Herregud, jeg har helt glemt å fortelle dere noe som skjedde for noen uker siden!
Jeg satt inne på soverommet vårt i leiligheten, og Fredrik satt i sofaen med Leo i stuen. Leiligheten vår er faktisk bare 73 kvadratmeter, selv om den muligens ser større ut på bilder, så det er kun en liten gang mellom soverommet og ut til den åpne kjøkkenløsning med stue. Jeg hører at mikrobølgeovnen skrur seg på og etter noen sekunder spør jeg hva Fredrik driver med, ettersom jeg visste at han satt i sofaen med Leo. Han svarer at han ikke gjør noe, og jeg blir ganske skeptisk og går ut til kjøkkenet hvor mikrobølgeovnen har skrudd seg på og går. Jeg ber Fredrik slutte å tulle med meg, og skrur av mikrobølgeovnen. Så tar jeg to skritt på vei tilbake til soverommet, snur meg og hører at den skrur seg på igjen! Gud hvor skremt jeg ble.
Lille Leo på pappa sitt fang!
Det verste er at du må trykke på to knapper for å få den i gang. Først må du skru på en knapp for å bestemme hvor lang tid den skal stå på, og når du trykker på knappen kommer det 30 sekunder av gangen, hvis dere skjønner? Etter det må trykke start. Jeg sto å så på at knappen skrudde på seg selv opp til 2 minutter og 30 sekunder, jeg var helt sjokkert. Jeg trodde at Fredrik lurte meg, men han kunne ikke gjort det fra sofaen med Leo på fanget. Den gjorde dette enda en gang når jeg hadde skrudd den av, og da dro jeg ut kontakten. Etter det har det ikke vært noe mer tull, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt engstelig for å legge meg den kvelden, for å si det sånn!
Det har ikke vært noe galt med mikroen vår tidligere, og den er kjøpt helt ny i februar eller januar. Men jeg håper jo at det var en eller annen feil akkurat da, for jeg liker å tro at det var en naturlig forklaring på det! Selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvordan det kunne skje..
Jeg synes jo sånt er ganske skummelt, men samtidig spennende. Har dere opplevd noe sånt?
Spennede, men skummelt 🙂 I gamle leiligheten vår har det dødd to personer, og ene hunden vår stod ofte å knurret mot en krok i leiligheten, akkurat der den ene personen har sovnet inn. Jeg vet ikke heeelt om jeg tror på “gjenferd” – men jeg har ingen annen forklaring på hvorfor hun knurret mot akkurat den kroken, når hun aldri knurrer ellers…
Må si jeg tenkte på programmet Åndenes makt da jeg leste hva du skreiv. Jeg forstår godt du synes det var ekkelt.
Gjenferd er ikke noe å kødde med, eg har hatt problemer med det siden eg flyttet for meg selv for noen år siden, det er ikke noe kjekt å oppleve uforklarlige ting, som at hvitevarer blir slått på eller åpner seg utenom at det er noen så gjør det, ganske ekkelt og ubehagelig når sånt skjer, men ikke vis at du er redd for gjenferd syns det er gøy å plage når de ser at du er redd så ikke vis det, men kan Og være en naturlig forklaring på at det kjedde med mikroen, men eg tror det er gjenferd men det finner man ut av…….
Skjedde en gang med oss på hytta, at det var en sånn barneleke begynte å skru seg på helt plutselig, og en veldig gammel veggklokke, som gikk fram og tilbake, den hadde ikke vært på på flere år, og plutselig begynte den å funke.
Første leiligheten jeg flyttet til var ubehagelig å bo i. Hver gang jeg gikk noen plass så slo jeg alltid av lysene i stua og ganga osv. Når jeg kom hjem var alle lysene slått på igjen 😮 kan godt være det var en helt naturlig forklaring på det også, er bare noe jeg ikke kan forklare :p så jeg lot det være med det :p men så(!) Nå har jeg nettopp flyttet sammen med min kjæreste, og det samme skjer på gjesterommet. -.-
Tror det spøker på Hedrum ungdomsskole i Larvik. I hvertfall for noen år siden, drev lysene i
enkelte klasserom å skru seg på til ett spesielt tidspunkt på kvelden.
Så spennende, men skummelt da :/
Skal si ikke har d så mye bedre her huset. Bor i et ganske så gammelt hus.
Det har skjedd tre ganger nå at vi ikke har satt på oppvaskmaskinen, men latt den stått åpen med skittne kommer i seg over natta, når vi våkner er det vasket.
Samtidig at speilene våre alltid blir vasket med klor, så uansett hvor mye vi har skittent de til er de rene dagen etter. Vi prøvde når vi dro på ferie, skittent til alle speil i huset med vilje. Kom hjem etter 1 uke, alt av speil var skinnende rent ;p ellers merker vi ingenting av den personen som er her. Så hyggelig er h*n som er her, men synes det er lyt uhyggeli å vite vi ikke er alene
I det huset jeg bor i har det dødd 2 personer, det skjer ikke noe mere enn at jeg stadig vekk hører tramping i 1.etasje og over 2.etasje når jeg er alene hjemme og foreldrene mine er på butikken, det er akkurat som om at noen holder på å trampe seg gjennom gulvet, så hardt er det og når jeg kommer ned i stuen som er i 1.etasje fortsetter det å banker å hamrer i gulvet, men når jeg kommer rundt “hjørnet” som er mellom kjøkkenet og stuen blir det plutselig helt stille, og da jeg snur ryggen til banker det på samme plass!
Det er ikke bare en gang jeg har opplevd det, jeg opplever det nesten hele tiden da jeg er alene hjemme.
Om dette gjenferdet bare driver å vasker hos dere Oda så kan du gjerne sende det hit.
Ah, skjønner utrolig godt hva du mener. Man har veldig lyst til at det skal være en naturlig forklaring til det, men så finnes det ikke helt noe logiske forklaringer.
Dette er litt langt, men skal fortelle deg for det, siden du som meg synes sånt er skummelt men spennende.
Når jeg gikk på barneskolen hadde jeg en bestevenninne som jeg alltid slo følge med til skolen, hver eneste dag. Hennes lillesøster var like gammel som min, så vi hang alltid sammen. Morgenrutinen gikk ut på at de ringte på hos oss rundt kvart på 8, og sammen gikk vi til skolen for å spise frokost før timene startet.
En vinterdag ringte de ikke på, og om de er syke pleier de ringe å si ifra, så jeg og søsteren min bare bestemte oss for å dra uten dem rundt ti på halv ni. Når vi kommer ut døra, står begge to der kjempekalde fordi de tydeligvis hadde ventet på at vi skulle komme ned. Samtalen gikk omtrent sånn her:
Meg: Hvorfor ringte dere ikke på, vi har vente i evigheter?
De: Men dere så oss jo her?
Meg: Hva?
De: Dere sto og vinka til oss fra kjøkkenvinduet med bestefaren deres og han sa dere skulle komme ned med engang?
Meg: Vi har ikke vært i kjøkkenet i dag.. og begge bestefedrene mine er døde?
Så de hadde alstå sett oss inne på kjøkknenet med en gammel mann som liksom var bestefaren min, og han skal ha sagt til dem at vi var på vei ut.
For å si det sånn, tok mye overtalelse fra foreldrenes side før jeg og søs turte dra hjem igjen :p
kjenner meg igjen der altså..
Vi har et rom innerst i kjelleren nede som blir brukt som gjesterom, samtidig så står det en gammel tv(sånn du må trykke på for at den skal skrus på) og en gammel datamaskin. Jeg og venninna mi drev og sang karaoke med youtube på den gamle pcen, også skulle jeg ta opp en sang med mobilen min. Etter uttalig forsøk med masse forstyrrelser fra diverse familiemedlemmer, så fikk vi endelig tatt opptaket og vi setter oss sammen i gjestesenga for å høre på det.
På refrenget og diverse andre steder ute i sangen(på opptaket) er det en uforklarlig nynning i bakgrunnen, det hørtes ut som en liten gutt. Men nynninga var ikke i takt med sangen i det hele tatt, og jeg har ingen guttesøsken..
Så jeg og venninna mi ble sittende og diskutere hva denne nynninga kunne være, da hører vi et nys (også fra en liten gutt) også skrur denne gamle kassetven seg på!
Kan si vi var ganske raske opp igjen da.