NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

Mye har skjedd på to uker!

Jeg har sett mye nytt, lært mye, kjent på følelser og tanker jeg aldri tidligere har kjent på, samt at jeg har hørt ting jeg aldri trodde min 18-år gamle kjæreste skulle si. Ja, som for eksempel “Jessica kjapp deg hit, han bæsja på meg!!!”

Det er rart å tenke på at det er 2 hele uker siden han kom til verden Jeg synes jo allerede det har gått fort? Jeg veksler mellom å ha lyst til å ha en liten baby for alltid, og det å tenke at det er helt OK at han blir større for hver dag som går. Allikevel har vi noen øyeblikk sammen når Leo sover og vi kikker på han, og en av oss sier “Herregud, tenk at han skal bli en voksen mann?” For det er jo helt ufattelig rart, er det ikke? At noe så lite skal bli noe så stort?

Når jeg gikk gravid ble jeg sånn ca hver bidige dag fortalt hvor mye av ungdomstiden jeg kom til å miste. Store deler av tiden forsto jeg ikke helt hva mange snakket om. Vel, nå gjør jeg det. Jeg kan ikke reise spontant til Gjøvik, eller til noen steder i det hele tatt. Alt må planlegges, Leo må ha alt han trenger, og jeg kommer i bakerste rekke, hvilket jeg for ordens skyld synes er helt på sin plass.

Det jeg allikevel ikke helt forstår, er hvordan noen kan mene at spontanitet, fest og alt det andre som følger med en normal ungdomstid, kan være viktigere for meg enn å gi barnet mitt det beste livet han kan få. Hvordan egoistiske gleder kan være avgjørende. Men det er meg, altså. Og jeg har forstått at det er langt fra mange som er av samme oppfatning.

Jeg tok forferdelig feil når jeg sa at jeg følte livet mitt ble snudd på hodet når jeg fant ut at jeg var gravid. Nei, for det er først nå jeg sakte men sikkert forstår at jeg har dette ansvaret for resten av livet. Jeg tror ikke en gang jeg fattet det når jeg så meg, en halvfeit veldig høygravid tenåringsjente med håret oppsatt og ekstreme ringer under øyene på grunn av den elendige søvnen, i speilet i uke 39 i svangerskapet. Du bare fatter det ikke. Ikke fatter jeg enda hvordan Leo fikk plass der inne heller, for den saks skyld..

Men en ting skal dere ha, dere som advarte meg om hvor mye jeg kom til å angre; dere tok selvsagt rett. For det er jo definitivt ikke slik at livet mitt har fått en ny betydning. En ny mening. Og at jeg er mer motivert enn noen gang til å oppnå noe i livet mitt, for om jeg tidligere ikke har hatt noe eller noen å oppnå noe for, har jeg det jo i hvert fall ikke nå. Mulig det er klisje de luxe, men du forstår det ikke før du har din egen i armene dine. Slik ble det for meg òg.

Jeg fyller forresten 17 år om ca 2 måneder, så da må vi vel straks i gang med nummer 2 da? Begynner jo tross alt å dra på årene!

15 kommentarer
    1. Hei!😊 Jessica, jeg er sikker på at du
      er den beste moren Leo😍💙 kunne
      tenkt seg. Du virker som en super mor
      for lille Leo😍💙 Jeg elsker din blogg.
      Leo😍💙 er heldig som har deg som
      mor. Du er kjempefin😍💜 Og det var
      et flott innlegg💬 Virkelig elsker din blogg💜

    2. Tror ikke folk mener du går glipp av festing, men mer å reise, studere, oppdage deg osv. Nesten alle som har studert sier det er den beste tiden i deres liv. Er nok ikke vill festing folk ser tilbake på! Mamma er jo uansett noe man kan bli frem til man er rundt 40år, så haster ikke akkurat..
      Kunne du skrevet et innlegg om de negative sidene? Ikke bare når det kommer til stress osv som alle mødre kjenner, men det som er negativt med å bli mor før man er ferdig med utdanning osv. Være litt reflekter og vise at du ser at det ikke er en ideel situasjon. Skjønner jo at du bare vil vise det positive, men viktig å ikke reklamere for å bli mor så ungt.
      Mener ikke dette som negativt! Synes du gjør en kjempebra jobb som mamma, og tror du klarer dette fint.

    3. Hei! Flott mor,far og ikke minst en flott liten gutt som ikke har gjort verden noe annet å sjarmere sine medmennesker:-) stå på og nyt livet som mamma! Du tok valget med og beholdet Leo,det skal du være stolt over. Alt dette slite er han verdt,det er jeg sikker på! Alle andres negative meninger skal dere ikke bry dere mye om! Viktigste er at dere elsker og passer på lille Leo:-) lykke til med foreldre rollen! Dette klarer dere:-)

    4. Altså, dette sier jeg ikke for å være slem, men barnet ditt er fortsatt nyfødt, og det kan være veldig vanskelig å se for seg hvordan livet blir når ungen blir større, og det kan hende at du o
      plutselig forandrer mening om ting og at du plutselig begynner å interesere deg for noe. Jeg fikk en sønn da jeg var 18 år, og han er nå ett og et halvt år, og jeg har plutselig begynt å interesere meg for politikk, og til og med meldt meg inn i ett politisk parti, noe jeg ALDRI trodde jeg skulle gjøre. Poenget mitt er at det er lurt å ha ett åpent sinn, og kanskje ikke være så rask med å uttale deg om ting som kan forandre seg fort 🙂 Uansett, veldig fin blogg, og supersøt gutt 🙂

    5. Hei, fine Jessica. For en utrolig velskapt og herlig sønn dere har fått. Gratulerer så mye til begge 2 💙 Ville egentlig bare si det at jeg har lest utallige mammablogger, og jeg må si at det er få som virker så flink og voksen som det du gjør. Du er fantastisk flink, og det er bare å stå på. Beundrer din vilje til å klare alt man selv vil. Håper dere får en fin uke, og at “alenemamma” rollen går glatt mellom 8 og 4 😉 det er jeg helt sikker på!! Klem

    6. Kom tilfeldigvis over bloggen din, og vil bare si; shit, du virker herlig! Tenkte mitt når jeg så bloggnavnet, men der tok jeg sannelig feil. Du fremstår som reflektert, ærlig og god, og jeg tror du er/blir en supermamma. Stå på!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg