DET VERSTE DU KAN GJØRE

Jeg vil bruke stemmen min for det den er verdt gjennom bloggen, i og med at jeg er småbarnsforelder ønsker jeg å sette lys på noe jeg synes er fryktelig galt.

Hvordan ville du reagert om foreldrene dine fortalte deg at når du var liten (ja, faktisk nyfødt) så la de deg på eget rom, og dersom du gråt så lot de deg bare ligge der? At du gråt og gråt, men at ingen kom for å trøste deg? Såkalte “skrikekurer” blir flittig brukt i både USA og til og med, ja, hold dere fast, i NORGE. Det er ikke annet enn hårreisende og ekstremt bekymringsverdig.

Kan noen forklare meg hva dere foreldre som bruker denne metoden ønsker å oppnå? Er det å la babyen bli vant med å sove alene? Og er det i så fall verdt de psykiske skadene som dere risikerer å påføre barnet? For ikke å snakke om hvor umenneskelig det er å la sitt eget barn ligge å gråte så lenge at det til slutt sovner av ren utmattelse. Jeg er ikke rask med å dømme, slett ikke, men jeg lurer oppriktig talt på hva i alle dager som får dere til å gjøre noe slikt?

“Men jeg utførte skrikekur, og barnet mitt tok ikke skade av det” Tja.. det blir litt sånn “Moren min røyket under svangerskapet, men det har jo gått bra med meg!” Vel..  Du er en person, og forskning lyver ikke. Det vil alltid finnes unntak!

Og det er åpenbart forskjell på at et større barn sutrer ved legging, og ikke vil legge seg, og et lite barn. En baby.

 

Jeg har full forståelse for at nettene kan bli grusomt slitsomme. Jeg forstår det så inderlig godt. Det jeg derimot likevel ikke klarer å forstå er hvordan voksne mennesker får seg selv til gjøre dette mot sitt eget barn? Sin egen baby? En ting er å ta avgjørelser basert på hva man tror er best for barnet sitt, en annen ting er å gjøre ting som strider mot alle morsinstinkter og, etter min mening, all fornuft.

Det tar tid før babyer utvikler en god tidsforståelse. Kun 5 minutter kan føles uvirkelig lenge i panikk for en liten baby. Mange mødre forsøker å finne andre grunner til at barnet gråter enn at det rett og slett har behov for nærhet eller trenger mammaen sin. Det at man forsøker å bortforklare barnets gråt fra hva den egentlig mener jeg sier mye.

Hva skjedde med å tenke på babyen? Hva med å tenke på at babyen ikke har noe valg om du bestemmer deg for å utføre skrikekur? Hva med tillitsforhold? Hva med at barnet skal føle trygghet?

Jeg kjenner at når jeg går å legger meg etterpå kommer jeg til å klemme den lille babyen min ekstra godt før han sovner. Det gjør vondt å skrive dette, men jeg tror det er nødvendig. Hvis jeg har noen påvirkningskraft i det hele tatt ønsker jeg å bruke den riktig. Babyens skrik eller gråt er språket deres! Når barnet skriker i løpet av de første levemånedene så ønsker den å si ifra om noe, den trenger deg.

Så kan jo de av dere (håper det er få) som gjør dette mot barna deres i praksis stille meg spørsmål rundt hvorvidt jeg har lest meg nok opp på dette temaet. Og både ja og nei, jeg trenger ikke lese meg opp for å forstå fornuft. Selvutnevnte “eksperter” kan skrike ut om hvor fint og flott det er å få barnet til å sove i sin egen seng så mye de vil. Men det forandrer ikke det faktum at det du gjør mot babyen din faktisk er det jeg vil kalle et rimelig graverende tillitsbrudd..

42 kommentarer
    1. Heilt einig, skrikekura er forferdelig!
      veit at man før trudde at lungene ikkje var ferdig utvikla, og at man då skulle la ungen skrike i minst 15minutter i strekk daglig for å trene lungene. Takk gud for at vi veit beidre no enn å la det stakkars barnet skrike.

    2. Men igjen så skal man ikke løpe med en gang man hører et lite hulk. Da gråter de fordi de vet du kommer. En fin mellomting tenker jeg 🙂

    3. En ting er å la barnet sove i senga fordi barnet skriker, en annen ting er å stå opp og gå til barnet fordi det skriker. Selv er jeg litt skeptisk til å ha et barn i senga hele natten, for selv vet jeg at det kan være farlig. Da jeg var liten og sov i senga mellomMamma og pappa brakk jeg armen fordi en av de var uheldige og rulla på meg. 2Mnd gammel var jeg og med brekt arm… Kan ikke ha sett bra ut?! :p

    4. Jeg skal fortelle deg en ting. Dette opplevde jeg som baby, at jeg bare ble liggende alene og gråte. Men dette skyldes fødselsdepresjon fra min kjære mamma, noe som i dag skyldes at jeg har diagnosen Reaktiv tilknytningsforstyrrelse.
      Den diagnosen har vært et stort problem for meg og familien, fra jeg har ganske lita. Ja, på grunn av fødselsdepresjonen.
      Mamma følte ikke at jeg var hennes. Jeg var bare en liten baby som bare plutselig var der. På grunn av depresjonen hennes, så måtte hun ha hjelp. Det tok lang tid, men den dag i dag kunne jeg ikke hatt et bedre forhold til min mamma. Vi jobber sammen, mamma er forfatter og jeg har laget cover på boka hennes, vi snakker om alt og alt er bare så fint! Man skulle aldri tro at noe av det som skjedde da jeg var baby, noen gang har skjedd.

    5. Enig i at skrikekurer er forferdelig. Men virker nesten som du antyder at det er på lik linje med de som velger å ikke amme sime barn. Forstår eg deg rett?

    6. De første månedene av en babys liv er foreldrenes tilstedeværelse helt avgjørende for tillit/mistillit til verden. Et foster har nærhet og næring tilgjengelig hele tiden, og at noen tror at de skal avvennes med det med en gang de er ute av mors liv er helt uforståelig for meg. Babyene gråt er deres språk. De kan ikke bli bortskjemte eller lære å mase av at den blir tatt opp når den gråter. Det lærer de bare kjærlighet av. Jeg har konstant vært der for min lille, og nå er hun 7 måneder og har utviklet en fin tålmodighet og evne til å roe seg selv. Hvis hun ligger på gulvet og klager nå kan jeg si til henne at mamma kommer snart og at hun bare må vente litt. Det stoler hun på. Følg morsinstinktene deres, og ikke la noen ekstremoppdragelseskurer komme i veien mellom deg og ditt barn!

    7. Enig !
      Men ikke bland det sammen med morsmelkerstatning. 🙂 kan man ikke amme, så kan man ikke amme.
      Det er som å blande sammen aktiv dødshjelp og abort. Det ene har ikke noe med det andre å gjøre:)
      Ha en fin dag🎉

    8. Maja: Nei, da misforsto du 🙂 Det jeg mener er de som hevder at morsmelkerstaning er like bra som morsmelk, og da forteller om at deres barn aldri er syke osv til tross for at de kun fikk morsmelkerstatning. For fakta er at forskning viser at morsmelkerstatning ikke er like bra som morsmelk, og sånn er det jo bare.

      Får man ikke til å amme, så får man ikke til. Det er ikke noe å gjøre med, og mente absolutt ikke at de som ikke får til ammingen er dårligere mødre på noen som helst måte. Sliter med ammingen selv! Mente bare å vise til de som mener at morsmelkerstatning er et like godt alternativ som morsmelk, for forskning viser jo at det er det ikke 🙂

    9. Marian Liene: Viser til svaret mitt tidligere i kommentarfeltet. Du misforsto 🙂 Sliter med ammingen selv, så var ikke det jeg mente.

      Mener for øvrig at sammenligningen er god og reell. Det er jo de som hevder at morsmelkerstatning er et like godt alternativ som morsmelk, og fakta (forskning) viser jo at det ikke er det. På samme måte hevder andre at de har utført skrikekur og at det ikke har hatt noen som helst form for negativ påvirkning på sitt barn, men forskning viser jo at skrikekur fører til det. Alltid unntak som jeg også skriver, men du skjønner sikkert 🙂

    10. Jeg har 3 barn,og har ikke ammet med noen av dem,2 av dem er nesten aldri syk,lite fravær fra skole og barnehage,den mellomste var syk støtt og holder på en og hun er 21 år

    11. Det er jo forskjell på skriking da. Eldste sønnen min sov bare
      Dersom jeg bar ham eller trillet tur med ham- stoppet vogna, eller satt jeg meg ned så våknet han! Var helt utslitt, så begynte i jobb da han var tre måneder gamle. Vi har latt begge barna våre få “gråte” seg i søvn. Blir de hysteriske eller vi hører at gråten grunner i noe, så tar vi de selvsagt opp. Ble til og med oppfordret på helsestasjon om å ikke reagere på det minste pip, for da ville de aldri klare å roe seg alene. Noen sliter med å sovne, slik er det bare. Det viltigste er at barna føler seg trygge, men tror oppriktig ikke at de tar skade av å sutre litt

    12. Du har et godt poeng i innlegget ditt, jeg syns heller ikke man skal la et nyfødt barn skrike seg i søvn (eller la det skrike uten trøst under andre omstendigheter). De første 2 mnd har barnet null begrep om døgnrytme og forstår ikke at når det er natta så skal det sove. Så de første mnd må man sette barnets behov først og leve etter barnets behov, ikke prøve å få barnet til å leve etter hvordan vi vil ha det. Men når det bikker 3 mnd og begynner å forstå rutinene bedre syns jeg det er lov å være litt mer konsekvent. Jeg kunne bruke timesvis på legging hver kveld fordi jeg hele tiden gikk inn og trøstet ved hver minste lyd. Ble utslitt etter 3 mnd med en leggerutine som ikke fungerte for noen. Fikk anbefaling av helsestasjon at jeg skulle la barnet mitt få 5 minutter på å selv roe seg ned, og det virket. Det er stor forskjell på sutring og skrik, så da det var legge tid la jeg han, sang nattasang og gikk ut mens han enda var våken. Han begynte å gråte så fort jeg lukket døren bak meg men etter max 10 minutter var det stille. Nå er han et år og legger seg uten problem. Vil ikke si jeg har brukt direkte skrikekur, men å la barnet ligge å sutre litt har han ikke vondt av, jeg har fått så mye igjen for det med tanke på at legningen går smertefritt nå. Alle barn er forskjellige og foreldre må selv finne ut hva som passer for de, men er helt enig med deg at et nyfødt barn som ikke forstår noen ting skal ikke skrike seg i søvn. Men når de blir litt eldre og forstår mer er man faktisk nødt til å være litt konsekvent og tåle litt gråt rundt leggetid. 🙂

    13. er veldig enig med deg! får vondt i hjerte å tenke på at en baby ligger og gråter og ingen som gjør noe med det fordi babyen liksom skal lære seg til å sove! helt tullete. En nyfødt baby trenger nærhet og omsorg det første året!

    14. Det er faktisk gjort forskning på melkeerstatning som viser at det ikke er noe forskjell på barn som får det og de som får morsmelk! 😉 Søk melkeerstatning og tv2, tror de hadde saken.

