FORELDRE GIR OPP FOR LETT!

Jeg husker med en gang jeg gikk ut med at det var slutt med Fredrik, og alle kommentarene jeg fikk som gikk på at “Vi ikke hadde gjort nok for å holde sammen for Leo sin skyld” og så videre. Nå ser det jo ut til at ting ordner seg mellom Fredrik og meg, og jeg ser en fremtid sammen med ham og han med meg, men likevel sitter kommentarene i og jeg ser at det skjer med andre par med barn som har gått fra hverandre også. De gjorde liksom ikke nok for å få det til å fungere, siden det ble slutt fort etter barnet kom eller at det kom brått på familie og venner. Eller bare fordi det ble slutt, enkelt og greit.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man skal trå veldig forsiktig med å fortelle skilte foreldre om grunnen deres er god nok til at de skal kunne gå fra hverandre eller ikke. Man vet ikke om de har kjempet lenge allerede. Man vet ikke hva som ligger bak, og hva som er grunnen til bruddet.

Og da er det så utrolig synd å se at mange bare bestemmer seg for at de mener at par som har barn sammen flest ikke kjemper nok for å få forholdet til å fungere. Uten å vite noe særlig informasjon utover at forholdet er over og at sånn er det bare.

Jeg husker jeg leste en sak om en familierådgiver som gikk ut og sa at skilsmissestatisikken stiger fordi foreldre gir opp for lett. Det kan helt sikkert være tilfelle i noen saker, det aner jeg ingenting om, men jeg kjenner at jeg synes det er så trist at noen går ut i fra at foreldre ikke ønsker å kjempe for å holde familien samlet. Det at man skiller seg og at barna må bo to steder skjer og det er helt greit , fullt forståelig og bør selvfølgelig være akseptert – men slik jeg har forstått det er ikke det å skulle skille seg med faren til barnet ditt en situasjon du ønsker og har som mål å havne i. Likevel skjer det, og det skal vi pokker meg ha forståelse for. 

For i noen, kanskje til og med også i mange tilfeller, så ser man kanskje at det er best at man går fra hverandre, og da skal vi ikke sette foreldre i bås og fortelle dem at de ikke har kjempet nok, når vi ikke vet om de har det eller ikke. 

Jeg synes man skal vise respekt. Ikke fortell noen at de ikke har kjempet nok for «barnas skyld» eller  bruk andre såre agrumenter om du ikke har stått oppe i alle kranglene, uenighetene og vonde kampene akkurat det forholdet som har tatt slutt har vært i. 

Eller ikke vært i.

Vet man ikke, så er det kanskje best å ikke uttale seg om det.

7 kommentarer
    1. Mye av grunnen til at man skilles idag, er rett og slett fordi det er akseptert. Faren min fortalte meg mye om dette fra gamledager, hvor ingen brøyt opp av den enkle grunn at det ikke var akseptert. Kvinnene bet tennene sammen og holdt sammen med mannen, i tykt og tynt, selv om det var vold eller mye alkoholmisbruk i hjemmet. Rett og slett fordi det ikke var akseptert å skille lag. Derfor har statistikken gått opp, men det tar jo ikke “forskere” med i konklusjonen. De bare ser på tallene. Jeg er så glad det har forandret seg, og at man nå “mye lettere” kan bryte gjennom om man er ulykkelig. Jeg sier ikke at man bare skal hoppe fra ekteskap til ekteskap med ungene, men vi har nå hvertfall muligheten til å være lykkelige, og ikke henge i en alkoholisert, voldelig mann i alle årene, kun fordi det ikke var akseptert i samfunnet å forlate han.

    2. Hvilken leppestift bruker du på bildet?? Kan du ha ett innlegg en gang om hvilke sminkeprodukter du bruker til vanlig? 🙂

    3. jeg er faktisk enig at man ikke skal være sammen for barnet skyld, har ikke foreldrene det bra,så går det også utover barnet. Jeg er alenemor, og jeg og faren er ganske gode venner idag,men vi funket ikke som samboere, tror sønnen min er mye mer lykkelig idag når han ser begge foreldrene sine har det bra 🙂
      Men så utrolig bra at det ser ut til at det order seg mellom deg og fredrik, ingenting er bedre enn det 🙂

    4. Du har et bra poeng Jessica, og jeg er helt enig i det du sier, men jeg må si at måten du formulerer deg på er litt på grensen. Ser det gjentar seg i veldig mange av disse menings-innleggene dine at du skriver som at du har rett til å dømme andre.. Vanskelig å få dette frem på en grei måte, men altså: føler det blir litt sånn at du seier at det er teit å dømme andre, og dermed så dømmer du jo selv? Skjønner du? Du har mye viktig å komme med, men prøv å unngå å skrive noe om hva du mener andre bør gjøre/ikke gjøre osv, for det er lett at folk tar det personlig.
      Dette er bare tips for å unngå enormt med drittkommentarer på slike innlegg. Gjerne kom med meninger om en sak, men IKKE om andre personers oppførsel/meninger ol. Håper det var forstålig 🙂 God påske 😊

    5. Aldri reagert på at folk skilles. Mine foreldra skilltes da jeg var liten, å det har aldri vært et problem for meg. Det var nåkk til det beste for alle da min far er alkoholiker. Skal man bite tenna sammen da liksom? Haha… Nei hvorfor folk ikke funker sammen er ikke andres sak. Å vis man mener folk gir så lett opp så er det nåkk en grunn til det også! Hadde ikke selv prøvd å få noe t å fungere om det ble feil for alle parter 😉
      Håper alt ordner seg for deg <3

    6. Å ja, mange foreldre gir opp for fort, de kjemper ikke nok for å få forholdet til å fungere. Det sier faktisk også mange selv at i ettertid ser de at de kunne gjort mer for å redde forholdet. I en hverdag med mye stress blir det ofte lite kjærestetid og mye mamma-pappa-barn-jobb-tid, fritid som brukes til barnas ulike aktiviteter, foreldres treninger, møter osv, i stedet for at de er sammen som en familie, gjør ting som spleiser de mer sammen. Så “vokser” de fra hverandre, i stedet for å vokse sammen. Forelskelsen er borte og gresset er ofte grønnere på andre siden av gjerdet, fordi de har glemt å vanne sitt eget.
      Noen velger å få et barn til for å forsøke å redde forholdet, det synes jeg er ganske håpløst, for de jeg kjenner (og det er noen gjennom et langt voksenliv) har gått fra hverandre ikke lenge etter at kjærlighetsbarnet kom til verden. Et barn redder ikke et dårlig forhold, tvert i mot, det gir bare mer stress og er kanskje på grensen til å være uansvarlig å gjøre for å redde forholdet.
      Par burde i stedet bli flinkere til å oppsøke hjelp når forholdet går dårlig, en par-/familieterapeut kan være den som kan hjelpe å sette ord på det som føles vanskelig hos partene. Kanskje er det ikke så mye som skal til for å rette opp i ting, i stedet for å skilles, med den følge at barn får to hjem å forholde seg til.
      Jeg vil presisere at dette gjelder selvsagt ikke forhold med vold, alkohol og slike ting, der skilsmisse faktisk er eneste rette.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg