Etter dagens mange timer på tog har jeg bitt meg merke i noe som jeg føler jeg burde skrive om her på bloggen.
Jeg tror faktisk jeg kan dra den så langt at jeg sier jeg snakker for mange småbarnsforeldre når jeg skriver dette.
Skrikende babyer på tog, buss eller andre fremkomstmidler som innebærer at du må sitte ja, omtrent oppå fanget til vilt fremmede mennesker, kan være irriterende. Jeg ser den. Jeg er sikker på at jeg synes det før jeg ble gravid og fikk min sønn selv. Nå pleier jeg å smile til moren før jeg sender et blikk som sier “Jeg skjønner så godt hvordan det er, du gjør en god jobb!”
Det er dessverre et flertall av de som ikke har like mye forståelse. Og det er greit det, altså, men da vil jeg bare forklare et par ting her.
Babyer gjør som de selv vil. Når du selv får barn er du ikke lenger din egen sjef, for barnet ditt er det for deg. De skriker også selv når de vil – som ofte ikke er hjemme i stuen, men nettopp når du sitter i en fullstappet buss. De har ikke dårlige oppdragelse eller dårlige mødre, det er bare sånn de er. Babyer bryr seg ikke om det er 0 eller 10 andre mennesker i samme rom når de starter å skrike. Det kan jeg skrive under på.
Det hjelper ikke babyen at du sender moren stygge blikk. Det hjelper ikke at du hvisker “Få den ungen til å holde kjeft”. For ja, vi hører faktisk, vi også.
Og jeg lover deg, det er verre for oss enn det er for deg.
Med vennlig hilsen småbarnsforeldre.
Plager meg ikke når babyer eller småbarn gråter, det som kan være enerverende er når mor eller far til barnet tilsynelatende ignorerer barnets gråt og tenners gnissel. At barn gråter er bare å renge med, skulle bare alle foreldre ønsket å trøste barnet sitt. I hovedsak på grunn av ungens behov, men er jo en bonus for resten om gråten stilner. Er forresten en fast følger av bloggen, og ønsker deg alt godt! 🙂
En annen ting som nesten irriterer meg mer er at det finnes egne vogner for oss med barn! Hvorfor må det absolutt sitte folk med ikke barn i disse vognene?! Vi trenger da disse plassene for oss selv med vogn osv. Det irriterer meg noe så sykt. Tåler de ikke skrik så gå inn i stille vogna haha!
Kanskje du ikke burde snakke for andre enn deg selv.
På vegne av flere.
Helt enig
Jeg har stort sett blitt møtt med forståelse fra alle kanter de gangene det er jeg som har hatt et urolig og misfornøyd barn på kollektiv transport. Det er (som du sier) slik at man ikke selv kan velge når et barns behov oppstår. Det som derimot skaper lite forståelse er foreldre som er mer opptatt av mobil/nettbrett enn barna sine.. Hvis man er så var for barnslyder og ønsker å ha det rolig rundt seg, så har de fleste regionaltog en stillevogn. Altså; barnefri sone! Jeg bruker stort sett alltid den når jeg reiser uten barn.
Lurer på en ting: hvorfor godtar du ikke venneforespørsel på instagram? Ser det er over 5000 som følger deg og jeg regner med at noen av dem er lesere? Rett meg om jeg tar feil
off ja, jeg tørr aldri ta buss langt med babyen min, hahah.
..: jeg godtar absolutt alle 🙂 det må ha skjedd en feil? Kan du sende meg en dm på instagram?
Klem
Til alle med baby: Neste gang noen ser surt paa dere eller klager höylytt over babyens graat, si fölgende: ¨´Babyen kan ikke snakke som oss ennaa saa graaten er dens maate aa kommunisere paa for aa si at den er trött, sulten, varm eller kald, eller har gjort i bleien. DESSUTEN kan jeg garantere at DU ogsaa irriterte mange med DIN graat da du var baby.¨ Kanskje det er litt hardt sagt men du kan jo lage dun egen vri paa det.