    15. Vet at dette også er populært i Frankrike, der de fokuserer på lydige og veloppdratte barn, med strenge regler og linjer. De kan la barna ligge å gråte (om natten, feks) til de sovner igjen. Dette er for at de ikke skal venne seg til at foreldrene kommer løpende med en gang de begynner å gråte.Mange opplever at barna er helt stille etter et par uker eller måneder, vet ikke helt hva som er normalt hvis man løper med en gang? Franske barn, etter min erfaring i de fleste tilfeller, er ekstremt veloppdratte og høflige barn. På restaurant, for eksempel, er norske barn fæle, i grunn – de franske er englebarn 🙂 Kanskje litt off topic…
      Har ingen erfaring selv med oppdragelse av mine egne barn, men der tror jeg en får gjøre som en vil. Noen lar barna klatre i trær, andre ikke, noen vil ikke la babyen ligge i samme seng som foreldrene, noen ønsker ikke annet. Internett og tv-tid og diett er noe jeg ser veldig store forskjeller på hos familier. Det er veldig individuelt, hvordan man velger å oppdra sine barn. Men hvis du ikke tror denne metoden er rett for deg og ditt barn, så er det jo bare å styre unna 🙂
      God helg!

    16. Er det samme som velopdragne barn som lykkelige barn? eller er de bare vettskremte for å få straff hele tiden? såre barn blir syke voksne og når barndommen er forbi, er det forsent. Har mer tro på tilgjengelige voksne som kan legge egne behov til siden og se barnet når det trengs, og forsterke positiv atferd. Tror det er best i lengden.

    17. Bare for at man legger barnet på eget rom fra fødselen av betyr ikke at de ligger å skriker seg i søvn. La mitt andre barn, som forøvrig også fikk MME fra fødsel, på eget rom fra første dag vi kom hjem, han la seg helt fint å sov til neste måltid, hadde babycaller så jeg hørte han med en gang. Da gikk jeg inn til han, ga han mat, la han ned igjen å gikk å la meg på mitt eget rom. Fungerte helt fint for oss. Vi trengte ikke la han ligge å skrike av den grunn. Han sov bedre å slapp snorking fra pappa, vi sov bedre å fikk ha soverommet for oss selv å kunne slappe mer av.

    18. Karianne: Såklart, og det er jo kjempefint! Dette var ikke et innlegg mot samsoving, men mot de som påfører skrikekurer på barna sine. Sover barna fint alene på rom ser ikke jeg noe galt i det, men de som lar barna ligge å skrike seg i søvn derimot.. Tror også du misforsto om du trodde jeg mente det var noe galt med at man ga MME fra fødselen også, for det mente jeg definitivt ikke.

      Ha en flott kveld videre!

    19. Hadde nok ikke reagert om mine foreldre fortalte meg at jeg lå på eget rom som baby. Men hadde reagert litt mer om di sa at di lot meg skrike uten å gjør noe.. Jeg vet at pappa tok min søster ut på badet og lot henne skrike der i 2 timer da hun var liten baby. Men så hadde hun blitt matet og skiftet på. Så ingenting var galt. Pappa satt sammen med henne til hun roet seg. Jer ser ingenting galt med å la en liten unge ligge på eget rom så lenge du har babycallen på. Men om ungen begynner å skrike så hadde jeg selvfølgeligt gått og sjekket hvorfor ungen skriker og gitt h*n trøst. Men det er min mening da.

    20. Du som er så reflktert og voksen i dine uttaleser, dette var ulikt deg!! Å sammenligne bruk av forsvar rettet mot bruk av morsmelk erstatning og bruk av forsvar i gråteteknik for å få barnet til å sove er drøyt! En mor som gir morsmelk erstaning i di fleste tilfelle ( ikke alle) har ingen andre valg. Selvfølgelig vet alle som er foreldre hvor ufattelig sårt det er å ikke kan, ikke få til eller ikke har mulighet til å gjøre det som blir fortalt er det beste for barnet. Selvfølgelig vil behovet være der for å begrunne hvorfor det går like bra med de barna aom alle andre barn. Ingen velger å gi mme for å gjøre barnet noe vondt eller ikke ønsker dem det beste her i verden. Håper jeg ikke! Å la barnet gråte seg i søvn viser jo det stikk motsatte. Å gi mme e for å gjøre d beste for alle i situasjonen, å la barnet gråte viser ett hjerte av kull og mangel på empati, forståelse og omsorg!! Du er ei fantastisk flott jente, men denne gangen bommet du litt på utalelsen din i mitt hodet! Men vi trenger heldigvis ikke alltid å være enige 🙂

