Jeg får ofte meldinger fra leserne mine, og det setter jeg bare så stor pris på, noe jeg håper dere vet. Bare det at noen ønsker å bruke litt av sin tid i hverdagen og ellers på å skrive noe personlig til meg, det gjør meg så fryktelig glad og jeg gjør virkelig så godt jeg kan for å svare alle sammen.

Men jeg har kjent på mye annet enn glede også når jeg har lest meldinger. Av og til blir jeg skikkelig rørt, andre ganger blir jeg trist, stolt, og andre ganger får jeg en skikkelig “wake up call” hvor jeg forstår hvor heldig jeg er. Og at jeg aldri må ta noe for gitt.

For når jeg får meldinger fra noen som forteller sin historie, etter de har rost meg opp i skyene, om hvordan de har slitt med å bli gravide i årevis og mistet utallige ganger, og at de enda ikke er gravide i voksen alder nå – Og jeg sitter på andre siden av skjermen og leser dette, og vet godt med meg selv at jeg har blitt gravid på prevensjon ikke bare en, men to ganger – da kjenner jeg virkelig på kontrastene i livet. Livet er så forbanna urettferdig, og selv om jeg vet det, og selv om jeg har visst i lang tid hvor urettferdig livet kan være, så blir det aldri greit.

Man får bare ikke gjort noe med det.

Jeg har vært åpen med dere om at jeg aldri hadde valgt å bli gravid nå. Men det sier jo egentlig seg selv når jeg brukte prevensjon, man bruker jo ikke prevensjon fordi man ønsker å bli gravid. Men når vi er kommet dit vi er kommet i svangerskapet og vi vet at det kommer en liten til, så er det jo det vi er innstilte på og vi gleder oss jo like mye som vi gjorde med Leo når alt hadde roet seg og vi visste at beslutningen hadde blitt tatt. Et hvert barn er et mirakel og når alt kommer til alt så føler jeg meg heldig som får enda et lite herlig barn i familien vår. 

Og jeg skulle selvfølgelig ønske at alle var like heldige som meg og at alle fikk bli gravide akkurat når de ønsket det, for det er ikke noe man skal ta for gitt når man vet at det sitter så mange på sidelinjen som ikke blir gravide uansett hvor mye de vil. ♥