FAMILIEN SIN REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN!

God tidlig kveld til dere alle! Nå sitter jeg godt plantet i sofaen og Leo sitter og koser seg hos pappaen sin, så da kunne jeg endelig skrive litt til dere om reaksjonene på graviditeten fra de rundt meg, og hvordan det var. Noe mange av dere har lurt veldig på!

Reaksjonen til Fredrik:

Også denne gangen ble Fredrik veldig forskrekket og overrasket. Noe jeg skjønner veldig godt. Jeg gikk på badet og tok testen, og ropte på han. Når han kom viste jeg bare testen, og han fikk store øyne. Han sa ingenting, han sto bare lenge og kikket på den sammen med meg.

Det er ingen tvil om at dette har vært en tøff tid for oss, og Fredrik har vært tydelig på at han helst så at vi kunne vente med å få et barn til, men når alt har kommet til alt har han stått ved siden av meg og sagt at han støtter meg uansett hva jeg gjør og at han skal gjøre alt han kan for at vi skal komme oss gjennom det.


 

Reaksjonen til mamma:

Mamma tok det greit. Jeg synes hun virket litt nedfor når jeg fortalte det (Noe jeg var nødt til fortelle henne over telefonen, dessverre…), men hun har forklart i ettertid at hun akkurat hadde kommet frem fra en lang flyreise og at det var grunnen til at kanskje hørtes sånn ut. Men spurte meg hva jeg ønsket å gjøre og sa at hun var der uansett. 

 

Reaksjonen til pappa:

Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret.

Siden foreldrene mine bor flere timer unna mener de ikke at de skal støtte meg på den måten at de tar hånd om alt det praktiske, men heller at de er der for meg og støtter meg i valget mitt. De hjelper meg jo hvis det er noe jeg trenger hjelp med, det er ikke det jeg mener – men det har vært uhyre viktig for meg at når det er jeg som har tatt valget om å beholde, både denne gangen og når jeg var 16, så er det jeg (Vi, Fredrik og meg) som skal ha det fulle ansvaret for babyen og alt det andre som medfølger når man blir forelder. Og det har vi jo hatt hele tiden. Det er vårt valg, og vi tar konsekvensene og alt ansvaret som følger med. 

Klart kan moren min eller faren min sitte barnevakt hvis det er noe spesielt vi vil ut på, men det er fryktelig sjeldent. Vi ønsker ikke å legge vårt ansvar over på noen andre!

27 kommentarer
    1. Du er så utrolig flink mamma <3
      Jeg bare lurte på en ting , hva ville du gjort om du hadde tvillinger i magen ?:) hilsen Tone 🙂

    2. Så kjekt med enda ett til blogginlegg fra deg,synes det var kjekt å se at foreldrene dine tok det fint igjen sånn som de gjorde det første gangen
      Du er topp Jessica, stå på videre nydelige deg <3

    3. Så fint innlegg! Fredrik virker så utrolig god og reflektert, noe du også virker gjennom bloggen, så jeg er helt sikker på at dere vil klare jobben som tobarnsforeldre helt utmerket! 🙂 Kommenterer ikke så ofte her, men nå måtte jeg bare komme med en! Stå på med jobben videre, jeg har troa på dere!

    4. Hei! Du kjenner meg kanskje igjen, da jeg har kommentert både på godt og vondt? Tenkte jeg skulle komme med en kommentar nå også.
      Foreldrene dine virker helt fantastiske og utrolige, det er trasig de skal få pes for at du er gravid igjen. De fortjener heller ros for at de støtter deg. At dere kunne tatt flere forholdsregler når pillen ikke virket sist er jo greit, men nå gjorde dere ikke det, og det er faktisk ikke så krise som enkelte skal vri det til.
      Leo får ett søsken som er nært i alder og dere får barn som deler småbarnsperiode sammen, hvor flott er ikke det? Jo, helt fantastisk! Tenk alle de leketimene med kvalitetstid disse barne har fremfor seg!
      Ok, så du ønsker keisesnitt igjen, hva så? Dette er ditt valg! Jeg mener (som du kanskje husker?) det er helt feil, men så er det ikke min kropp heller. Ett svangeskap skal være en fin ting, ikke noe du har vondt psykisk av. Du gjør rett i å ta dine egne valg Jessica!
      Ja også det som går igjen da, 17 og tobarnsmor! Men kjære deg (og alle andre), det er jo egentlig ganske fantastisk det også! Greit dere ikke har utdanning, enebolig og hytte på fjellet, men en barn trenger kjærlighet og noen som bryr seg. Det har disse barna! Dere vil også ha energi til å leke, springe og turne på en helt annen måte enn de som er 35 og oppover! Tenk så flott dette er for barna da!
      Og sist, men ikke minst, dere får mest sannsynlig oppleve alle barnas faser i livet! Dere vil stå sammen med dem og guide dem på rett vei, for det er ikke så mange år siden dere var der selv. Oldebarn blir dere sikkert oppleve også, kanskje tilogmed tippoldebarn!
      Kos deg med dette svangeskapet og gi blaffen i dritt. Når man blir voksen nok skjønner man at man kan være uenig i alt du gjør , men allikevel ikke spre dritt rundt seg! Jeg ville tatt andre valg enn deg her i livet, uansett om jeg skulle hatt to barn i en alder av 17, men det betyr ikke at jeg skal kunne fortelle deg hvordan DU skal leve DITT liv! Kjør på, du har både meg og mange andre i ryggen!

