JEG KJENNER AT JEG SKAMMER MEG

13.05.2015 - 16:58 4 kommentarer

Når tusenvis av flyktninger lå og fløt i middelhavet, uttalte statsministeren vår at vi måtte "se an" situasjonen. Jeg ble rett og slett forbanna, sjokkert, og skammet meg over å være norsk. Dette viser at jo mer vi velter oss i luksus her i Norge, jo mer tar vi ting for gitt, og jo mer medmenneskelighet mister vi. Den gangen spurte jeg meg selv "Hvorfor i alle dager hjelper vi ikke mer?" Og det samme gjør jeg i dag.

For 18 dager siden inntraff et jordskjelv i Nepal som målte 7,8 på Richters skala. I går kom et nytt, denne gangen målt til 7,3. Dødstallene stiger, og organisasjoner som Røde kors og Care jobber på spreng for å redde så mange liv som overhode mulig. Flere landsbyer er jevnet med jorden, og mange mennesker sitter i gatene livredde. Veier er blokkerte, og dette gjør det vanskeligere å nå frem til de hardest skadde for organisasjonene som jobber der nede, i følge VG.


//Foto: Nettavisen.no

Jeg finner ingen sammenlagt tall på hvor mange som er omkommet hittil, men 8000 menneskeliv gikk tapt ved det første jordskjelvet i April. 8000 tusen mennesker. 8000 familiemedlemmer.

Jeg bor i et av verdens rikeste land, og likevel gjør jeg ikke mer. Likevel hjelper jeg ikke mer. Jeg føler kanskje av og til at jeg ikke får gjort så mye herfra, men sannheten er en helt annen. Alt hjelper, hver eneste krone hjelper, og til og med det å skrive dette blogginnlegget kan hjelpe. Hver gang saker som dette dukker opp i media merker jeg hvor store kontrastene er i verden. Her sitter jeg, med en flott leilighet og trygge boforhold, og allikevel tenker jeg sjeldent over hvor heldig jeg er. Jeg kjenner at jeg skammer meg!


Jeg oppfordrer alle mine lesere, til å hjelpe de som ikke har en seng å legge seg i til kvelden. De som legger seg uten familie de har mistet i disse grusomme hendelsene, de som har mistet foreldrene og barna sine. De som leter etter familiemedlemmer i ruinene, de som ikke har et hjem. De som ikke har andre eiendeler enn fillene de har på seg. De som er skadde, og ikke minst; de som har vært vitne til det hele.

Send "NEPAL" til 2272, da bidrar du med 250 kr og det er det minste vi kan gjøre. Vi kan faktisk ikke hjelpe for mye!

NB: Dette er IKKE reklame, og jeg fikk ikke et rødt øre for å skrive dette. Det er rett og slett bare en god gjerning.

4 kommentarer

Anine

13.05.2015 kl.17:12

Jeg er helt enig med deg.. Det er ufattelig trist at vi ikke hjelper mer og jeg skammer meg over at jeg kan sitte her i en leilighet med boblebad og flatskjerm tv, har en fantastisk samboer og familie, jeg har råd til fine middager og jeg har penger så jeg klarer meg veldig bra, mens disse menneskene sitter i ruiner, har mistet sine kjære og vet ikke hva som skjer videre..

Samtidig... Vi har mange her i Norge som trenger hjelp også.. Vi har folk på gamlehjem, vi har asylmottak som ikke får hjelp osv. Når man ser på det som skjedde med flyktingene som fløyt i middelhavet, så bestemte vi oss likevel for å ta inn mange.. ikke nok, men mange. Hva med de som trenger hjelp her? Er det ikke lurt å kunne hjelpe disse først før man tar inn fler? Jeg føler det blir feil å ta inn haugevis av flyktninger når vi allerede ikke klarer å hjelpe mange av de som er her. Ikke misforstå meg, for jeg er enig med deg at vi som et så rikt land burde klare dette, men det gjør vi tydeligvis ikke. Det er ufattelig trist! Samtidig hjelper vi ganske mye.. Det er bedre enn ingenting :)

Pappa Larsen

13.05.2015 kl.18:37

Utrolig trist sak! Tragisk at de skulle rammes IGJEN! En gang var mer enn nok, mine tanker går til de rammede! Veldig fint at du skriver om saken!

13.05.2015 kl.23:47

FYFAEN... Venta på det..nå har du blitt sånn reklame blogger å
Anonym: tragisk. Fikk ingen penger for å skrive dette.

Skriv en ny kommentar

hits