.. Riktig nok i morgen, men allikevel!

Nå har den lille, store gutten vår rukket å bli 11 uker om veldig kort tid, og det er utrolig morsomt å se tilbake på hvordan han har utviklet seg. I starten var han så og si rolig og stille hele tiden, og det har forandret seg litt. Han er veldig bestemt, sta, og vet godt hva han vil og hvordan han vil ha ting. Mye har forandret seg på disse 11 ukene!

Han smiler når vi snakker til ham, ler når vi leker litt med ham, og elsker å bli kost og dullet med. I starten sov og spiste han jo nesten bare, men nå er han veldig mye våken og ekstremt nysgjerrig på tingene rundt seg. Han elsker oppmerksomhet, trilleturer, uroen hans som henger over sengen, og det han kanskje elsker aller mest; å sove på brystet til pappa.

Jeg har også nevnt at Leo begynner å få tenner, så det vet dere jo. Han har begynt å miste hår, så dere kan tro jeg skvatt når jeg så nede i dagsengen hans i går tidlig! Vekten hans er jeg litt usikker på nå, dette skal jeg sjekke på i morgen på helsestasjonen, men jeg vil tippe 6500 gram. Ellers bruker han nå fortsatt 62 i klær, jeg har kjøpt inn en del i 68 til når han begynner å bruke det, og 56 passer definitivt ikke lenger.

Han svarer med masse babling når man snakker til ham, og de små øynene hans lyser opp av nysgjerrighet når man lager forskjellige lyder. Han vil gjerne utforske alle omgivelsene. Han er blitt utrolig sterk i både nakke og ben, og vil aller helst stå på sine egne bein mens vi holder ham, noe vi er forsiktige med. Men om vi gleder oss til den dagen han faktisk reiser seg opp på egenhånd? Jepp!

Han har for alvor begynt å likne litt mer på mammaen sin, og ikke bare Fredrik. Jeg synes for så vidt fortsatt at han absolutt ligner mest på Fredrik, men jeg ser godt at han har mine blå øyne!

Han nærmer seg 3 måneder med storsmskritt, og vi er selvsagt stoltere enn noen gang ♥ Fineste Leo!