Jakten på å bli den perfekte mor starter allerede fra svangerskapet av. Og den er forferdelig krevende.
Det holder ikke lenger å avstå fullstendig fra tobakk og rusmidler. Vi skal være totalavholdende fra kunstig søtning, fargestoff, koffein, hårfarge og andre kjemikalier.
Og ikke nok med det.
Kroppen din skal være helt lik som den var før du ble gravid. Her hjelper det altså ikke om kroppen din ikke er i stand til å gjennomgå et svangerskap uten å få noen strekkmerker eller ikke, for presset om å få tilbake kroppen dagen etter du har født barnet ditt, det er dessverre der like helt. Men for Guds skyld, du må ikke la deg stresse av alt presset og forventningene, for stress er jo heller ikke sunt!
Jeg ser mange som dessverre skaper forventninger om at det er vanlig å ha flat mage dagen etter fødsel. Vi er alle forskjellige og det skal vi ha forståelse for, men når jeg ser en sterk overflod av flate mager kun få dager etter fødsel på Instagram og andre sosiale medier, da er det kanskje på tide at noen påpeker nettopp det: Vi er forskjellige. De aller, aller fleste av oss har ikke flat mage dagen etter fødsel. Vi må passe på å ikke sette uoppnåelige forventninger til oss selv og hverandre ved å kun fremme en viss kroppstype. For noen er det fysisk umulig å ha flat mage dagen etter fødsel. Det bør ikke være noe mål, det bør være et mål at du har hatt et sunt svangerskap og at barnet ditt og du har det bra.
Jeg kjenner at jeg blir så sliten og lei av alt hysteri og alle forventninger rundt det å være gravid og nybakt mamma, den mest sårbare perioden i livene våre. Jeg leser om jordmødre som er bekymret fordi det blir mer og mer utbredt å slanke seg under svangerskapet for å få så liten mage som mulig, at det er “status” å ha født et lite barn – helst under 3000 gram.
Kan vi bare ta noen sekunder for å tenke på hvor sinnssykt det faktisk er?
I tillegg ser jeg alt for mange blogger som er preget av hvor fantastisk tiden med nyfødt og baby er. Hva skjedde egentlig med den faktiske virkeligheten oppe i alt dette? Stakkars du, nybakte mor, om du aldri har blitt informert om hvor tøft det kan være å bli mamma for første gang, og hvor mye en baby kan kreve. Disse nybakte mødrene som tror livet som mamma kun er en dans på roser kommer jo til å få seg et realt sjokk.
Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon i et rimelig rotete blogginnlegg, som nesten er like rotete som det er i hodet mitt for tiden.
Du må ikke være en perfekt mamma, for å være den beste mammaen du kan være.
Når alt kommer til alt er ingen perfekte uansett. Og en dag faller fasaden og det du kan sitte igjen med er et barn som er skadet for livet fordi du slanket deg under graviditeten fordi du heller ville ha liten mage enn å gjøre det som var til det beste for barnet ditt.
Tenk på det.
Så sier vi amen til det!:) kjempeviktig tema som MÅÅÅ fokuseres mer på!!:)
AMEN.
“I tillegg ser jeg alt for mange blogger som er preget av hvor fantastisk tiden med nyfødt og baby er”. Tror du virkelig ikke at de fleste nybakte har en fantastisk tid i starten når de har fått babyen sin? Jeg har fått to barn, og var i himmelen første tiden når begge nettopp var født. Det var jo den første tiden som var mest spesiell.
Videre syns jeg det er skuffende at du trekker konklusjon om at dersom man er tynn under graviditeten er dette skadelig for barnet. Som du selv sier; alle er forskjellig. Ikke sikkert de slanker seg, og er ikke alle som har anlegg til å få kjempe stor mage når de blir gravid…
Status med liten baby? Huff! Vi fikk en liten pjokk på 2,5 kg, som var trøtt, slapp, ikke klarte å suge av brystet… Ble jo mye mer styr! Magen min var riktignok flat med en gang! Men dette var ikke noe jeg hadde ønsket eller jobbet for 🙂 Spis sunt og gå opp de anbefalte kiloene, det er det beste for barnet 😉
Kaia Pedersen: “Videre syns jeg det er skuffende at du trekker konklusjon om at dersom man er tynn under graviditeten er dette skadelig for barnet. Som du selv sier; alle er forskjellig. Ikke sikkert de slanker seg, og er ikke alle som har anlegg til å få kjempe stor mage når de blir gravid…”
Jeg skriver jo klart og tydelig at vi er forskjellige for å så senere nevne at flere jordmødre er bekymret fordi det blir en utbredt trend å slanke seg når man er gravid for å få så liten mage som mulig. Altså, to forskjellige saker.
For ordens skyld: Jeg mener IKKE at alle som ikke har stor gravid mage slanker seg. Jeg vet at alle er forskjellige, men når jordmødre går ut og er bekymret for at så mange slanker seg for å få så liten gravidmage som mulig, så finnes det jo tydeligvis de som egentlig skal ha større gravidmage, men som slanker seg istedenfor å være sitt normale. Fordi de ikke ønsker å ha stor gravidmage.
