ER JEG DEN ENESTE?

Det er det samme hvert år.

 

Nå som det nærmer seg jul, kommer også denne gaveprisdebatten tilbake. Den kommer også med jevne mellomrom tilbake i løpet av året med tanke på bursdagsgaver. Det presset på om å kjøpe de fineste julegavene, barnas forventninger og dårlig økonomi blant flere foreldre. Skal foreldrene til barna i en barnehage og på skole lage en regel på hvor mye penger man kan bruke på gaver til hverandre? 

 

Jeg tenker at det ikke løser noe i seg selv. Det utsetter bare sannheten. Jeg tenker at det må være mye bedre å prøve å lære barna fra tidlig alder at alle ikke har råd til like mye. Både når det kommer til bursdagsgaver, julegaver, mat og klær. Man har forskjellig inntekt, alle har ikke like mye penger, men at man skal sette like stor pris på alle gavene man får, uansett om det er den nyeste cden til Marcus og Martinius, eller om så et hjemmelaget kort.

Det er ikke nødvendig å sette en prisgrense på gaver barna skal gi til hverandre. Da er fokuset allerede på feil sted. Fokuser heller på å lære barna at det faktisk er tanken som teller (uansett hvor klisjeaktig det er) og at gaver ikke handler om det nyeste og beste, men at man vil glede hverandre med å gi noe, uansett om det er lite eller stort, når man har bursdag eller skal feire jul.

Det er ikke barna som legger opp til dette presset om å kjøpe de fineste og kuleste, og dermed også dyreste, julegavene eller presangene til bursdagselskapet til 5-åringen. Det er vi. Foreldrene.

Og som Casa kaos har skrevet tidligere om på sin blogg, “Klart kan barn få brukte gaver!” 

 

For livet er sånn. Man har forskjellig lønnslipper, og livet er ikke rettferdig, og det kan vi like gjerne lære barna våre først som sist. Ved å «late» som om alle har like god eller dårlig råd ved å sette en prisgrense på gaver, utsetter vi kun å lære barna noe veldig viktig. 

Er jeg den eneste som tenker slik? Hva tenker dere?

9 kommentarer
    1. Jeg er så enig med deg, er mange som ikke har råd til å kjøpe store dyre gaver, jeg har veldig dårlig råd nå i julen , å jeg å mamma fant ut at til de voksne kjøper vi flaxlodd å melkesjokolade , å tenker heller på barna å at de skal få en fin jul, da vi fikk ett nytt familie medlem i august å det blir hennes første jul 🙂 Man trenger ikke gjøre det så dyrt, for det er tanken som teller, å man vet aldri plutselig blir noen av de man gidde flaxlodd til millionær ^^ ( lov å drømme i alle fall)

    2. Jeg har aldri tenkt på om noe er billig i forhold til hva en ønsker seg. Jeg mener, jeg ønsker meg lommerefleks i år, det koster 20,-! Både barn og voksne setter mer pris på hva gaven er enn hva den koster! Det er altfor dumt å bruke flere tusen på julegaver som mottakeren egentlig ikke hadde lyst på enn å kanskje kjøpe et duftlys fra IKEA som er en av deres favoritting.

    3. Jeg synes det er veldig bra at det settes en grense på pris på bursdagspresang I skule alder ungene merker veldig fort hvem dei får “mest” av el størst pakke av ! Uansett om en har lært ungene om at det er tanken som teller så blir det “noe” å snakke om for barna like greit at en har en pris grense på en 50 lapp ca .. Det er overkommelig for dei fleste, og så trenger unger I skule alder ikke dyrere presanger av skule kamerater.

    4. Veldig enig med deg. Det er viktigere å lære barna hva som er viktig her i livet – og det er tross alt ikke de største gavene. Husker da jeg var liten, da ga vi hverandre gjerne kronestykker på en tråd knyttet på et halskjede, eller en tegning, eller en liten ting, bare for å markere at vi var venner og tenkte på hverandre. Synes det er litt sykt hvor fort det har utviklet seg, at julegaver plutselig har blitt en stor debatt og noe negativt for mange!

    5. Alt skal diskuteres i skole å alt skal være likt for dem alle. Synes d bare e latterlig da ALLE e forskjelli, med forskellige foreldra, inntekt, smak osv!
      Syns man gjer d man vil å d dem treng! Dyrt eller ikke spille vel ikke en rolle for ungen

    6. Jeg mener at hva man gir i gave til barna sine ikke burde settes grenser på av skole osv. Men noe å tenke på er hva man skriver er fra julenissen osv. Noen familier har muligens bare mulighet til å gi sokker eller vanter fra julenissen mens andre får x-box. Det er vanskelig å forklare hvorfor julenissen diskriminerer.

    7. jeg ser poenget ditt å jeg mener også at folk burde lære barna sine som du sier, men barn nå til dags er så bortskjemte når det kommer til gaver på bursdagen sin når det kommer til venner og klassekamerater at de må rett og slett jekkes litt ned. Jeg har to søsken barn,de kom 3 dager imellom hverandre. Jeg har dårlig råd, men familien min forstår liksom ikke det så jeg følte eg presset til å gi begge to en hundrelapp hver. Når jeg sa til den ene tanta mi at jeg ikke hadde kjøpt gave, men skulle gi han en hundrelapp sa hun: Det er jo flott det han liker 100 lapper, mn han hater 50 lapper for det syns han er lite penger.. Altså for å si det sånn gutten er 7 år å når jeg var syv år var 100 kroner DØDS MYE penger å få i gave. Så tidene har forandret seg, å det er dumt.

    8. ÆÆÆÆ! Du er på 9 plass blogg mere slå Mammatilmichlele kom i gjen!!!! Love You du fortjener det bredere ikke les bloggen henne!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg