Jeg er en 17 år gammel mamma uten utdannelse, annet enn ungdomsskolen.

Den setningen er alt som skal til for å svare på spørsmålet “Er jeg egentlig vellykket?” 

Men det er i følge samfunnet vårt.

Jeg er vellykket. Jeg har klart det som faktisk betyr noe for meg her i livet: det å tørre å gjøre akkurat hva man vil, uavhengig av hva andre måtte mene om det. Jeg er ikke vellykket fordi jeg ikke har utdannelse (enda), jeg er vellykket fordi jeg er fornøyd med livet mitt. Jeg elsker det livet jeg lever, jeg er god mot de rundt meg, og jeg gjør alltid mitt beste. Jeg er vellykket fordi jeg har klart noe helt på egenhånd, jeg har båret frem et barn i en alder av 16. Jeg er stolt av meg selv.

For meg handler ikke det å være vellykket om hvor lang utdannelse du har, om du har mange venner eller om du er administrerende direktør i et stort firma. For meg er det å være vellykket å ha utrettet noe, å ha klart noe selv. Å ha klart å være ærlig mot seg selv, og å ha levd et liv man kan stå inne for i ettertid.

Og at samfunnet tenker det motsatte fordi jeg ikke har mastergrad, det er faktisk helt greit.

For vellykkede mennesker har nok med å bruke tiden sin på de som gjør livet verdt å leve.