    5. Beklager Jessica, dette er ikke et svar spesifikt til dette innlegget, men jeg har sittet og lest en del på bloggen din nå og jeg bare kjente på at jeg var nødt til å kommentere. Du virker som snill og hyggelig jente, det skal du ha, men det overrasker meg å se at du får så mange kommentarer på at du er så reflektert og har bein i nesa. Du kommer med en del gode synspunkter og det virker som om du har en god moral, men jeg setter ikke likhetstegn mellom det å ha gode verdier og det å være reflektert. Ikke at jeg synes du er dum, men du virker veldig usikker på deg selv i forhold til hva andre måtte mene om deg. Jeg vet at man helst ikke skal bry seg om hva andre mener, men de aller fleste gjør det og det er helt lov.
      Sånn i forhold til innlegget tidligere i dag, så skriver du at du ønsker å holde foreldrene dine utenfor dette, men det er jo faktisk du som drar dem inn på bloggen ved å skrive om det. Jeg håper du ser at ved å bringe opp et tema du ikke vil skrive om, så framprovoserer du at andre her også tar det opp. Du skriver også at du egentlig er ferdig med å forsvare deg og graviditeten din, men du gjør det gjentagende ganger, og gjerne i innlegget før kommentarene i det hele tatt har kommet. Det vil alltid være enkeltpersoner som stiller setter spørsmålstegn ved ulike aspekter av deg og livet ditt. Hvis du er så ferdig som du sier med å forsvare ting, så synes jeg du bør prøve å ignorere det, la det gå. Valgene i forhold til graviditeten har du allerede tatt, så da er det bare å stå for det. Du har jo tydeligvis skjønt at spørsmålene og skepsisen kommer uansett, så hvis det plager deg så mye og ikke klarer å forholde det til det, så kan det hende du skal vurdere at blogging er det rette nå. Jeg sier ikke at du skal slutte å blogge, men kanskje det hadde vært bedre for deg å ha en privat blogg hvor folk trenger passord for å få tilgang. Når man er på topplista blir det mye oppmerksomhet, og jeg skjønner at du kan kjenne på en del usikkerhet i forhold til den livssituasjonen du er i og det er klart at du har lyst til å ha fornøyde lesere, men du er ikke nødt til å forsvare deg hele tiden. Det er ditt liv det dreier seg om, men det må kunne være rom for andres synspunkter selv om de ikke skulle samsvare med dine. På det området er du faktisk blitt en del bedre.
      Jeg er helt enig med deg i at mobbing og hetsing ikke er greit, men jeg tror vil har litt forskjellig oppfatning av hvor grensen går og så kan man som sagt ikke forvente at folk ikke har noen reaksjoner i forhold til deg og din livsstil når du har plassert deg selv i media. Ja, du har fått noen stygge kommentarer på bloggen. Mest sannsynlig har du fått ufine meldinger i innboksen også og jeg synes at det er fint at du sier ifra, men selv om alt av tilbakemeldinger ikke har vært bare positive, så er en del av dem konstruktive. Jeg kjenner deg selvfølgelig ikke mer enn det jeg har lest ut av bloggen din, men det må være lov å påpeke at du ikke virker så moden og reflektert som du skal ha det til. Det har ikke noe med alderen din å gjøre. Jeg er bare noen få år eldre enn deg, så jeg kunne ikke forsvart det om det gikk på alder. Det er heller noe med holdningen din som får deg til å framstå noe overlegen andre, det er for eksempel ikke spesielt modent å si “jeg er reflektert som bare det”.
      Jeg skjønner at du har lyst til å få fram at du er et godt menneske og en god mor for Leo, og det tviler jeg ikke på at du er heller. Det virker bare som at du bruker altfor mye energi og å overbevise leserne dine om at du er deg selv og hva slags person du er. Hadde det bare ikke vært så gjennomgående å lese at du prøver å framstille alt så ærlig og riktig, tror jeg du også ville fått mer igjen for bloggingen og ting ville virket litt mer naturlig og ekte for leseren. Det var det jeg hadde å si. Gratulerer med graviditet nummer to, som sagt tror jeg dette kommer til å gå bra og lykke til videre!

    6. gratulerer så masse med graviditeten til både deg og Fredrik!
      jeg lurer på om du og anna Rasmussen snakker sammen og har kontakt med tanke på at dere begge har gjennomgått omtrent de samme tingene?

    7. Thea: Hei!

      Det var så mange som ville høre om reaksjonene til foreldrene mine ang den nye graviditeten, at jeg valgte å legge til side i ett innlegg at jeg skulle holde foreldrene mine utenfor. Jeg føler imidlertid ikke at jeg inkluderer foreldrene mine nevneverdig mye i bloggen, og poenget i blogginnlegget jeg skrev tidligere i dag var jo at det ikke var foreldrene mine sin feil at jeg hadde blitt gravid 🙂

      Jeg har ikke forsvart meg selv nå i kommentarfeltet siden sist gang jeg sa at jeg ikke ville forsvare meg selv lenger, det kan jeg i hvert fall si meg rimelig sikker på?
      Jeg føler da at jeg takler all den konstruktive kritikken veldig godt, og jeg føler definitivt ikke at jeg hadde hatt bedre utbytte av en “privat blogg” som du foreslår.

      Jeg kan virkelig ikke fatte hvor du tar det i fra at det ikke er rom for andre meninger enn mine her på bloggen? Jeg er en av de få bloggerne som faktisk har et åpent kommentarfelt som har null sensur, og jeg skriver alltid (Hvert fall så og si alltid) når jeg er uenig med noen i en diskusjon, at de selvfølgelig kan mene noe annet enn hva jeg gjør og at det er helt greit. Om jeg ikke hadde synes at det var greit, hadde jeg stengt kommentarfeltet mitt eller hatt på den funksjonen med at jeg måtte godkjenne kommentarer før de ble publisert.

      “Jeg er helt enig med deg i at mobbing og hetsing ikke er greit, men jeg tror vil har litt forskjellig oppfatning av hvor grensen går og så kan man som sagt ikke forvente at folk ikke har noen reaksjoner i forhold til deg og din livsstil når du har plassert deg selv i media. ”

      Jeg er ikke den som skriker “Nettroll” med en gang jeg får en veldig kritisk kommentar, og det tror jeg de aller fleste som følger godt med i kommentarfeltene mine ser veldig godt. Jeg tar til meg kritikk, jeg godtar kritikk, og jeg synes jeg har blitt ekstremt flink til å håndtere kritikken og alltid svare høflig og ordentlig tilbake til vedkommende. Kritikk er sunt og viktig.

      For noen uker siden var det noen som kalte meg kjøttskalle her inne i kommentarfeltet. Jeg skrev tilbake at nå var det nok, og jeg kom til å legge inn politianmeldelse – Folk klikket helt og skjønte ikke at jeg ikke tålte mer enn det. Det folk IKKE visste, var at denne personen hadde drapstruet meg og mobbet meg (Altså kalt meg dritstygg, hore, ekkel og så videre) over lengre tid i kommentarfeltet mitt. Det er for meg mobbing. Hadde bare alle de som kommenterte på bloggen min kommet med kritikk så hadde jeg jublet av glede hver dag. Men sånn er det ikke.
      I min verden er det ikke så mange forskjellige oppfatninger av mobbing og kritikk, det er bare enkelt og greit en måte man definerer disse ordene – og kritikk (Selv skarp kritikk i en litt uhyggelig måte) kan ikke sammenlignes med mobbing – som jeg også har blitt utsatt for. Men som jeg også takler veldig fint 🙂

      “men det må være lov å påpeke at du ikke virker så moden og reflektert som du skal ha det til.” Hæ???? Har jeg noen gang skrevet at jeg er reflektert selv? Det tror jeg faktisk aldri at jeg har gjort. Det at leserne mine synes at jeg er det er jo ikke min “feil”, men jeg har aldri påstått at jeg er så innmari reflektert selv. Hvor har du dette fra?