    21. Heidu! Jeg liker virkelig bloggen din utrolig godt, men jeg synes muligens dette ble litt genereliserende? Man skal selvfølgelig passe barna sine, men på et tidspunkt må de lære å sove alene. Både jeg og min bror lærte dette på den harde måten, slik du beskriver, og har overhodet ikke tatt skade av det. Du sier at forskning lyver ikke, men forskning har feilkilder. Det er nok en tydelig tendens i at barn med denne tilvenningsmetoden oppfører seg annerledes etter hvert, men det kan ha noe å gjøre med at disse foreldrene generelt er “røffere” i oppdragelsen. Selv er jeg oppvokst med kjærlige, fantastiske foreldre som viste oss at ingen kunne elske barna sine mer enn deg gjorde, men vi måtte likevel lære på den harde måten at gråt og skrik om oppmerksomhet ikke er nødvendig om natten – fordi det rett og slett ikke er farlig å sove alene! Dette gjelder selvfølgelig mer og mer jo eldre man blir, og ikke nødvendigvis i den fasen Leo er i nå ! 🙂

    22. “Forskning lyver ikke”… Er tydelig at du mangler litt grunnleggende allmennkunnskap, men dette lærer du mer av i naturfagen på vgs.

    23. Helt enig! Men du mista meg litt når du begynte å blande inn mme. Kjente litt på hvor sårende det er å ikke kunne amme. Og det er ganske mange faktorer når det kommer til om barnet får ett bra immunforsvar og dermed blir mye syk.
      Såklart er det best med mm, men det trenger ikke bety at barnet blir mye sykt. Og dette kan vel faktisk ikke sammenlignes med det du faktisk skriver! Skrikekuren er ett valg man tar..

    24. Min stesøster er også småbarnsmor og er 16 år, men når jeg leser bloggen din så tror jeg hun har mye å lære av deg. Jeg som var dagmamma for min nevø når han var rundt 1 år, har lært en god del.
      Min stesøster kan ligge å dra seg om morgenen mens sønnen hennes ligger å skriker i godt en halvtime, og hun legger han på gulvet og lar han skrike under hele middagen vår. Jeg har aldri opplevd en baby skrike så mye, uten at moren gjør noe for å hjelpe den.
      Hennes mor tar mer vare på han enn det hun selv som moren hans gjør, for at hun skal dra ut å ta igjen ungdomstiden sin. (Hun drikker heldigvis ikke, men er ofte ute)
      Jeg mener at hvis man først har blitt mor som 15/16, så får man ta ansvar for det og ikke la alle andre ta vare på sønnen/datteren sin.
      Heldigvis sitter hun oppe med han til han sovner før hun legger seg selv, men det er omtrent det eneste jeg føler at hun gjør riktig.

    25. Karoline: du misforsto nok! Les tidligere kommentarer 🙂 er snakk om at forskingen om at morsmelk er bedre enn mme. Sammenligner forskingen som viser dette med forskingen som viser at man kan få psykiske skader i ettertid av skrikekur

    26. Det er viktig å huske at det finnes forskjellige “skrikekurer”. Fra barnet er seks måneder så er det på tide å lære barnet sitt å sove i egen seng, og lære seg å skulle falle i søvn på egenhånd. Dette er en utfordring for både babyen og for foreldre, men det er for å hjelpe barnet sitt rett og slett. Om man alltid skal bære babyen sin, å bysse babyen i søvn, så vil barnet aldri lære seg å sovne på egenhånd, og da vil man ha en 3 åring som fortsatt våkner på natten. Selvfølgelig skal man ikke la babyen ligge alene på rommet sitt å skrike hemningsløs, uten å trøste. Men å la babyen ligge å gråte/sutre litt før det så sovner, mens en er inne på rommet og viser for babyen at man er der har ikke babyen noe vondt av. For som sagt så kommer dette babyen til gode videre i livet 🙂

    27. Er helt enig i at skrikekurer ikke skal brukes. Egentlig.
      Men vi hadde en forferdelig avsluttning på svangerskapet, og en tøff start på foreldrelivet, da jeg hjertet mitt kolapset noen dager etter fødsel.
      Når vi kom hjem fra sykehuset, var vi/jeg helt ødelagt. Helt utslitt. Så fikk det lille gullet vårt kollikk. Skrek 16 timer i døgnet, og akkurat i den perioden reiste mannen min mye. Etter 5 mnd(!!) nesten uten søvn. Klarte jeg ikke noe mer. Jeg hadde fått skiveutglidning i ryggen, og klarte lengre ikke gå å bære på han, selv om alt han ville var å være hos meg. Jeg klarte heller ikke skrikinga noe mer. Jeg holdt på å klikke. Så jeg la han i senga si, kysset han god natt, og gikk på badet og hylskreik selv.
      Så sovnet han. Etter kanskje 10 minutter. Da jeg vanligvis brukte fra 6-7 til 11 på å få han til å sove 🙂 så ikke vær så krass på å uttale deg og at sånn å sånn er forferdelig. Det å gå igjennom det svangerskapet, fødselen og deretter kolikk unge, samtidlig som jeg var mye alene og holdt på å bygge hus, det var rett og slett ett så helvette at jeg vet ikke om jeg klarer å gå igjennom det en gang til. Selv om jeg selvfølgelig elsker sønnen min over alt på jord og aldri ville byttet ut han for noe 🙂

    28. Mme er verken bedre eller dårligere enn mm, så lenge barnet får i seg råmelken så har han/hun fått i seg den melken som ingen erstatning er bedre enn.
      Jeg ville aldri latt barnet mitt ligge å gråte seg selv i søvn alene, og det syns jeg ingen babyer skal, MEN om man er i rommet samtidig som barnet skal sove(fra rundt seks mnd) er det ingenting galt med at barnet gråter og skriker litt, så lenge man ikke lar barnet være alene. Men man lar ikke under noen omstendigheter ett SPEDBARN, ligge alene å gråte over en lenger periode. Når det er sagt, så finnes det unger (ikke babyer) som trenger skrike seg i søvn.

    29. Jeg syntes det er interessant å høre hvilke alder du skriver om I ditt innlegg ? Det er en vesentlig stor forskjell om du mener en 2 mnd gammel baby eller en på over året ? Jeg mener at en halvannet-åring ikke tar skade av å gråte 2 minutter mellom hver gang man går inn , roer ned og trøster. Hvis det tar 5-6 timer hver kveld for å få et barn til å sove skal jeg love deg at du er utslitt etter noen måneder. Man jobber fult og trenger ett par timer på kvelden i freden . Refererer du derimot til 2 måneder babyen , er det selvfølgelig annerledes. Jeg tror heller ikke det er mange som utfører skrikekur på så små.

    30. Anonym: nevner tidlig i innlegget av det er snakk om nyfødte babyer 🙂 Men synes for øvrig ikke det er greit å la sitt eget barn skrike eller gråte seg i søvne uansett, men det er nå meg 🙂 Og jo, jeg leste faktisk at det var rimelig vanlig å utføre skrikekur på nyfødte i USA.

    31. Det virker som om noen ikke helt klarer å sette seg inn i barnets situasjon. Å ligge alene i et mørkt rom, fullstendig forsvarsløs, uten å kunne snakke, uten noe begrep om tid og sted, uten noe begrep om hva som er farlig og hva som ikke er det, det er klart det er skummelt! Jeg husker fra da jeg selv var liten, litt senere da, sånn 3-4 år, hvor skrekkslagen jeg kunne bli da jeg lå i senga mi alene. Og den lettelsen det var da mamma eller pappa plutselig stod i døra. De utsatte meg aldri for noen skrikekur da jeg var mindre, og jeg hadde ingen problemer med å sove alene da jeg ble eldre. Hvis jeg fikk denne ekle fryktfølelsen som mange barn får (kanskje 3 ganger i året) eller hadde mareritt, kunne jeg bare gå inn på rommet deres og stille legge meg på en madrass de hadde lagt på gulvet. Både lillesøsteren min og jeg brukte denne madrassen et par ganger i halvåret, og til slutt gadd vi jo ikke mer, og sov alltid i egen seng. Kanskje hadde det tatt lenger tid hvis vi sov i mamma og pappas seng. Det føltes i hvert fall veldig trygt å alltid ha muligheten til å være i samme rom som foreldrene.
      Trenger ikke bruke skrikekur for at barnet skal klare å sove alene. Det må jo være mye sunnere å finne ut selv at man ikke trenger å sove hos foreldrene for å være trygg.

    32. Vilde : jeg er helt enig med deg der!
      Jeg syns heller ikke at man skal la barna gråte? Hvem barn er det som trenger og gråte som en skrev? Barn sier ifra fordi de har et behov.
      Jeg pleier og passe på tantebarnet mitt som er 10mnd nå, han har sovet over hos oss altså meg og typen min og sovet da ved siden av meg. Han har våknet og gråtet og da jeg stryker over panna hans og koser han sovner han med en gang.
      Hadde aldri hatt hjerte til og la verken mitt eller søsteren min sitt barn ligge og gråte uten og gå se hva det var, det trenger ikke nødvendigvis og være noe galt men de kan også trenge og bli stryket på og kost med.
      Jeg sov inne hos moren og stefaren min en god stund da jeg opplevde vold fra faren min, det har gjort meg mørkeredd..veldig deilig og vite at du kan gå inn til foreldrene dine og føle deg trygg der og få sovet der, det har ihvertfall hjulpet meg veldig mye.
      Dette innlegget du skrev nå overrasket meg positivt da jeg er helt enig med deg angående leggingen.

    33. Jeg er så enig med deg! Det er faktisk blitt forsket på akkurat dette med spedbarn og skrikekur, og konklusjonen ble at de tar skade av å bli liggende å gråte. For babyer gråter ikke uten grunn, de har et behov og deres eneste måte å få sagt ifra er å gråte. Hva så om h*n har ren bleie, mett i magen og egentlig er trøtt, kanskje h*n trenger nærhet og kos. Bare lukte mamma eller pappa og kjenne varmen som betrygger så godt. Det er så bra at du som blogger tar tak og setter lys på dette temaet som jeg nesten anser som litt tabu? For ikke å snakke om, hvordan kan man som mamma eller pappa høre barnet sitt gråte uten å føle en trang til å gå inn for å finne ut hva som er galt? Sier ikke det litt om deg som forelder? Hvor er mor/farsfølelsen? Nei, forskningen har talt- det er IKKE greit å la babyer ligge å gråte, google det dere som tviler…på tide å oppdatere kunnskapen deres. Stakkars barn.

