Jeg ser bort på Fredrik som sitter med Leo på fanget før jeg forsiktig spør han “Du vil vel ha flere, Fredrik?” responsen var mildt sagt overveldende. “Jessica, er du gærn? Har du glemt alt? Værsågod om du vil spy i 6 måneder til altså. Be my guest” Fredrik så på meg med et blikk som sa, ja, akkurat det. “er du gærn?!”
Senere i uken stilte jeg samme spørsmål, men da var responsen noe annerledes. “Jada, vi må jo få en til. Om noen år!”
Merkelig hvor fort man glemmer, er det ikke? Jeg vet jo hvor ekstremt dårlig jeg var i store deler av svangerskapet, men allikevel vet jeg at jeg ønsker å få et til barn i løpet av livet mitt.
Mange klager på at de får spørsmål om når den neste kommer med en gang de har fått et barn. Jeg har heldigvis sluppet unna dette (mon tro det kan være på grunn av alderen min) men jeg har allikevel fått spørsmål om jeg ønsker å gi Leo søsken, og når det eventuelt skal skje.
Ja, for vi vil jo ha hvert fall en til! Men jeg håper jo at jeg rekker å gjøre ferdig utdannelsen først, selv om det ikke er verdens undergang om jeg ikke skulle få det til. Jeg klarer det jeg vil, og det vet tviler jeg ikke på et sekund.
Den største utfordringen som ville kommet om jeg mot all formodning skulle bli gravid igjen er jo hvor tøft det kommer til å bli med to stykker. Men misforstå meg rett her, jeg ønsker ikke å bli gravid før utdannelsen min er ferdig og jeg er en del eldre, men det er som jeg har skrevet tidligere; man vet aldri. Jeg hadde aldri planlagt å bli gravid når jeg akkurat hadde fylt 16 år heller, men her sitter jeg med verdens fineste lille gutt på fanget. Livet kommer ikke med noen bruksanvisning og jeg prøver bare å omfavne alle utfordringene som møter meg så godt det lar seg gjøre.
Fredrik vet at om jeg skulle bli gravid så er ikke abort et alternativ, av den enkle grunn at jeg kan leve med et barn til, men jeg ser ikke for meg at jeg kan leve med en abort. Så ærlig er jeg med meg selv, for det er det som er sannheten for meg, selv om den ikke nødvendigvis trenger å være sannheten for alle andre.
En ikke så alt for våken Leo!
Jeg vil ikke være så bastant at jeg sier at jeg absolutt ikke ville gjort det, for man vet aldri før man er i situasjonen selv, men jeg føler uansett at jeg kan si meg rimelig sikker på at jeg ikke ville tatt en abort. Som dere vet er jeg for abort, men dette handler jo i hovedsak om hva man klarer å leve med selv, og i mitt tilfelle vil jeg nok klare å leve mye bedre med et barn ekstra! ♥
Du er bare så fantastisk Jessica! Du er en så flott person med så sterke meninger. <3
Hehe, SOM jeg kjenner meg igjen! Var sinnsykt dårlig hele svangerskapet med både kvalme, rastløse ben som førte til total søvnløshet (måtte til slutt få sovemedisin, og ikke engang DET fungerte), bekkenløsning og det hele. Husker jeg gråt hver eneste dag fordi jeg var så sliten og lei, og sverget på at jeg ALDRI skulle bli gravid igjen. Like så etter keisersnittet, da skulle jeg i ALLE fall ikke gjøre det igjen. Men nå som lillemann har bikket ni måneder, veeeel… Det blir nok en til 😉
Du er en utrolig mamma Jessica!! Følger bloggen din hver einaste dag! <3