Nå har jeg rotet litt i arkivet igjen, og fant faktisk et slikt innlegg som dette som jeg skrev for (nøyaktig) et år siden! Derfor tenkte jeg at jeg måtte gripe sjansen nå som jeg har den, og skrive et i år også. HER kan dere lese det jeg skrev i fjor, det jeg skrev om i dette innlegget er altså hva som hadde skjedd for to år siden. (Haha, dette var forvirrende?..)
Jeg var hjemme i Gjøvik på besøk! Gravid i uke 24 var jeg også, hadde nettopp gått inn i min 24 uke! Vi skulle snart på den årlige hotellweekenden som faktisk er nå til helgen også. Forskjellen er imidlertid at jeg ikke skal dra i år, men at vi dro i fjor.
Husker til og med at Fredrik, pappa, lillesøsteren min og jeg satt og snakket i bilen på vei hjem fra hotellet om hvor rart det var at om nøyaktig et år så skulle det være med en liten en også. Morsomt å tenke tilbake på!
Åh, som jeg savner magen min når jeg ser disse bildene! Og jeg må beklage den forferdelige kvaliteten, jeg var av og på -blogger for et år siden og hadde ikke ordentlig kamerautstyr eller noe. Morsomt å se alle forandringene som skjer på et år! Det får meg til å lure på hvor jeg er neste år, hva jeg holder på med, og hva som skjer i livet mitt.
Jeg skrev et innlegg som omhandlet hvordan jeg skulle jobbe hardt for å få tilbake kroppen min etter graviditeten, og at jeg synes det var veldig rart å se hvordan kroppen min forandret seg så mye, at det var uvant. Jeg husker til og med hvilke kommentarer jeg fikk. “Haha, du tror du kommer til å få kroppen tilbake…jaja” og lignende. Men se på meg nå! Jammen klarte jeg ikke det også.
Jeg fant også igjen en innlegg om mine tanker vedrørende fremtiden og situasjonen jeg satt opp i. Og måtte selvfølgelig dele litt av det med dere nå også! Jeg har jo garantert flere lesere nå enn det jeg hadde for ett år siden, men kanskje noen av dere husker dette likevel?
“Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år, er så langt frem i livet i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer Fredrik og jeg til å takle alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.
Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har Fredrik og jeg et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned gammel når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?
Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn?”
Ønsker dere en suuper mandagskveld videre! ♥
Du har forandret deg veldig… Så modent, varmt og reflektert du skrev for et år siden. Nå bærer mange av innleggene dine preg av trass og uvilje..
Har fulgt bloggen din lenge, og kjenner jeg ønsker meg tilbake den yngre Jessica som ikke delte _alt_ men allikevel fanget oppmerksomheten med det skrevne ord.
S: Hei!
Så dumt du synes det! Føler overhode ikke jeg har forandret skrivemåte i løpet av dette året selv, men klart har det blitt mer “sutring” når jeg mottar såpass mye hets som jeg gjør. Forventer virkelig ikke at noen av mine blogglesere skal forstå hvordan dette er, men fakta er at de vil merkes til en viss grad i bloggen min. Det er nok veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan dette er om man ikke opplever det selv, enda jeg elsker jobben min med både fordeler og ulemper.
Nå vet ikke helt jeg om det var det du siktet til, men ellers får jeg veldig mye tilbakemeldinger på at jeg skriver nettopp som du nevner “Modent, varmt, og reflektert” noe jeg selv føler jeg mestrer i mange av mine blogginnlegg. Det er selvfølgelig lov til å mene noe annet, og at du mener dette respekterer jeg fullt og helt.
Håper du har en flott dag!
Klem
Selvfølgelig er det umulig ikke å bli påvirket av hets. Det er jo mobbing i enkelte tilfeller, og man blir vel ganske tykkhudet av å lese alle kommentarene du får..
Jeg synes det er synd, men forståelig, å se at det påvirker bloggen din.
Du virker som ei flott jente, og gutten din stråler jo på bildene!
Håper du også har en nydelig dag.
Hei!
Er fast leser av bloggen din, og jeg må si at du virkerlig imponerer!
Jeg er selv ung og gravid, men er kun helt i starten. Så jeg lurte på, når begynte magen din å syntes?
Klem
Så utrolig du hadde forandret deg fra 8 til 10 klasse på bildene fra innlegget i fjor! Trodde det var bilde av en venninne før jeg bladde ned og så det stod det var av deg, haha! 🙂 Håper du får en fin første desember!
jaaa please do say. jeg gjikk opp ganske mye i graviditeten min, begynte på 46 å veidee 74 på slutten haha. 10 av de kiloen gjikk jo av når jeg var hjemma fra sykehuset but still.. har ikke fått av meg resten enda. Vill jo ikke ned tl så lite som jeg var (var ca 6kilo undervektig pga jeg hadde et virus en stund som gjorde at jeg kastet opp i 2 måneder) men vill bli kvitt magen osv..help