Håper du skjønte hva jeg mente nå? Var fryktelig vanskelig å forklare merket jeg.
Igjen: Jeg har IKKE skrevet eller ment at alle som har liten gravidmage slanker seg. Jeg går bare ut mot de som slanker seg under svangerskapet, fordi det kan være svært skadelig.
Jeg var også i himmelen når mitt barn var født, men fy søren så tungt det var av og til i babytiden. Jeg fikk et lite sjokk fordi det var så mye tyngre enn det jeg så for meg, og selv om alle ikke synes den tiden er tung, så er det jo best å være forberedt på at det kan bli utrolig tøft. Jeg sitter med det inntrykket av at de fleste synes det er tøft med en nyfødt. Men det at det kan være krevende å ha baby liker tydeligvis ikke andre bloggere å snakke om, så da gjør gjerne jeg det. De første ukene med lillemann var helt herlige, men Gud så krevende! Han våknet 3 ganger hver natt, i tillegg til at jeg måtte opp 3 ganger utenom det for å få pumpet meg siden jeg strevde så med ammingen. I tillegg hadde jeg mye etterrier, og selv om gutten vår ikke hadde verken kolikk eller skrek mye utenom det, så var det definitivt en tøff overgang fra å ikke ha barn, til å ha det. Med alt som innebærer av tanker, det praktiske, og ansvar.
Guttemamma: Ja, ikke sant! Det er jo helt grusomt å skulle slanke seg med intensjon om å få liten baby. 🙁
Helt enig med deg, det er de kiloene definitivt verdt 🙂
Sigrid: <3
Jeg fikk faktisk sjokk da jeg fikk barn. Mest pga at ammingen var så SYKT mye vanskligere enn noen har sagt. Det er jo ikke en kjeft som forteller at brystvortene omtrent faller av!! Det får man finne ut selv liksom.
Første gang jeg noensinne har kommentert på en blogg.. men synes du skriver så bra om alt mulig. Og ser at folk skal henge seg opp i så mye rart. Jeg synes du gjør en kjempe jobb. Og at du er ung og mamma, vet du hva? Jeg ser det positive. . Barna får søsken og i tillegg med samme far. . De får oppleve besteforeldre! Selv sitter jeg og føler meg for gammel litt over 30, og skulle kanskje ønske jeg fikk barn tidligere, men har aldri vært i et forhold lenge nok til at barn har vært et realistisk tema.
Det sies at man ikke ser verden for annet enn seg selv før man runder 25 år, men der synes jeg du motbeviser. Du har en blogg, og de fleste bloggere tenker penger, men du virker som du oppriktig bare ønsker å dele ditt liv som ung mamma. Du skriver fint, reflektert og både positivt og negativt. . Stå på, du er unik og både Leo og ditt kommende barn er heldig som har deg som mamma. Og jeg håper at du og kjæresten holder sammen, men uanset hva som måtte skje, tror jeg uansett at dere kommer til å ha et fint forhold og god dialog med barna. 🙂
Det er faktisk en som forsker på sammenhengen mellom diabetes type to og lav fødselsvekt. Resultatene var svært urovekkende faktisk da det viste at de med lav fødselsvekt var mer disponert. Nå skal ikke jeg uttale meg for mye om akkurat det ettersom jeg ikke husker alt.
Ellers er jeg enig i det du skriver. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk velger slanke seg i svangerskapet for å mindre barn.. Husker jeg ble passe fornærmet da en jordmor spurte meg om jeg kjente mange som hadde født små barn da hun veide baby.
Lykke til, Jessica!
Jeg fikk en på 4kg, og 52cm. Sterk, aktiv og våken gutt. Hvor kommer dette med at det er status å få små barn fra? Det er jo sett en sammenheng mellom høyere intelligens og normalt høy fødselsvekt. Det tyder på et sunt og friskt svangerskap. Mener da ikke såkalte sukkerbabyer på 5-6kg, men i det høyere normale sjiktet av skalaen. Han har hele veien ligget flere måneder i forveien på forskjellige milepæler av ferdigheter, og er en ekstremt smart gutt. Veldig aktiv og lærer ekstremt fort. Jeg la på meg 18kg selv og er bare 156cm høy. 12kg var borte et par dager etter fødsel, resten pluss 10kg til etter 5 mnd. Med kun amming, det går jo av seg selv=) var ikke overvektig før svangerskapet. Levde normalt, drakk kaffe og spiste det jeg hadde lyst på. Nå liker jeg veldig godt sunn mat, men er også veldig glad i det søte. Nå er jeg gravid med nummer to, og svangerskapet er så å si likt. Svært kraftig bekkenløsning nå også, og stor mage og har lagt på meg masse. Alle er forskjellige=) å farge håret er ikke farlig, men det kan begrenses litt=) jeg tror på balanse=) bortkastet tid å bekymre seg over alt=) er forresten i uke 33 nå, og eldstemann er 2 år og 4 mnd=) så ta det med ro og nyt svangerskapet=)
Så god du er Jessica! En sunn mamma er du, på alle måter😉 selv har jeg ikke tatt igjen min egen vekt siden før jeg ble gravid, men de kiloene kommer vel på veien.. UL viste hvertfall en stor normal baby på vei! Hilsen gravid uke 18/19.
For et herlig innlegg 🙂 Dette tror jeg svært mange mødre hadde hatt godt av å lese. Vi lever i en tid hvor alt skal være så himla perfekt – det er ikke rart at det føles som om vi er dømt til å mislykkes. Klem!
Synes du har skrevet et reflektert og viktig innlegg, Jessica. Må bare svare Kaia Pedersen: jeg vil tro at det er mange mødre som ikke har en utelukkende idyllisk barseltid. Du kan jo bare snakke for deg selv, du har jo ikke peiling på hvordan alle andre opplever den første tiden med baby. Jeg var 28 år første gang jeg ble mor, og selv om jeg var lykkelig, så opplevde jeg barseltiden som tøff samtidig. Det var stor overgang fra å aldri hatt barn til amming flere ganger på natten og ca. annenhver time på dagen. Det å kjenne på det enorme nye ansvaret var også overveldende. Så husk at vi er forskjellige og at alle opplever situasjoner ulikt.
Marianne: Veldig enig med deg, og koselig at du likte blogginnlegget mitt <3
Jeg sier ikke at ALLE har en fantastisk barseltid, og at ingen har det tøft i starten. Klart er det en omvending for de aller fleste. Men slik jeg tolker det fra Jessica sin anførsel om barseltiden så er det et fåtall som har en fantastisk barseltid og at de folkene eller bloggerne som forteller om kor “fantastisk” barseltiden er, så og si lyver eller pynter godt på sannheten – fordi dere har opplevd at det er tungt.. Andre som mener motsatt bare “pynter på sannheten”? jeg syns bare det er litt merkelig at det er det inntrykket dere sitter med om barseltiden for “de fleste” i så tilfelle.. Men selvføgelig er det lov å mene forskjellig på det område:)
Kaia: Jeg synes Jessica nyanserer det godt. Hun sier at barseltiden ikke er “en dans på roser”. Likevel er vi så opptatte av fasade, at mange får det til å fremstå som det er nettopp det – rosenrødt. Det kan skape et press om at det ikke er lov til å klage og ikke lov til å være sliten innimellom, og dessuten skaper det forventninger om at det er enkelt å få en baby. Jeg tror dessuten at de færreste tenker at det er en dans på roser når man står i det. Klart det er en tid med en enorm glede, lykke og kjærlighet – men det er også slitsomt (for de fleste). Jeg ser ikke hvorfor du vil ha det så enten/eller. Jessica sa jo aldri at man kun var lykkelig eller kun sliten. Det er jo en balanse.
“Jeg var også i himmelen når mitt barn var født, men fy søren så tungt det var av og til i babytiden. Jeg fikk et lite sjokk fordi det var så mye tyngre enn det jeg så for meg, og selv om alle ikke synes den tiden er tung, så er det jo best å være forberedt på at det kan bli utrolig tøft. Jeg sitter med det inntrykket av at de fleste synes det er tøft med en nyfødt. Men det at det kan være krevende å ha baby liker tydeligvis ikke andre bloggere å snakke om, så da gjør gjerne jeg det. De første ukene med lillemann var helt herlige, men Gud så krevende! Han våknet 3 ganger hver natt, i tillegg til at jeg måtte opp 3 ganger utenom det for å få pumpet meg siden jeg strevde så med ammingen. I tillegg hadde jeg mye etterrier, og selv om gutten vår ikke hadde verken kolikk eller skrek mye utenom det, så var det definitivt en tøff overgang fra å ikke ha barn, til å ha det. Med alt som innebærer av tanker, det praktiske, og ansvar.”
Er så enig med deg, Jessica! Og er opptatt av å spre budskapet om at det kan se en god del enklere ut enn det faktisk er. Tenkte det samme da du fikk Leo, at det ikke virket som om det var så tøft slik du fremstilte det på bloggen. Kanskje var du for usikker den gang på om du gjorde noe “feil” siden ikke alt var masse kos og flott, men du har i alle fall gått mye mer inn på det i ettertid 😉 Samtidig så skal man ikke få det til å se ut som om man er helt depressiv heller (det skjer jo også, men når man ikke er det), noe det fort gjør når man setter fokuset på det utfordrende. Og det går an å være ganske så nedfor uten at man er depressiv av den grunn. Nedstemthet og oppstemthet er begge innenfor en helt normal i dette de kaller livet.
Og nå med 2? Det er bare å stålsette seg, Jessica! 😀 Mye går lettere med nummer to, men hvis du tenkte tanker som “jeg fatter ikke at det går an å ha barn PLUSS nyfødt baby!” når du fikk Leo, så vil jeg bare si: Utrolig hva man klarer. Men gøy er det ikke. Fikk ordet “sliten” ny betydning med første? Jommen skal det justeres enda noen hakk.
Men SÅ blir det bare bedre og bedre 🙂 Sakte men sikkert, men det blir bedre 🙂
Jeg HYLLER ditt fokus i dette innlegget, Jessica!