I dag har det for veldig mange skoleelever vært første skoledag for et nytt skoleår, og jeg kjenner at det gjør litt vondt å ikke være med i år heller. Den dårlige samvittigheten kommer sakte men sikkert, men samtidig kjenner jeg at jeg egentlig ikke burde ha det.

Det har vært ekstremt uvant for meg å se alle venner og bekjente gå på skole, men å ikke være med selv. Jeg trodde aldri i hele vide verden at dette skulle skje, men jeg savner faktisk skolen. Å ikke måtte anstrenge seg for å være sosial, og bare det å ha en hverdag som innebærer skole og jobbing med innleveringer, frem mot eksamen. Jeg tror kanskje det er slik at man gjerne savner det man ikke har selv, for de jeg har snakket med som går på skole kunne veldig gjerne tenke seg å ha fri et par år!

Noen ganger føler jeg at jeg ikke gjør noe nytte for meg ved å gå hjemme, men så kommer jeg på at jeg faktisk gjør noe som er ekstremt viktig og ikke minst givende; nemlig det å gi barnet mitt en god og trygg oppvekst ved å gi ham han all kjærlighet og oppmerksomhet han trenger når han enda er så liten. Det kunne jo vært slik at jeg måtte ha sendt han i barnehagen nå, og han er jo ikke en gang 5 måneder enda! Jeg føler meg heldig som har valget, og som kan velge å være hjemme med ham – selv om det forutsetter at videregående måtte vente. Det er jo ikke alle som kan velge slikt, og noen må jo rett og slett bare tilbake på skolebenken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er dager hvor jeg føler jeg bare bør komme meg på skolen, dager hvor jeg bare ikke fatter hvorfor jeg ikke har startet tidligere med å ordne barnehageplass og det hele, men heldigvis husker jeg at Leo kun er baby én gang, og at videregående ikke drar noen steder.

 Utdanning kan man jo faktisk ta hele livet!

Håper alle som har tilbrakt dagen på skolen i dag hadde en flott start på skoleåret! Gleder meg til det blir min tur!