    34. Enig i at nyfødde babyer ikke skal gråte seg i søvn, men fra 3-6 mnd begynner barnet å venne seg på rutinene. Selvsakt skal man sjekke de ofte og vise at de er der når de gråter, men man bør ikke ta de opp hver gang de gråter. Etter hvert hører man forskjellen på gråten, man vet om de bare er fornermet eller om de må ha mat/bleie. Det å ji ongen trøst med en gang se gråter litt gjør at ongen senere lærer å finne trøst/trygghet i seg selv. F.eks om barnet faller så tar man ikkje opp ongen å trøster før ongen har fått kjent på det og eventuelt gir tegn til at den trenger trøst, først da bør man trøste. Angst overfører angst, barna blir ikke trygg av en mor som spretter opp og overtrøster for hvert minste knirk.
      Jeg synes du bør prøve deg litt lenger en 7 uker før du sier at de som lar barna gråte er dårlige forelder. Jeg skjønner at det føles rart nå som barnet er bare 7 uker, men etter hvert kommer trass inn i bildet og barnet tester grener. Man må tåle å ta litt konsekvente valg og man må tåle at et barn ikke alltid er fornøyd.

    35. Anonym: Ja, får håpe jeg gjør det! 🙂 Er sikker på at helsesøster ikke aner hva hun snakker om, så morsmelkerstatning er nok best for barnet. Det står for øvrig at morsmelk er best for barnet på pakken, men men. Er nok en feiltakelse! Det er sikkert også best for barnet å ligge å skrike seg i søvn! Godt du sa i fra, ser jo helt klart og tydelig at du har rett her 😉

    36. Det er jo avhengig fra barn til barn litt å da. Min mor lot min søster skrike fra seg (hu var 6mnd atm) mens meg tok hun opp. Dette var fordi jeg sluttet aldri å skrike hvis jeg ikke fikk nærkontakt mens min søster tok tydeligvis til fornuften og ga seg. Sier ikke at helsesøster tar feil, men hvis du skal følge boka til punkt og prikke har alle mødre gjort feil, ikke en eller to feil, men mange! Unger skriker eller lager lyder fordi de har ikke utviklet ordforråd ennå, dette er måten de kommuniserer på, de er trøtt, kjeder seg, lei, sultne osv. Ja, sjekk ungen om bleia er våt og det kan hende den er sulten selvom den spiste for 3 minutter siden, men hva skal du gjøre da hvis ungen er så sliten at den bare gråter – er faktisk også bevist at barn kan sovne fortere hvis den får ut sin såkalte frustrasjon et par minutter enn at mor/far tar den på armen,

    37. Så enig!
      Når barnet er rundt 2 år, da kan den få eget rom.
      Det er helt greit at ungen har eget rom fr dag 1, som han/hun kun anvender om dagen, og da MÅ man ha babycall i nærheten. Ellers så synes jeg om natta, at det er greit at ungen sover på rommet til foreldrene.

    38. ^ mener du virkelig at det er galt at en baby sover på eget rom før fylte 2år? Min datter sover på rom rett ved siden av vårt rom, jeg har babycallen på hele natten men hadde hørt henne uansett. Vi har døren på hver vår side av et hjørne kan du si, så åpningene mellom dørene er ikke mer en 20cm mellom om. Hun har logget der siden hun var 4 mnd, og sover mye mye bedre der da hun slipper snorkngen til pappaen sin. Hun hadde ekstrem-kolikk fra 2 til 14 uker, før det gradvis ble bedre, da sov hun ikke mer en 10 timer i døgnet og resten gråt hun. En normal baby skal sove mellom 17 – 19 timer i døgnet. Det ble bedre da vi fant ut at hun va glutenintolerant. Allikevel har hun aldri i løpet av sitt 7 mndrs gamle liv grått alene, vi har alltid vært der for å trøste henne, vugge henne, kose, gi henne nærhet og mat. Det har vært eksternt tøft og det pågår enda den dag idag, allikevel kunne det aldri falt meg inn å la henne gråte alene.
      Nå sover hun i vogna si på rommet sitt, siden hun ikke klarer å sovne selv. Men hun ligger fremdeles på eget rom, jeg vil ikke kalle meg selv en dårlig mor av den grunn, ville du?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg