “Ja, det vil jeg” husker jeg at jeg sa. Og det angrer jeg ikke et sekund på, for det var nemlig etter denne ultralyden at ting begynte å gå opp for meg. At jeg forsto hva jeg bar på. Og i ettertid har jeg tenkt mye over dette spørsmålet. Hvorfor skulle jeg ikke se embryoet? Skulle jeg la være å se det fordi da ville det være “enklere” (misforstå meg rett) å gjennomgå en provosert abort? Og i så fall, er det riktig å bare la være å se virkeligheten? Skal man skjermes for virkeligheten fordi det kan vekke følelser man ikke ønsker å vekke? For all del, jeg er absolutt ingen abortmotstander. Langt der i fra, men dette reagerte jeg på.

Tiden gikk, og magen vokste. Babyen ble større for hver uke som gikk, og situasjonen var fortsatt vanskelig å fatte. Tenk at jeg og Fredrik skulle bli foreldre? Det kunne jo ikke stemme. Foreldre heter det jo. “For eldre“. Og jeg er jo kun 16 år?

Mini Leo i uke 9 ♥

 

16 uker og 4 dager var jeg når jeg kjente de første sparkene. “Jeg” var ekstremt tidlig ute, både leste og ble jeg fortalt. Jeg husker jeg skvatt til de første gangene det skjedde, og siden det fortsatt var rimelig nytt og ikke særlig synelig enda, ble jeg på en måte minnet litt på at det faktisk var noen der inne hver gang det skjedde. Nå har sparkingen, som forøvrig er gått over til romsteringer, blitt noe jeg er helt avhengig av for å ikke være bekymret. Herregud så rart det må være å ikke ha noen som sparker deg i ribbeina helt plutselig lenger?

 

24 oktober 2014 Fant vi ut at den lille vi hele tiden hadde kalt for “Jenna” faktisk viste seg å være en gutt. Det var så ubeskrivelig koselig å se han ordentlig på skjermen! Jeg og Fredrik var så ekstremt spente på denne dagen, og den levde absolutt opp til forventningene våre. Jeg savner egentlig litt spenningen før denne dagen! Neste gang jeg eventuelt skal være gravid vil jeg ikke vite kjønnet, for da kan jeg ha denne spenningsfølelsen hele svangerskapet.

24 november var også en viktig dato for meg. Etter denne dagen ville nemlig Leo bli forsøkt reddet dersom han bestemte seg for å komme ut. Jeg var faktisk ekstremt bekymret for at han skulle det, og nevnte det til og med gjentatte ganger her inne på bloggen at jeg var helt sikker på at han kom ut i god tid før termin. Vel.. Så sitter jeg her da, i uke 38. Men mulig det stemmer allikevel, om han kommer i løpet av de nærmeste dagene? Får håpe det!

 

1 januar flyttet vi inn i det som skal bli Leo sitt første hjem, altså her vi bor nå. Jeg er blitt så glad i leligheten vår allerede, og jeg er så takknemlig for at vi kan gi sønnen vår et så fint og trygt bosted, med trygge og gode vekstvilkår og foreldre som vil gjøre alt for han. Her får han absolutt alt han har behov for, og enda mer til. Jeg har faktisk kjent en del på hvor mye det betyr at jeg (og Fredrik, selvsagt!) kan gi ham alt han trenger, og hvor heldig vi føler oss som kan det. Det gjør meg vondt å tenke på hvordan andre unge (ikke nødvendigvis unge engang) jenter har det i andre deler av verden. Hvordan de knapt har et hjem selv og plutselig må ha plass til en liten til. Man setter så mye mer pris på de små tingene her i livet om man tenker sånn. Det minste vi kan gjøre er å sette pris på det, og jeg og Fredrik er heldigvis veldig bevisste på dette.

Jeg husker dessverre ikke datoen på akkurat dette, men jeg ville så gjerne få det med i innlegget mitt. Det har også vært noe av det som har satt spor i meg i løpet av graviditeten, og da følte jeg at det var helt på sin plass at jeg fikk det med på et vis. Jeg fikk nemlig en kommentar av en dame som ønsket meg masse lykke til og som fortalte meg at hun var en av de kvinnene som ikke kunne få barn. Her i Norge finnes det faktisk enkelte mennesker som bruker abort som en prevensjonsmetode, og så er det kvinner som på den andre siden må bruke livet sitt på å akseptere at de aldri vil kunne bli mamma. Det river på innsiden, hvert fall for meg. 

Og misforstå meg rett, jeg mener på ingen måte at man aldri skal kunne ta abort siden det finnes mennesker som ikke kan få barn – det blir jo som å si at man ikke kan klage over at man har det vondt, siden det alltid er noen som har det verre. Men allikevel tror jeg vi alle trenger å høre slike ting i blant, for det setter virkelig ting i perspektiv. Jeg føler meg så heldig, og jeg skulle så gjerne ønske det var noe jeg kunne gjøre for at verden ble mer rettferdig.

Jeg føler meg også forferdelig heldig som har fått oppleve bare det å gå gravid. Ikke bare fordi det finnes mennesker som aldri vil kunne oppleve det, men også fordi det faktisk er noe helt unikt. Til tross for strekkmerker, et par (tja, noen-og-tyve) kilo, humørsvingninger, og ja, listen er i grunn endeløs, så har alt vært så ekstremt verdt det. Og det sier jeg allerede før jeg har møtt den lille. Tenk at noen man aldri har møtt før kan bety så utrolig masse?

11 kommentarer
    1. Jeg fant ikke noe sted som passet å skrive dette, så jeg skriver det under dette innlegget:-)
      Jeg vil bare fortelle deg noe jeg skulle ønske jeg hadde hørt da min var liten baby:-) men når du ammer/gi flaske, så legg vekk alt av mobil og kamera, det er så viktig for barn å få en trygghetsfølese og derfor er det så viktig å få god øyekontakt/kontakt mens man ammer. Om ikke barnet føler at det får kontakt/øyekontakt med spesielt mor vil det oppleve å få en indre stress, og da vil barnet til slutt tilpasse seg situasjonen og unngå atferd som får det til å bli stresset/sint/lei osv.
      Det var veldig mye og vet ikke om det ble forståelig! Men jeg håper du forstår hvor jeg vil med dette:-P

    2. Anonym: Hei du! 🙂 så hyggelig at du la igjen en kommentar.

      Dette snakket faktisk jeg og jordmoren på sykehuset om sammen! Det er kjempe viktig, og jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å skrive det til meg, til tross for at jeg allerede visste det. Det er så mye kameraer, iPhoner og alt mulig rart i dagens samfunn, så dette skal jeg absolutt være obs på!!

    3. Jeg elsket å gå gravid på mange måter, eneste negative var komplikasjonene. Men noe av det beste med det hele er når den lille endelig ligger der på brystet ditt og stirrer deg dypt inn i øynene og vet at det er her han hører til og det er du som er mammaen hans. Husker jeg strigråt selv da jeg opplevde det, og skulle ønske at flere mennesker kunne fått gleden av å oppleve det, for det er virkelig en følelse uten like!! <3

    4. Jeg er selv gravid i femte måned og skråsikker på at han kommer lenge før termindato! Hvorfor jeg tenker sånn aner jeg ikke, jeg er nok bare veldig bekymret for det da jeg vet at sannsynligheten for å overleve er så liten så tidlig. Har nedtelling til han vil være trygg om han hadde bestemt seg for å komme før – og de gulrøttene å gå etter er jammen gode å ha 🙂 Hadde ingenting skjedd i løpet av alle ni månedene så tror jeg det hadde vært ni laange måneder! Veldig gøy å lese om de ulike datoene dine, rabler selv ned kort når noe skjer 🙂
      Ønsker deg alt godt den kommende tiden, oppdaterer stadig bloggen din for å se om en fødsel har funnet sted. 🙂

    5. Ja du er heldig. Det er alle de som ikke mister. Trodde aldri selv at jeg skulle miste, da jeg selv har et barn på 4år. Så feil kunne jeg ta… Nå er det knappe fem dager siden jeg opplevde å miste og jeg er fremdels knust innvendig. Mange sier at jeg ikke var så langt på vei og blabla. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg ønsket dette barnet!
      Du får ha lykke til! Er en fantastisk opplevelse å bære frem et barn, føde dette barnet og ta vare på det. Tungt men verdt det! <3

    6. Å si at folk bruker abort som prevansjonsmåte blir helt feil! Det er ingen som bruker abort på samme måte som en angrepille, at de er uforsiktige også tar de abort (opp til flere ganger) dersom det går galt.
      Jeg tror de aller fleste som tar abort har vært som deg. Unge jenter som går på prevensjon, men som dessverre var uheldige. Da bruker de ikke abort som prevensjonsmiddel, men som en nødløsning når ting gikk galt selvom de prøvde å få det til å ikke skje. Det er ikke alle som er like tøffe eller som i det hele tatt har mulighet til å ta det valget du tok. Jeg vet med meg selv at jeg hadde tatt abort om jeg hadde vært uheldig nå og blitt gravid selv om jeg bruker p-piller, fordi jeg ikke hadde klart å gi barnet den kjærligheten det trenger og fortjener, fordi det hadde vært uønsket fra min side. Det er ikke urettferdig at jeg har mulighet til å ta det valget selv om andre ønsker seg barn men ikke kan få det, fordi forskjellen ligger i at hos henne hadde barnet hatt to foreldre som ønsket seg barnet og som faktisk vil gi det all kjærligheten det trenger + mer. Det er ikke vanskelig å se at mitt barn ikke hadde fått en god oppvekst i de forholdene jeg kan gi, er det vel?
      Som et voksent menneske som ikke kan få barn er jo adopsjon fullt mulig, det finnes så uendelig mange barn der ute i verden som trenger et hjem.

    7. Anonym: Hei!

      Du må ha misforstått kraftig? Jeg skriver ; “Og misforstå meg rett, jeg mener på ingen måte at man aldri skal kunne ta abort siden det finnes mennesker som ikke kan få barn – det blir jo som å si at man ikke kan klage over at man har det vondt, siden det alltid er noen som har det verre. Men allikevel tror jeg vi alle trenger å høre slike ting i blant, for det setter virkelig ting i perspektiv. Jeg føler meg så heldig, og jeg skulle så gjerne ønske det var noe jeg kunne gjøre for at verden ble mer rettferdig.”

      Sammendrag: Jeg skriver altså at jeg synes det er vondt å se at det finnes mennesker som bruker abort som en prevensjonmetode (for jo, det finnes) når det på den andre siden er kvinner som aldri kan få barn. MEN, som jeg også understreker; jeg mener på ingen måte at man aldri skal kunne ta abort kun fordi det finnes mennesker som ikke kan få barn. Setter stor pris på om du neste gang leser før du kommenterer, jeg er jo helt tydelig på dette i innlegget mitt, Anonym.

      Og igjen, jo, det er dessverre en haug av mennesker som bruker abort som en prevensjonsmetode. Du er naiv om du tror noe annet.

    8. Hei, jeg må si meg enig med anonym her. Å skrive at noen jenter bruker abort som prevensjonsmiddel er rett og slett tull, og et argument abortmotstandere gjerne bruker. Hvis ei jente har tatt abort flere ganger, betyr ikke det at hun bruker inngrepet som prevensjonsmetode.
      Jeg forstår valget ditt, og synes du takler ting veldig fint, men akkurat når du kommer inn på abort, blir du kanskje litt opptatt av å forsvare valget ditt, og ser kanskje ikke helt hva du skriver. Hvis det er idioter som angriper deg for å ikke ha tatt abort, skal du selvfølgelig forsvare deg, men ikke dra sinnet over mot uskyldige jenter som velger abort. Abort var ikke riktig valg for deg, men det er likevel riktig valg for tusenvis av andre jenter. Jeg vet at du ikke er motstander av abort, men måten du ordlegger deg på kan være provoserende og sårende.
      Hva mer vet du om den “haugen av mennesker som bruker abort som prevensjonsmetode”? Kjenner du noen som skryter av å ha tatt abort? Som synes abort er enklere enn å bruke kondom eller p-piller, og som månedlig tar seg en liten tur på abortklinikken for å bli kvitt den nye, irriterende celleklumpen? Vær forsiktig med slike utsagn, det er lite sannhet i dem og vi må ikke ukritisk bruke dem videre 🙂

    9. Anonym: Hei!

      Jeg håper du er klar over at du viser deg selv svært uvitende når du skriver kommentarer som dette. Jeg er HELT tydelig på at jeg mener alle jenter skal ta valg basert på hva de selv føler er riktig. Jeg er ingen abortmotstander, jeg forstår absolutt at noen velger abort – og er veldig takknemlig for at vi har denne muligheten i Norge. Jeg fatter ikke hvilket sinne du snakker om? Jeg tror du må ha misforstått innlegget kraftig?

      Og ja, jeg både kjenner og er bekjent med flere som ikke bruker prevensjon, og som heller tar seg en tur på abortklinikken i måneden. Du virker naiv som tror at dette faktisk ikke skjer, for det gjør det.

      Jeg har også snakket med sykepleiere (for jeg trodde heller ikke på at dette skjedde selv) og hun ene jeg snakket med kunne bekrefte at det var flere som kom gjentatte ganger for å gjennomføre abort, uten at de brukte prevensjon. De fortalte meg selvsagt ikke mer enn dette da det går på taushetsplikten.

      Jeg tror du burde lese innlegget om igjen, og gjerne kommentaren jeg skrev som svar til hun “andre” lenger ned her.

      Synes det er så dumt at dere bare ikke kan lese innlegget ordentlig før dere kommenterer.. Det er jo så mye enklere?

      Setter uansett pris på at du tok deg en tur innom bloggen min, og ønsker deg en fin søndag videre! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg