“Ville vært synd om noen… Ødela det”
Først skal jeg bare få oppmerksomheten din, for det vet jeg at jeg får. Så skal jeg gå bort til varmepumpa å slå på den så hardt jeg bare kan. Det bråker jo ikke i det heele tatt, heldigvis”
Før du rekker å sette deg ned på stolen din for å jobbe igjen, mamma, så skal jeg krype som et lyn bort til tv-bordet for å rive ned alle dvd og blu-ray cdene! Det er jo bare fjerde gangen i dag, mamma. Håper det ikke bråker eller forstyrrer deg” Etter det skal jeg henge etter beina dine, bokstavelig talt.
Jeg rekker å sette meg igjen før jeg innser at Leo ikke befinner seg i samme rom som oss lenger. “Eh, Fredrik? Hvor er egentlig Leo? Du skulle jo se til ham når jeg jobbet” får jeg sagt samtidig som jeg er på vei til å forlate stuen. Og jeg finner han, jeg… I dusjen. ??????? 
Nå forsikret jeg meg en siste gang om at Fredrik holdt et øye med ham. Jada, han gjorde det.
Men like etter er han borte. Igjen. Jeg fatter ikke hvordan den lille ungen der med de små beina klarer å komme seg så raskt bort fra oss, men han klarer det tydeligvis veldig bra. Jeg går forbi kjøkkenet før jeg får øye på noe inne på soverommet vårt. I en diger kleshaug han har revet ut fra klesskapet vårt. Der sitter han, og kikker seg i speilet! Haha! 
Så det ble ikke så mye jobb på mamma i dag. Med andre ord.
Men jeg blir nok støl i beina til i morgen, da.
Åå Leo er så herlig!<3 Du burde lage flere slike innlegg, dette var så koselig!:)
Hvor er cred’en til pappahjerte her da? Dette må vel være inspirert av et lignede innlegg han hadde om datteren sin for en tid tilbake siden.
Nå tror jeg egentlig ikke at du har tatt ideen fra ham, men du er så innmari rask til å bestemme deg for at andre har blitt inspirert av deg og da ønsker du deg cred for det i form av link eller at de nevner de er inspirert av deg. Men du bør snart innse at alle dere foreldrebloggere er i samme livssituasjon, og da har dere mange av de samme tankene fordi hverdagene deres ligner på hverandres.
Ville bare nevne det.
Anonym: Hæ? hvilket innlegg da?! Hadde ALDRI hentet inspirasjon fra en blogg uten å skrive det ned i blogginnlegget, det gjør jeg alltid! Er utrolig viktig for meg.
Så du kan være trygg på at hvis jeg henter inspirasjon fra noen, så får dere beskjed. Jeg har jo mange bevis på dette i innlegg som ligger i arkivet mitt, så når jeg alltid, uten unntak, gir beskjed om dette, hvorfor skulle jeg ikke gjøre det i dette blogginnlegget også? Dersom det var tilfelle at jeg ble inspirert av noen?
Gi meg gjerne link på blogginnlegg, for aner virkelig ikke hva du snakker om!
For en sjarmør. Går ikke an å bli sinna når de setter opp sitt søteste glis midt i rampestrekene. Lurer litt på hvorfor du aldri har sokker på på han? Det er tross alt vinter og de små blir lett syk siden de ikke har immunforsvar. Du får kjøpt antisklisokker og antisklistrøpmebukser med antiskli både på knær og under beina.
Min sønn begynte å gå da han var knappe ni måneder, midt på vinteren i tykke ullsokker. Måtte selv sy såler (kjøpte vanlige såler til inni sko) på siden det ikke fantes noe som het antiskli da og han bare skled og slo seg.
Hahaa, fikk meg en god latter der! For en kjempe herlig liten gutt, ungene finner på så mye tull, men man kan jo ikke annet enn å le av hvor skjønne de er. Håper du får jobba mer senere, når Leo ikke er så oppmerksomhetssjuk, haha:)
Anonym: Haha, ja, ikke sant! Umulig å si nei.
Kler på han sokker hver dag (antiskli kjøpt på KappAhl) men han drar dem av seg, og når det likevel er varmt på gulvet her så tar jeg meg ikke bryet med å tvinge de på han når han likevel river dem av seg igjen et par minutter senere:-) Har selvfølgelig alltid ullsokker og annet når vi er ute på tur da:)
Oi, det var tidlig! Går og venter på at Leo skal begynne å gå nå også, er nok ikke lenge til!
Han er lang nok tid uten tilsyn til at han kan få tak i ting som kan skade han. Alle med barn i den alderen vet at de må holdes øye med hele tiden så lenge det ikke er sperret av og barnesikret. Skummelt!
fikk ikke han lekegrind til jul da? 🙂 Mente du skrev du skulle kjøpe.
Anonym: Har babysikret alt her, så han kunne umulig fått tak i noe som kunne skadet han på noen som helst måte. Klart, han kunne jo falt når han krabbet inn på soverommet vårt, men det kunne han jo like gjerne gjort når vi sitter og ser på ham fra sofaen! Så du trenger ikke bekymre deg. Det er for øvrig første gangen han har kommet seg avgårde såpass fort at vi ikke har fått det med oss, så vi kommer jo ikke la det skje igjen 🙂
Marie: Haha, så bra at du gjorde det! Helt sant, klarer jo ikke annet enn å le <3 håper det jeg også, ble litt lite blogging i dag gitt! Hah!
Klem
Hehe, så helrig 🙂
Se det positivet i det, blir jo gratis trim 🙂
Men han er rask, å tenk når han springer i fra dere 😛
Åå herlige Leo, gleder meg til prinsessa mi på 9 uker blir så stor, Hehe.
Stakkars hun har begynt med tenner alerede, hun er tidlig ute, hun setter seg alerede opp i sofan <3
Hei.
Jeg synes det er merkelig hvor mye dere sitter på sofaen eller forsåvidt gjør andre ting enn å være med sønnen deres.
Jeg har selv en datter som er en dag eldre en din sønn og vi er alltid sammen med henne på gulvet og leker.
De små har kjempe behov for stimulering og kontakt med voksne for å utvikle seg og holde leken i gang. Er det fordi dere synes det er kjedelig at dere ikke leker med han? Jeg synes det er trist at det fremstår som dere alltid sitter andre steder en på gulvet med han.. Voksen ting kan gjøres når barnet sover, det gjelder å være effektiv og priorere riktig. Dette er noe jeg har lagt merke til en stund, men tenkt at jeg ikke skulle kommentere det, men nå “klarer jeg ikke å la være”.
Til Britt: Hun blogger ikke om hver eneste time i døgnet heller, så du vet egentlig ingenting om hvor mye hun leker med barnet sitt. Dermed er det utrolig teit av deg å dra slike konklusjoner når du kun vet en brøkdel. Hun satt og jobbet, og en jobb har vel du eller barnefaren og? Er dere med barnet deres på gulvet og leker bestandig da?
Nå får du det til å høres ut som hun har neglisjert ungen sin totalt, noe som veldig tydelig ikke er tilfelle.
Ellers veldig fin blogg, liker at du er ærlig og original!:)
Anonym: Tusen takk for støtten! Du skrev egentlig alt jeg hadde hatt lyst til å skrive til brith 🙂 Leker og koser meg med Leo så ofte jeg kan, men alle har jo, som du skriver, en jobb. “Vanlige” folk jobber jo sånn sett mye lenger enn meg, jeg har jo veldig fleksibel arbeidstid og prøver så godt jeg kan å ordne arbeidsdagen min slik at jeg får mest mulig tid med Leo 🙂
Klem til deg! Setter så uendelig stor pris på leserne mine og responsen dere gir meg.
For en nydelig gutt du har 🙂
Kjenner meg utrolig godt igjen, da jeg selv har en gutt på 9 mnd.
Jeg synes du gjør en kjempe jobb med Leo, stå på 🙂
Sandra: Så herlig å høre! Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar <3
Leo hilser 🙂
Til anonym, du vet vel egentlig ikke så veldig mye heller? Jeg har heller aldri skrevet hun neglisjert sønnen sin.
Jeg sitter spørsmål om hva som alltid skrives, og jeg har lagt merke til at det skrives at Jessica ikke får sitte på sofaen pga sønnen er på gulvet og beveger seg.
Hvorfor skrives det aldri om at hun leker med han på gulvet?
Jeg har jobb, men jeg har permisjon og forlenget permisjonen før far tar sin sånn at jeg får brukt mest mulig tid på hun som betyr mest.
Britt: Jo, anonym visste tydeligvis litt mer.
“jeg har lagt merke til at det skrives at Jessica ikke får sitte på sofaen pga sønnen er på gulvet og beveger seg.” Jeg skjønte ikke helt denne setningen (mulig det bare er litt sent på kvelden og jeg har fått litt lite søvn i det siste, altså) men kunne du omformulert deg litt så jeg kan forstå deg bedre, så skal du selvfølgelig få et ordentlig svar.
Om jeg skulle skrevet om alt vi gjør i løpet av en dag hadde jeg nok hvert fall ikke fått mye tid til Leo og leking. Selvfølgelig leker jeg med sønnen min! Masse, masse leking hver dag. Jeg sitter kun i ro når han sover og jeg gjør mitt ytterste for at han har det best mulig på alle tenkelige tidspunkt. Vi leker masse, koser masse, og har massevis av kvalitetstid som også går ut på å gjøre andre ting, sammen selvsagt.
Som blogger må man ta hensyn til hva leserne vil ha, og vil du ha flere innlegg om at vi leker sammen så skal jeg selvfølgelig få til det. Det er bare å si ifra!
Det som imidlertid er grunnen til at jeg ikke nevner hele tiden at vi leker så innmari mye sammen er at lesere fort blir lei av disse innleggene om det blir for mye av dem. Jeg må tenke nytt, være kreativ og finne andre ting å skrive om. Leking i seg selv er jo ikke superspennende å lese om hver dag, har jeg tenkt. (selv føler jeg at det blir nevnt nok i massevis at vi leker sammen, men her vet jeg ikke hva dere andre tenker)
Jeg har også hatt permisjon siden før Leo ble født og skal også ha permisjon frem til august 2016, så det blir ikke stopp på lekingen med det første heller 🙂 Og heldigvis for det!
Nå vet ikke jeg hva formålet med kommentaren din egentlig var. Om det er det at du er bekymret for om Leo blir nok lekt med? Eller du om er redd for at han ikke utvikler seg slik han skal fordi du mener som bloggleser at han ikke blir lekt med nok? (Rett meg gjerne altså, jeg har allerede skrevet at jeg ikke forsto kommentaren din helt, håper det er i orden)
Jeg kan i hvert fall (hvis overnevnte er tilfelle) betrygge deg med at jeg får stadig vekk høre at Leo er langt fremme når det kommer til utvikling, at han blir lekt med hver bidige dag i mange timer, og at han har det veldig, veldig bra. Det er faktisk veldig hyggelig om du var bekymret, for det viser jo at du bryr deg!
Men så kan jeg i hvert fall betrygge deg med at Leo får masse leking hver dag selv om det ikke kommer frem på bloggen. Og hvis du mener at jeg skriver mye at jeg sitter i sofaen mens Leo sitter på gulvet (Hvis det var det du mente, altså) så handler det nok mest om at jeg sitter i sofaen når jeg skriver blogginnleggene, og at Leo da sover/leker for seg selv, eller koser seg med pappaen sin.
Hilsen fra oss!
Nå kom det et smil fra meg, for du svarte på akkurat det jeg lurte på:)
Ja jeg har lurt mange ganger på om han blir lekt nok med og om han blir møtt på sitt nivå. For jeg har fått følelsen av at det er mye sofa sitting mens han er alene på gulvet.
Jeg har helt ærlig heller ikke tenkt tanken på at du skriver om ting som interesser andre mer enn hvor mange ganger dere feks har bygget duplo, kjørt bil osv den dagen.
Jeg forklarte med sikkert dårlig, for ja lite søvn blir det og på kvelden går øynene og tanken litt i kryss..
Legger merke til at du svarer på sure og kjipe kommentarer, men ikke på mitt spørsmål. 🙂 Du skrev før jul at han skulle få lekegrind i julegave, og nå skriver du hvor vanskelig det er å holde han i samme rom som deg. Derfor spør jeg, da jeg ønsker å høre om din erfaring for eller imot lekegrind. Vet mange sa det ikke funker på en så stor unge, men du sa du skulle kjøpe uansett. Lurer derfor på om dere kjøpte og om det faktisk virket 🙂
Herlig 🙂 men hvorfor ikke holde noen dører lukket?
Hilde: Hei!
Jo, jeg svarer jo på flere hyggelige kommentarer – det ser du jo om du blar nedover. Men fikk tydeligvis ikke med meg din, og det beklager jeg! 🙂
Vi skulle det, men så var det en bestillingsvare og den ville ikke kommet frem før om 2-3 måneder og da hadde Leo vært såpass stor at ingen av oss følte at det ville stoppe han fra å holde seg på en plass likevel 🙂 Vi fant ingen på FINN.no som vi heller likte så veldig godt, så derfor fikk han i stedenfor en annen gave.
Står fortsatt på at det ikke var for sent å skaffe lekegrind når han var 9 måneder 🙂 Poenget ved å bruke det er jo at han kunne sitte der og kose seg med favorittlekene hans mens jeg fikk gjort de aller mest nødvendige tingene i hjemmet, som jeg umulig får gjort med en baby på slep som ikke akkurat vil sitte stille mens jeg gjør husarbeidet. Så det hadde jo garantert fungert, jeg har innimellom brukt sengen hans som dette når jeg har gjort litt husarbeid og det har aldri vært noe problem.
Klem
Maria: Vi pleier egentlig å ha flere dører lukket, men gangen + kjøkkenet og stuen er liksom “åpnet” og har ingen dører mellom seg! 🙂 Det får dere forresten se når house tour videoen kommer!
Klem
Hei, Jessica! 🙂 Dette har ingenting med blogginnlegget å gjøre, men vet ikke helt hvor jeg skal skrive dette her.. Tenker tilbke på innlegget hvor du støttet den meget unge og gravide jenta, og har da en liten idé for et annet innlegg?
For, hun er 14 år.. hva om barnet blir født syk? Er hun klar for det? Sånne type komplikasjoner kan så lett oppstå, og viktig å ta med i en sånn bestemmelse. Har en ansvar og tid nok til hva dette barnet da vil kreve? Har et par instagrammer til noen jenter som sitter i denne situasjonen, som også er unge mødre.. selv har jeg privat konto bare for mine nærmeste, så den e unødig å nevne egentlig da jeg ikke kommer til å godta.. følger disse daglig for motivasjon ❤️ Personlig er favoritten
carolinepetters1en som selv bare var 16 da jenta hennes ble født prematur og alvorlig syk… ett år ble hun på sykehuset… tenk, så ung og redd. Og hun har lagt kraftig vekt på hvor viktig det er med familien som støtte. Ellers er det mammalinevs, marleneytterland, jennielie, iselinmindresunde og christelvn. Tredje sist fikk tvillinger prematurt…
Synes det er viktig å huske dette, bare en liten notis. Selv fikk jeg gutten min i uke 24 i en alder av 15 uten familie, ikke engang barnefar. Alt for tøft. Virkelig ikke lett.
Rart å lese hvor mange hårsåre mennesker som henger seg opp i små detaljer i innleggene dine…. Gud bevare meg vel. Nok om det 🙂
Kjære Jessica! Jeg har lenge gått håpt på en innlegg hvor du skriver om typen mme Leo får, om dere har prøvd forskjellige merker (hva som funket og evt ikke funket), typen flasker dere bruker osv. Vet dette er et tema som nesten er “tabu” å skrive om, men så er du veldig flink til å si det du mener om ting på en saklig måte, noe jeg elsker med deg! Har nettopp blitt mamma selv, og ammingen gikk rett vest. Ungen hylte og skreik, og melkeproduksjonen startet aldri. Har selv opplevd i ettertid at folk stiller spørsmål til hvorfor jeg ikke ammer, noe som irriterer meg grenseløst. Er lei av å måtte forsvare meg for både kjente og ukjente, og syns absolutt dette er et tema som burde blitt satt mer søkelys på.
Er veldig glad i bloggen din, og det virker som dere gjør en fantastisk jobb med Leo!
Stå på 🙂 klem
Hei til deg Stine! Håper det er i orden at jeg svarer deg. Jeg vet Jessica har brukt Hipp Combiotic, det samme har jeg brukt til min snart 9 måneder gammel sønn.
Jeg følte som deg da jeg valgte å avslutte ammingen etter seks uker ( da hadde jeg bare melk i det ene brystet, pumpet og gråt, og husker knapt noe av barseltiden fordi jeg gruet meg sånn til hver gang jeg skulle amme.)
Hvis du googler “mme” kan du se ulike erfaringer, men jeg vet mange er veldig fornøyd med Hipp. Hipp er økologisk, og mange inkludert meg syns den er mildere mot de små magene. Vi har ALDRI slitt med magesmerter mens vi har brukt denne. Når det kommer til flasker, så må jeg anbefale MAM anti colic flaskene. Disse er SUPRE! Den har avtagbar bunn som ventilerer ut luft, slik at den slipper ut av flasken. Flasken kan også fylles med vann i bunnen og settes i micro, de er altså selvsteriliserende, så da slipper man å koke de (vask de grundig med zalo først for å fjerne melkefettet!).
Jeg mistet ti kilo av skuldrene mine når jeg valgte å gå over til mme, og endelig kunne jeg slappe av og kose meg. Det viktigste er at mor er avslappet og fornøyd, så blir baby det samme. Husk at ingen andre enn deg har noe med hvorfor du ikke ammer, selvom jeg skjønner så altfor godt hva du mener.
Dette ble langt, men jeg håper det var til hjelp.
Lykke til!
Hei Silje! Takk for svar 🙂
Så bra du føler deg bedre nå som du bestemte deg for å gå over til kun mme. Satt selv å pumpet meg hver andre time, kokte flasker (før jeg fant ut at mikrosterilisator eksisterer), kokte brystpumpe, prøvde å legge hun til osv. Det var helt grusomt og forferdelig slitsomt! Gråt som en foss i flere dager før jeg skjønte at det ikke lot seg gjøre for verken mor eller barn.
Alltid gøy å høre andres erfaringer med mme. Vi har til hit brukt nan til lillesnuppa ettersom det var det de gjorde på sykehuset. Hun har til tider veldig mageknip og hyler å skriker! Trykker og presser til hun blir rød i ansiktet uten at noe skjer. Det går med andre ord veldig tregt. Var faktisk å kjøpte hipp nå 🙂 satser på at det roer seg av det.
Vi testet først ut avent sine flasker men de var rett håpløse. Landet til slutt på Dr. Brown som vi er fornøyde med 🙂 litt luft vil hun svelge uansett.
En rettelse til deg birthe, jeg var 18 år 😊 og jeg fylte 19 år uka etter Mathilde ble født
Hei Stine, jeg vil også gjerne svare deg på dette! 🙂 Var i nøyaktig samme situasjon som deg – ammingen ble bare krøll, og det ble mye gråt og frustrasjon her i huset også. Virker å være utbredt med en nedlatende holdning til dette med å gå over til flasker, men i mitt tilfelle fant jeg ut at da jeg snakket om det til andre (for ALLE spør jo om man ammer!!), så viste det seg at veldig mange hadde gjort det samme som meg – nemlig ammet en stund (med tilhørende problemer), for så å bytte til flaske etterhvert. Det utgjorde ihvertfall en enorm forskjell her i huset. Min baby er nå 8 mnd, og har kun fått flaske fra ca 4 ukers alder. Det fungerer kjempefint, og nyere forskning viser dessuten at det ikke er all verdens forskjell på morsmelk og erstatning. Klarer man ikke å amme, så klarer man det ikke, det er ikke noe galt i det. Vi har stort sett kun brukt ferdigblandet Nan til vårt barn – ja, det blir dyrt, men han har hatt fint lite trøbbel med magen, og det er superlettvint! Har prøvd Hipp ferdigblandet, denne smakte litt papp og ble heller ikke så godt mottatt av baby. Vi har også prøvd både Nan og Hipp i pulverform, men fant ut at vi likte den ferdigblandede best. Tenker som så at her må man nesten bare prøve seg litt fram. Vi har også brukt Dr.Browns-flasker, de er helt supre. Lykke til videre! 🙂
Hei Stine, jeg slenger meg også på!
Vi brukte Hipp først, men lillesnupp slet veldig med magen sin. Vi gikk over til NAN og problemet var borte etter et døgn. Tror det med mme er veldig individuelt for de små, og at man rett og slett må prøve seg frem. Vi bruker også dr brown flaskene, og er veldig fornøyde med de.
Hei! Kom over dette innlegget, og blir helt forundret over hvor utrolig frekke folk kan være i kommentarfeltet..ble selv mor til en liten gutt i mars som 19 åring. Titter ofte innom bloggen din og du virker som en utrolig flink og engasjert mamma!! Alt folk skal få seg til å kommentere..til deg som sitter på gulvet og leker med ungen din HELE dagen som du skriver, utenom når babyen sover, veldig bra for deg, men det går faktisk ann å være en god mor selv om man setter seg litt ned på sofaen iløpet av dagen. Alt for mange mødre som skal dra hverandre ned og påpeke hva andre gjør feil og hvor perfekte mødre de er. Kan vi ikke heller prøve å dra hverandre opp, bli flinkere til å gi ros og godta at ikke alle gjør alt på lik måte?? Stå på videre Jessica, gutten din er nydelig og du må aldri la slike kommentarer ødelegge for deg<3
Hei fine du!
Satt her og leste gjennom kommentarene på innlegget her, og ville bare få frem at jeg synes du svarer på de unødvendige og kritiske kommentarene på en veldig godt formulert, voksen og hyggelig måte! Synes virkelig du fortjener creds for det, for jeg merker at dette er noe jeg hadde slitt med, heh.. Veldig koselig innlegg også, Leo er jo bare herlig:)
Du gjør en kjempejobb, stå på!
Emma: For et hyggelig kompliment! Tusen takk! Det var skikkelig koselig å høre at du legger merke til det, for det er viktig for meg at jeg svarer saklig og ordentlig alle som kommenterer 🙂
Klem fra oss! <3