Jeg kjenner meg så innmari frustrert og oppgitt i dag. Har fått rimelig mange mailer fra flere av de fine leserne mine som forteller meg veldig intim (Men utrolig viktig!) informasjon, og nå er det kommet så langt at jeg ønsker å skrive et innlegg om det.
Veldig mange kvinner, ofte flere enn vi tror, blir tvunget til å føde når de er i tvil om hvorvidt kroppen deres skal kunne klare det. Det kan komme av mange ting. Mange eller alle familiemedlemmer som har vært i fødsel i flerfoldige timer hvor babyen “sitter fast”og at dette medfører at man også tror det kan skje med en selv når det har skjedd alle kvinnene i familien din, mistenkt for smalt bekken, tidligere fødsel hvor alt har gått galt og underlivet har fått gjennomgå, og selvfølgelig en del andre årsaker.
Her er greia: Jeg skal ikke generalisere her, spesielt ettersom dette ikke er selvopplevd: Men mange er av den oppfatning at det norske helsevesenet mener at man skal føde for en hver pris. Altså, det trenger ikke å bety at det er det de sier – men at man indirekte forstår at man må føde uansett pokker om alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken og har fått underlivet sitt ødelagt, totalruptur, eller at det har endt med haste/krise keisersnitt med alle de fødende i din familie.
Jeg skal ikke sitte på min høye hest og si at alle burde føde fordi det er aller best, rett og slett fordi jeg ikke vet hva som er best hvor alle enkeltpersoner ute i hele Norge. Men det jeg kan si er at det stort sett er best å føde naturlig, fordi det er slik man er skapt til å gjøre. Det er også forsket på, og det kom ikke som en mega-stor overraskelse at det er best at babyen kommer ut den veien den “egentlig” er ment til å gjøre. Det betyr for øvrig ikke at det gjelder alle tilfellene.
Jo fortere vi innser at absolutt alle ikke er i stand til å føde naturlig, jo bedre – tenker jeg.
Når en leser sender meg mail og forteller meg at hun kommer på møte med jordmor på sykehuset tidlig i svangerskapet fordi alle fødende kvinner i familien hennes har hatt for smalt bekken, og hun likevel blir påtvunget å føde naturlig – og at alt ender med at underlivet hennes er ødelagt for alltid fordi man skal føde naturlig her siden det er best for alle – Da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. At man får underlivet sitt ødelagt i en alder av 30 år på grunn av for smalt bekken under fødsel er aldri morsomt – især ikke når du har prøvd å snakke med jordmødrene på sykehuset ditt om at alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken, og at du uttrykket ditt ønske om at keisersnitt kanskje egentlig burde sterkt vurderes, og at det til tross for dette ikke vurderes i det hele tatt – bare avslås tvert.
Jeg har fått mange slike historier på mail nå… Utrolig vondt å høre om, en fødsel skal ikke være et mareritt og hvert fall ikke noe du skal bli tvunget nærmest med makt til å gjennomføre. Ønsker vi ikke at fødende kvinner skal få en fin fødsels-opplevelse?
Som dere vet «kjempet» jeg meg til keisersnitt ved Tønsberg sykehus selv grunnet ekstrem fødeangst, et av Norges strengste sykehus når det kommer til dette å innvilge planlagte keisersnitt. Dette tok fryktelig mye tid, og det tror jeg er en god ting – sånn egentlig. Da får man kanskje luket ut de som faktisk har reell fødeangst og som sliter veldig, fra de som “bare” gruer seg litt og er usikker på hvordan fødselen skal gå.
Ønsket mitt om keisersnitt startet fra dagen jeg fant ut at jeg skulle beholde lille i magen, og jeg var hos legen allerede i uke 11 for å få ordnet time hos klinikken på sykehuset som skulle behandle dette. I uke 32 i svangerskapet fikk jeg innvilget, så det var lange og vonde uker. På mange måter kunne det føles veldig skyggende for gleden min i svangerskapet fordi jeg hadde en så sterk angst, så når jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått innvilget gråt jeg av glede.
Kort fortalt, min mening: Man skal føde naturlig så langt det lar seg gjøre – men man skal på ingen måte føde for en hver pris.
Hva tenker dere? ♥
Jeg er enig i veldig mye av det du skriver her, men på samme tid er jeg veldig glad for at de er så strenge når det kommer til keisersnitt. Jeg hadde selv fødselsangst. Det var ikke sånn at jeg bare var redd, men angst slik som du hadde. Før fødselen kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn keisersnitt, og jeg grein hver eneste dag i fra uke 24 fordi jeg gruet meg sånn til fødselen. Jeg skalv og ble uvel bare av tanken. At kroppen min skulle klare en fødsel uten å bli total ødelagt, trodde jeg ikke var fysisk mulig. Enda verre ble det etter at jeg måtte ha flere vekstkontroller på slutten fordi det var fare for at babyen i magen var stor. Jeg snakket med flere jordmødre om dette, og fikk forklart at uansett hva som kom til å skje under fødsel, om jeg ikke skulle klare det, om det skulle oppstå komplikasjoner, så ville baby være ute av magen min på under 30 minutt. Jeg klarte en fødsel uten problem, jeg hadde ikke trengt å grue meg så mye som jeg hadde gjort. Det beste for mor og barn er jo som oftest en vanlig fødsel, slik som du sier, og man vet jo aldri før fødselen starter hvordan det kommer til å gå. Under en fødsel skjer det mye som forbereder kroppen på at en skal bli mamma, som en ikke får ved keisersnitt. Hormon som setter i gang melkeproduksjonen osv. Jeg personlig er veldig glad for at de var så strenge med meg om at å føde normalt var det beste for oss. Og nå etter fødselen kan jeg ikke tenke meg å ta keisersnitt framfor en vanlig fødsel!
Men er det slik som du skriver at flere i nærmeste familie har hatt tøffe fødsler med alvorlige komplikasjoner, burde det virkelig bli tatt på alvor! Da bør en virkelig stå på sitt slik som du, for at det skal bli tatt på alvor slik at en kanskje klarer å nyte graviditeten!
Klem!
Jeg måtte krangle meg til keisersnitt da babyen min lå i seteleie. Var fryktelig redd for vanlig fødsel da jeg har hørt om at det er vanlig at babyen kan få surstoffmangel. Ei jeg vet om hadde setefødsel og babyen ble hjerneskadet under fødsel..
Legene sier det beste er vanlig fødsel, men noen ganger må man bruke skjønn også. ☺
Flott innlegg! 🙂 Jeg er jo en av de som etterlyste mer informasjon tidligere! Lurte litt på om du kunne skrive litt mer om veien til ks. Hvor mange samtale hadde du på sykehus? Med lege/sykepleier? Prøvde de å overtale deg til fødsel? Hvem bestemte til slutt?
Jeg er 17, og fødte naturlig. Jeg var nervøs, men jeg visste ikke hva jeg gikk til så jeg ville prøve det selv om både mamma og søsteren min har hatt lange fødsler. Jeg håpet jeg ikke skulle få en så veldig lang fødsel, men endte opp med en lengre fødsel enn dem, + at gutten min hadde arvet brede skuldre etter faren sin, så han satt også fast da ting endelig begynte å skje. Heldigvis ble ingenting ødelagt, men gutten min slet litt i starten, så jeg håper på å få innvilget keisersnitt ved en eventuell neste fødsel etter så mange komplikasjoner denne fødselen. Epidural fungerte heller ikke på meg, så tørr ikke å føde naturlig igjen i alle fall!
Enig i mye jeg og, men føler også at veldig mange gir opp fordi det høres og kanskje er litt skummelt å føde. Vi kvinner er laget for å kunne føde, derfor syntes jeg det er litt synd at så mange prøver å unngå det med noen ganger ikke så gode unnskyldinger. Har selv født to barn naturlig, med sterk fødselsangst
Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Mamma måtte ta haste KS med broren min og planlagt KS med meg pga for smalt bekken.. samme gjelder flere kvinner i nær familie.. faren til sønnen min var ganske stor baby når han ble født.. jeg ville derfor ha KS.. jeg var på flere kontroller og snakket med flere leger og jordmødre om dette.. de var super strenge.. jeg hadde termin 20 sep. 2014 den 10.09.14 skulle jeg på den siste timen som de skulle avgjøre om jeg skulle få det eller ikke.. jeg tenkte at da skulle mase meg til KS en siste gang for alle.. men neida gutten min ville ut den 9.9.14.. det startet med at vannet gikk.. 3 timer senere begynte riene og 6 timer etter hadde jeg født! Jeg kom inn med 7 cm åpning og 3 kvarter etter at dem hadde sjekka åpningen hadde jeg 10 cm.. jeg ønsket epidural men det rakk dem ikke å gi meg.. nå i etter tid er jeg evig takknemlig glad for at jeg ikke tok keisersnitt. nesten alle i familien min har smalt bekken.. jeg er 150 og de fleste rundt meg og meg selv inkludert tenkte at jeg ikke kom til å klare det på den naturlige måten.. men det gjorde jeg og jeg er stolt av det. Det er den naturlige måten og som regel går det bra.. desverre er det bare de gangene underlivet blir ødelagt og man har ligget i flere timer som kommer fram.. kvinner for føde som dem vil.. men jeg anbefaler virkelig alle å gjøre et forsøk ! Hilsen mamma som hadde fødsel angst nå håper jeg at det engang skjer igjen 🙂 er en helt fantastisk følelse 🙂
Helsevesenet ønsker selvfølgelig at flest mulig skal føde vaginalt, fordi det er det beste for mor og barn, og at KS er en stor operasjon, som koster staten mye penger, og kan gi flere og større komplikasjoner en vanlig fødsel. Enkelt og greit. De aller, aller fleste føder normalt, og det er så gode muligheter for smertelindring idag, at det som oftest går “greit”. Har selv født 2 jenter, som var store, og jeg er 160 , og hadde lange og harde fødsler, med begge to, og fødselsangst med nummer 2. Jeg fikk hjelp av jordmor og lege på sykehuset til å håndtere fødselsangsten. Jeg sier ikke at vaginal fødsel alltid er det beste, men som regel er det faktisk det, også er KS veldig fint om man feks har vært utsatt for overgrep tidligere, eller andre tungtveiende grunner, eller om vaginal fødsel ikke går av ulike grunner (bekkenet er for trangt, barnet ligger feil osv). KS er tøft, og ikke en enkel utvei, og det er for vår del at det skal mye til å få KS, også er det også et samfunnsøkonomisk spørsmål inn i bildet, skal “alle” få ta KS bare “fordi man vil”, så koster det skattebetalere dyrt.
Enig! Bra ut du bringer opp dette 🙂
Jeg tenker at det ikke er noen menneskerett å få barn og derfor syntes jeg faktisk at om det ikke er noen helsemessige årsaker til KS så burde man heller ikke få tilbud om det.
Det er bedre for mor og barn, det er ikke noe som bare blir sagt for å være stygge mot gravide. Det koster også veldig mye mer med KS enn naturlig fødsel. Om man allikavel absolutt skal ha KS så syntes jeg man kan betale for det selv. Man vet jo hva man går til når man blir gravid.
Jeg personlig syntes at Norge har viktigere ting å bruke penger på enn gravide kvinner som selv har valgt å skulle ha barn, men ønsker å flykte unna det som er vondt. Det er ikke MER vondt for en med angst å føde.
Du må se to sider av en sak hvis du skal blogge om sånne temaer.
Til 🙂
ikke mer vondt for en med angst å føde? Da vet ikke du mye om angst, for har man angst så er det et helvette. Psykisk smerte er en ting…. når det går utover det mentale så er det et helt annet nivå
Anonym: Reagerte veldig på dette selv. Klarte ikke å svare fordi da ville jeg bare sittet og forsvart alle nettene jeg gråt meg i søvn fordi jeg hadde en så sterk angst. De nettene jeg fikk med søvn var kun mareritt etter mareritt om fødsler.
Jeg snakket faktisk med legen min i uke 16 fordi jeg knapt klarte å fungere i hverdagen på grunn av fødeangsten, og jeg hikstet og gråt og sa “Jeg har lest at de kun innvilger keisersnitt på bakgrunn av helsemessige årsaker” og da svarte hun “Men Jessica, dette ER jo en helsemessig årsak”
Evig takknemlig for at jeg aldri ble tvunget med makt til å føde når jeg ikke klarte å sove om natten allerede i svangerskapsuke 11.
Setter stor pris på støtte. Det er viktig å ta psykiske og mentale plager på alvor, det er jo en grunn til at helsevesenet gjør det.
God klem
Synes ikke man skal få innviglet planlagt KS utenom for dem som ikke kan føde naturlig eller at å føde naturlig vil skade med enn et KS. Jeg er selv ikke redd for å føde, fordi jeg vet at kroppen er skapt til det. Det er sånn det SKAL være. Hva skulle dere gjort om dere ble gravid for 100 år siden?
Hovedproblemet i denne debatten er ikke nødvendigvis hvor mange kvinner som får eller ikke får innvilget keisersnitt, men den økende fødselsangsten i seg selv. Dette handler om måten aviser, sosiale medier og blogger fremstiller fødsel på. Rådgivningssentere osv. kan dokumentere at mengden angst og psykiske plager (som oftest er totalt ubegrunnet) har økt i takt med nettopp skriverier, historiefortelling og rykter på sosiale medier.
Det 100% forståelig og riktig at en kvinne med helsetruende fødselsangst skal få innvilget keisersnitt. Det vi må finne ut av er hvordan vi skal få ned fødselsangsten. Det er også viktig å huske på at klinikkene tjener penger på hvert keisersnitt de gjør, IKKE omvendt. Det har å gjøre med at de får betalt for hvert kompliserte inngrep de gjør. En normal, vellykket frisk fødsel tjener de svært lite på sammenliknet med et keisersnitt. Det sier noe om at legene virkelig gjør det som er medisinsk best for kvinnene når de fremmer ønske om vaginal fødsel i stedenfor KS. Greit å huske på før man kritiserer leger og “griske” sykehus 😉 Hilsen legestudent som er VELDIG FOR at Jessica fikk innvilget keisersnitt, samtidig som man er nødt til å presses hardt på dette og gå mange runder før man får innvilget.