      “Det er heller noe med holdningen din som får deg til å framstå noe overlegen andre, det er for eksempel ikke spesielt modent å si “jeg er reflektert som bare det”.”

      Denne setningen gjorde meg forvirret. Hvor har jeg sagt det? Hvor har jeg skrevet det? Evt hva får deg til å tolke det ut i fra noe jeg har skrevet? Jeg er faktisk skikkelig nysgjerrig på at du synes jeg virker overlegen, for det føler jeg virkelig ikke at jeg er. Men gi meg gjerne beskjed på hva du reagerer på som gjør at du føler jeg virker overlegen, for da vil jeg jo selvfølgelig gjøre noe med det – ettersom jeg ser på meg selv som svært jordnær og ydmyk, og håpet virkelig at jeg hadde fått det frem på bloggen på en god måte.

      Jeg prøver ikke hardt å få frem at jeg er et godt menneske gjennom bloggen i det hele tatt, utrolig synd og kjipt at du føler det sånn. Jeg prøver bare å være meg selv 🙂

      Tusen takk for gratulasjon! Jeg tror også dette kommer til å gå helt fint 🙂

    8. Amanda: Tusen hjertelig takk for denne kommentaren, Amanda! Den var utrolig oppløftende akkurat nå og gjorde meg skikkelig glad, helt sant.

      Jeg skal gjøre så godt jeg kan med å nyte svangerskapet og gi mer blaffen i alt det negative som blir skrevet. Du har så rett!

      Føler denne setningen du skrev var spot on “Når man blir voksen nok skjønner man at man kan være uenig i alt du gjør , men allikevel ikke spre dritt rundt seg! Jeg ville tatt andre valg enn deg her i livet, uansett om jeg skulle hatt to barn i en alder av 17, men det betyr ikke at jeg skal kunne fortelle deg hvordan DU skal leve DITT liv!”

      Kjempetakknemlig for denne kommentaren! Tusen takk!

    9. Du virker som en Reflektert og voksen dame! Jeg er sikker på at du kommer til å bli en god tobarnsmor/trebarnsmor. Jeg er 3 år eldre men jeg tror at du er et av mine forbilder. Måtte du ha en fin dag 🙂

    10. Hei! Først, digger bloggen din! Syntes du skriver sinnsykt bra!!
      Har du merket at mammatilmichelle har skrevet nesten like innlegg som deg etter at du har publisert dine egne?

    11. Haha… Anna trenger da virkelig ikke å kopiere noen innlegg herfra. De er begge gravide,og da er det naturlig å skrive om det. Men,takk til deg over,fikk meg en liten god latter 🙂

    12. Først og fremst GRATULERER så mye med de lykkelige omstedighetene! Du er oppgående jente som har gode verdier og kommer til å klare dette veldig bra 🙂 Stå på!

    13. Der ja…. gravid igjen vettu,haha! Hvorfor i all verden gikk du ikke på annen prevensjon etter leo ble født,om det var minipillen du ble gravid med den gangen også? Spiral el p-stav f.eks? Det må vel være bedre enn og drive på og ta jevnlig test heletiden?….dyrt er det også! Noe sier meg at dette var sånn halveis planlagt. Syns definitivt at du skal føde vaginalt denne gangen,så skal man se at det er prevensjon nåk i seg selv i flere år framover! Du bør overhodet ikke få innvilget noe keisersnitt!!
      Så utrolig tragisk,barn får barn for 2gang,du vet faktisk ikke hva det vil si å ha barn enda,leo er knappe året,utfordringene har ikke startet enda….

    14. Anonym: Hei!

      Nei, det trenger absolutt ikke være at hun kopierer, men når hun tidligere har gjort dette gjentatte ganger så forstår jeg at leserne mine synes det er merkelig at hun skriver om nøyaktig samme tema rett etter meg. Innleggene er åpenbart ikke identiske, men det betyr ikke at det ikke er tatt ideer og tanker fra meg 🙂

      Her ser du tidligere eksempler:

      Mitt blogginnlegg: http://jessicaenerberg.blogg.no/1447710931_mammakroppen_ser_slik.html
      Annas blogginnlegg publisert etter mitt: http://mammatilmichelle.blogg.no/1447741206_ikke_fortell_meg_hvor.html

      Mitt blogginnlegg:
      http://jessicaenerberg.blogg.no/1458584371_et_lite_tips.html
      Annas blogginnlegg publisert etter mitt:
      Nei, dette hadde hun visst slettet? Et innlegg med tips om påskeegg til de små, akkurat som mitt. Har flere lesere som tipset meg om dette og selv hadde lest innlegget som helt sikkert kan bekrefte at hun skrev et slikt innlegg etter jeg hadde skrevet et.

      Det var også noen innlegg fra den andre bloggen hennes (annarasmussen.no) som lignet mistenkelig mye på mine, men denne bloggen er tydeligvis slettet så derfor kan jeg ikke linke til dem.

      I tillegg kommer det et innlegg om kjønn på barnet i magen hennes samme dagen som jeg skrev mitt. Selvfølgelig kommer vi til å skrive om mye om de samme tingene når vi går gravide samtidig, men så er det jo dette med at dette var langt fra første gangen hun postet noe som lignet/handlet om akkurat det samme som et blogginnlegg jeg skrev først.

      Det hjelper heller ikke akkurat veldig at hun sletter alt som har med mitt bloggnavn å gjøre i kommentarfeltet sitt når noen prøver å si ifra på en saklig måte at blogginnlegget hun skrev for eksempel lignet veldig mye på mitt. Hun har blokkert meg over alt, til og med på instagram hvor jeg aldri har fulgt henne en gang. Hadde hun ikke hatt noe å skjule forstår jeg ikke hvorfor hun skulle gjøre det. Jeg synes hun virker som en superkoselig og herlig jente med nydelige barn, men hun må jo tåle at noen sier i fra og er kritiske når hun poster blogginnlegg på blogginnlegg om det nøyaktig samme som jeg har skrevet om først. Ikke at det siste blogginnlegget fra i går var så veldig likt mitt, men det er summen av det hun har gjort tidligere som gjør at folk er mistenkelige (tror jeg)

      Ønsker deg en super dag!<3

    15. Mener du virkelig at Anna har kopiert deg??? For det trenger hun?
      Skjønner veldig godt at hun blokkerer deg overalt,skulle da bare mangle etter beskyldningene dine.
      Slike påstander kan fort slå tilbake.

    16. Hei igjen. Takk for svar. Jeg mener heller ikke at du inkluderer foreldrene dine noe særlig i bloggen, og det er det samme for meg i hvilken grad du velger å gjøre det, for det er noe dere må bestemme dere i mellom. Synes det er kjempe bra at de støtter deg. Jeg mente egentlig bare at hvis det er ting du ikke ønsker å skrive om, så bare ikke skriv om det i det hele tatt. Dette gjelder alle områder og temaer. For hvis du skriver litt om noe og så litt etter skriver at det vil du ikke prate om, dele eller at leserne må vente før de får vite noe mer, så legger du opp til at det er noe det vil snakkes om, selv om det kanskje ikke var hensikten. Ville bare gjøre deg oppmerksom på det.
      Jeg har ikke lest alle innlegg du har skrevet og alle kommentarer du har fått, så er ikke helt sikker på når du mener sist gang var. Du gjorde det senest i går, men det spiller forsåvidt ingen rolle når du forsvarte deg sist. Det er vel mer at jeg synes ikke at du burde si at du er ferdig med det så lenge du fortsatt gjør det. Du motsier deg selv, og det bygger ikke akkurat under det at du er så åpen og ærlig. Jeg skjønner at du er lei av å måtte forsvare deg, men da kunne du heller sagt det.
      Jeg vet ikke hva du legger i at du “takler all den konstruktive kritikken veldig godt”. På en del av de kritiske kommentarene svarer du helt greit. Virker som om du prøver å være så korrekt, både i skrivemåte og hva du måtte ha å si, uten at det virker som at du har fortsatt den kritikken som kommer. I en del av de andre innleggene har du virket ganske frekk eller ignorant i svarene dine. Måtte bare bla litt tilbake i innleggene dine for å se jeg husket riktig mens jeg svarte nå. Ser nå at det har vært mer ydmyk og svart veldig ordentlig den siste måneden i forhold til tidligere. Ser også at jeg noen steder har tenkt feil og trodd at noen av kommentarene var dine uten at det var det. Du har mange lesere som bryr seg om deg, og en del som er hårsåre på dine vegne. Det er godt å se at du ikke lenger svarer folk med å kalle dem “tulling”. I forhold til leserne dine håndterer du i hvert fall kritikken på en bedre måte, men jeg reagerer på at du automatisk er uenig i den. Du skrev i hvert fall at du svarte på det fordi du var uenig i det som ble skrevet om deg.
      Uansett, du har vært veldig heldig som har fått såpass mange positive tilbakemeldinger i forhold til antall negative, men selv om det er en mindre andel negative kommentarer, så ser jeg at det kan være vanskelig å se bort ifra at de er der. Du er i en kinkig situasjon og en sårbar fase. Det var i grunnen derfor jeg foreslo at du kanskje skulle ha en lukket blogg, for å skjerme deg for oppmerksomheten og negativiteten som kommer med blogging. Jeg tror mer går inn på deg enn du tør å innrømme, ikke bare ovenfor leserne dine, men for deg selv. Det er ikke sikkert du merker hvilken effekt det har på deg nå, men hvis du skulle møte motgang senere i livet, kan tanker og følelser knyttet til dette dukke opp igjen og være det som får det til å renne over.
      Det er en tøff situasjon du har stilt deg opp i, og med to små barn kommer det garantert til å bli en del stress og slit framover. Som sagt, så tror jeg dette vil gå bra, men jeg tror at du ville gjort det lettere for deg selv om du kanskje hadde lagt blogginga på hylla eller tatt deg en pause. Du virker som en pliktoppfyllende jente, og det kan nesten virke som om du nedprioriterer egne behov for å holde bloggen aktiv for lesernes del. I et innlegg unnskyldte du det at du tok deg en dags pause, det skal du ikke føle at du er nødt til å gjøre, og i forhold til de tilbakemeldingene du fikk på innlegget, virket det som at folk var veldig forståelsesfulle med tanke på at du ikke bestandig kan oppdatere bloggen flere ganger om dagen.
      Du har sagt at dere skulle klart dere fint selv om du ikke hadde blogget, så du er ikke nødt til å publisere noe nytt hver dag, selv om du kanskje føler at du må det. Noe klaging vil det nå bli uansett, og selv om det er jobben din og det er leserne du tjener penger på, så skal blogginga være noe du gjør for deg selv. Trenger du en dag av eller mer, så tar du deg fri. I alle yrker har man fridager, så det synes jeg du skal unne deg selv. Hvis det er lesernes ønsker som står i veien for å ta en dag av, så går det for eksempel av å gjøre det mer forutsigbart ved å for eksempel skrive at du framover tar fri på lørdager. Da er det selvfølgelig lov til å blogge på lørdager, men du trenger ikke føle det forplikta til å gjøre det den dagen.

    17. Selv om du har blogga en stund, er det ikke så lenge siden du begynte, og lesertallet har steget betraktelig. Med stigende antall, øker også oppmerksomheten rundt deg og barnet ditt. Jeg skjønner at det kan være spennende i starten, men tenk deg om en gang til. Det er som regel ikke så veldig mye å reflektere over i forhold til å ha en personlig blogg når man ikke er spesielt kjent, for da er det ikke så mange utover de faste leserne som er innom bloggen, men situasjonen har endra seg og klatra godt opp på topplista. Er det kanskje lurt å ta en ny vurdering på hvor mye du ønsker å utlevere deg selv og Leo til?
      Vet du allerede har valgt å eksponere han og deg selv. Må bare minne om at sannsynligheten for at skulle få uheldige konsekvenser er større dess flere mennesker det er som er innom bloggen. Etter hvert så er man kanskje ikke nødt til å lese den heller før man vet hvem du er. Med tanke på at du i utgangspunktet ikke ønsket å eksponere han i det hele tatt, synes jeg det er ekstra viktig at du tenker deg om skikkelig. Personlig synes jeg ikke det at folk la til familiemedlemmer som venn på facebook for å få se Leo egentlig er noen god grunn til å legge ut bilder av han. For da sier du egentlig at det fortsatt er ugreit at han skulle eksponeres. Selvfølgelig er det ikke greit at folk legger til familiemedlemmene dine, men det er ikke bra at du endret mening av den grunn at folk ønsket å se han, og at det da var bedre å vise han heller enn at de skulle plage familiemedlemmene dine. Du var så tydelig imot det, og synes det er synd at du ved å blogge på mange måter utsetter deg selv for å føle at du må tråkke over egne grenser, for å tilfredstille folks ønsker og “behov”. Å bruke bloggen som backup for at noe eventuelt skulle skje med babybildene til Leo er i hvert fall ikke en god grunn til å skifte mening.
      Jeg har ikke forstått det sånn at du nå synes at det er greiere å legge ut bilder av han nå enn tidligere. Du har ikke uttrykt det sånn utifra det jeg har lest. Eneste jeg da sitter igjen med i forhold til det er at det er lesertallene som driver deg. Jeg vet du har sagt at det ikke er derfor, men hvis det at folk ønsker å se han og at det er blitt vanligere å legge ut bilder av ungene sine gjør det mer legitimt, så virker det ikke akkurat spesielt gjennomtenkt fra din side. Du får jo absolutt gjøre som du vil, det er ditt liv og du som må ta konsekvensene av det, men ikke la blogginga gå utover ungen(e) dine.
      Det er klart, som du sier, at bildene blir vanskeligere å lete opp om du velger å slette bloggen din, men det er ikke det at noen finner bilder av ungen 10 år etter du har sluttet å blogge jeg er mest bekymra for. Du er også utsatt mens du holder på med blogginga, og faren vokser i takt med antall bilder og din popularitet. Moralsk og etisk sett, synes du det er greit? Om du ikke visste det, så kan det være straffbart å legge ut bilder av barn, selv om de skulle være ens egne. Det går på at man kan saksøkes for brudd på privatlivets fred, og man kan risikere bøter og fengsel inntil et år.
      Jeg tenker at det ikke bare handler om hvorvidt Leo synes det er greit når han blir eldre, men om han ikke skulle akseptere ditt valg i forhold til det, så hjelper det ikke at du beklager og legger deg flat. Hvis det så skulle vise seg at han som 5-åring synes at det er kult at han blir vist fram og at du kanskje er kjent blogger i Norge, så kan han fortsatt endre mening innen han er 10, 16 og 25 år gammel. Jeg vet du er klar over at han ikke kan samtykke nå, men er han i posisjon til å samtykke selv om han skulle være i stand til å svare ja eller nei på et slikt spørsmål? Jeg mener at han må være gammel nok til å kjenne til konsekvensene av det han blir stilt om, før han faktisk er rede til å ta stilling til det. Jeg synes i hvert fall at du som ansvarlig mor som ønsker alt det beste for Leo, skal stille deg selv spørsmålet på nytt.
      Som deg, så tror jeg ikke at mobbing kommer til å bli en konsekvens av at du har blogget om han da han var liten, og man vet naturligvis ikke hva slags følger det kan få, men det at du velger å ha en positiv innstilling på at det ikke kommer til å skje han noe synes jeg blir for ignorant. Det er fakta at bilder og informasjon kan komme på avveie, og at det finnes pedofile som misbruker disse, eller at andre kan finne på å redigere ansiktet ditt inn i et nakenbilde. Nå som bloggen din er blitt mer kjent, er som sagt sannsynligheten for at det du legger ut blir misbrukt mye større. Det handler ikke om at du tror det kommer til å gå bra, men i hvilken grad du ønsker at folk får innblikk i ditt liv og å være bevisst hvor grensa går. Andre konsekvenser det kan ha for deg er at en arbeidsgiver unnlater å ansette deg, fordi vedkommende ikke klarer å se for seg deg i en annen setting enn det som er framstilt på bloggen.

    18. Det er både vel å bra at du har lyst til å hjelpe andre i din situasjon, men du har nettopp startet på livet som mamma. Kanskje det er best å fokusere på å hjelpe deg selv, og så heller tilby din hjelp når det er gått litt tid og du har mer erfaring og forståelse i forhold til hva det livet har å by på. Husk at det finnes mange måter å hjelpe på, kanskje det beste nå er å ta vare på dine nærmeste og de du har rundt deg.
      På den nederste kommentaren på første innlegget har du skrevet at du er reflektert, og så står det i teksten på det andre. Så det i et annet innlegg også, men jeg kopierte feil link og orker ikke lete det fram nå. Ellers så har du også bedt andre folk om å reflektere rundt diverse.
      http://jessicaenerberg.blogg.no/1432326484_fordeler_ved__vre_ung.html
      http://jessicaenerberg.blogg.no/1432418767_ikke_gjr_dette.html
      Ble veldig langt nå, svarer på det siste senere.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg