ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

I dag vil jeg ta opp noe veldig viktig med dere. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen. Mange ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Leo i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår det veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte “Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?” Når enkelte så stort på meg og sa ting som “Oi, dette blir tøft!” når jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til. Det visste jo hvor tøft det var, nettopp fordi de hadde vært gjennom det selv.

Å ha barn er mye jobb. Å være mamma i seg selv vil jeg faktisk kalle fulltidsjobb. Den letter jo med årene, ettersom barnet vokser og blir mer selvstendig, men du er jo taxi, servitør, sykepleier og vaskehjelp. Alt ettersom. Men selv om det kan sammenlignes med en jobb, så ser jeg ikke på mammarollen som en jobb.

Til tross for at det er en fulltidsjobb og vel så det, så elsker jeg hvert sekund av det. Tja, kanskje ikke helt de gangene hvor vi har glemt å bære ut posen med bleier fra varmekablene på badet, men ellers, absolutt! Ingen tvil!

(Jeg er fullt klar over at fingrene mine ser KNALLoransje ut på dette bildet, det er ikke nødvendig å kommentere det)

,For selv om det kanskje ser enkelt ut, og selv om babyer er så søte (Ekstremt søte, faktisk!), så er det så utrolig mye jobb bak disse små. De trenger oppmerksomhet hele tiden, mat, rene bleier, kjærlighet, og store deler av tiden din. De er avhengig av deg. De krever virkelig sitt!

Alle opplever det å bli mamma forskjellig, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. Noe slit vil i hvert fall jeg gjette at det er for alle! Det er en helomvending.

Jeg tror man blir veldig skuffet om man skaffer seg baby kun fordi de er søte og fordi man vil kle dem opp. Ikke fordi babyene ikke er søte, men fordi de er så mye mer enn bare det. Dessuten er ikke babyen en baby for alltid ♥

9 kommentarer
    1. Bra skrevet! Man klarer ikke å innse hvor mye jobb det er med barn før man får sitt eget! Klart det er verdt hvert sekund, men jeg ville ikke anbefalt noen å få barn veldig tidlig. Jeg ble gravid som 17-åring. Det er lurt å nyte tiden som ung også for man er bare ung en gang 🙂

    2. Anonym: Tusen takk for det 🙂

      Joda, det er veldig lurt å nyte tiden som ung, men jeg oppfordrer alle leserne mine til å tenke selv og finne ut hva de selv ønsker og hva de selv klarer å leve med om de skulle havne i den situasjonen å bli gravid i ung alder!

    3. Jenta mi er tre måneder nå, er 19 selv, og det har gått overraskende lett! Tror det har noe med at jeg over alt har lest hvor vanskelig og slitsomt det er 🙂 Men så skal det sies at hun er en veldig “snill” baby, altså gråter sjeldent, sover når hun skal osv 🙂
      Men at så små ønsker seg barn er ikke noe å forsvare. Forhåpentligvis ser de alvoret før noe skjer med dem.

    4. Bra skrevet, men skremmende å lese at unge jenter helt ned i 11-12 års alderen ønsker seg barn bare fordi di er søte. Håper foreldrene passer ekstra godt på, for disse er jo tross alt barn selv.

    5. Det er mye jobb som du skriver ja. Men alle klarer å gi mat, skifte bleier og leke med en baby. Det som er krevende med å få barn er jo det at friheten din forsvinner, alt du gjør må planlegges rundt barnets rutiner. Det tar ikke lengre 10 minutter å reise på butikken å handle middag. Du kan ikke spise på restaurant akkurat når du vil for det må klaffe med soving, mat og leggetid. Alt du gjør er temlig mye mer tungvint med et barn på slep for du må hele tiden sette det først. Leo er kanskje såppas liten enda at alle rutiner ikke er like viktige, men jo eldre de blir jo mer krise blir det om du hopper over en lur for å fra til byen. Har selv barn så det er absolutt vært det med all denne jobben, men hvis du ikke er klar for å bestandig sette en annen persons behov før dine egne er det lurt å vente. Og dette gjelder ikke bare til barnet er 4-5 år og klarer det meste selv, det gjelder livet ut 🙂

    6. Anonym: Veldig sant det du skriver her! 🙂

      Joda, alle klarer det – men poenget her er vel at dette er mye jobb for 11 og 12 åringer som ville ha babyer fordi de er søte.

    7. Å ha en baby er ikke det værste, våkenetter blir man vandt til og alle klarer å rote sammen ei flaske og leke borte-bø med en liten krabat en stund. Det er når man faktisk skal gjøre folk ut av babyen at det blir slitsomt. Når 2 åringen hyler i 20 minutter i strekk klokken 6 om morran fordi den røde koppen er i oppvaskmaskinen, eller når 3 åringen slår seg vrang midt i butikken fordi han ikke får godteri i ukedagene. For ikke å snakke om stresset med å få en trøtt og surken unge i barnehagen før man selv må forte seg på jobb. Babytiden finnes ikke slitsom (sett vekk fra de med kolikkbarn etc), det tiden når ungen er smårolling man skal skremme disse 11-12 åringene med hvis man skal advare dem på en ordentlig måte.

    8. Natalie Sofie: Det blir vel litt feil å si at babytiden ikke er slitsom? Jeg vet at vi, på lik linje med veldig mange andre, synes det er slitsomt å gå fra å bare ha oss selv å tenke på, og til å plutselig ha en liten baby som trenger deg døgnet rundt.

      Jeg sier ikke at jeg ikke tror tiden når babyen vokser opp kommer til å bli lettere, jeg sier bare at babytiden også kan være slitsom. Dette kommer jo også an på hvordan barnet ditt er, det er i hvert fall hva jeg tenker.

      Så du tror ikke 11-12 åringer ville synes at det var slitsomt med en nyfødt baby? Det tror virkelig jeg!

    9. Det er en livsstilsendring, men selve babyen kan man ikke kalle slitsom. Selve oppgavene som følger med babyen kan du ikke kalle slitsom, det er heller omstillingen man i seg selv tenker på når man ser tilbake på babytiden som slitsom. Dette tror jeg du kommer til å tenke mere på når lillegutten blir eldre 🙂
      Når jeg ser tilbake på tiden med mine små (fikk første som 16 åring, andremann ett år etter), tenker jeg på hvor enkelt alt var. Babyen sov store deler av døgnet, rutinene kunne bøyes, melk og grøt var alt dem spiste osv. Det er oppdragelsen som er det slitsomme med å ha barn, ikke babyen som stortsett bare ligger der. Dette er derimot ikke noe 11-12 åringer tenker på, de tenker ikke på at det skal bli et barn ut av babyen de får 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg