Da jeg var yngre lurte jeg alltid på hvordan livet mitt skulle se ut når jeg kom til denne alderen jeg er i nå.
Hva kom jeg til å drive med? Kom jeg til å ha kjæreste? Kom jeg fortsatt til å bo hjemme på jenterommet? Kom jeg til å være i gang med å planlegge russetiden? Hvem kom til å være min nærmeste venninne?
Ingen av alternativene fra scenarioer jeg så for meg i hodet mitt var noen gang “Boende i Larvik med to barn og en samboer. En baby i magen og en ettåring”
Det er mye man kan styre i løpet av livet sitt. Mange muligheter man kan velge å ta eller ikke ta, som alle er med på å forme livet ditt sammen med en hel haug av tilfeldigheter. Godt er det at man ikke har styring på alt.
Jeg liker å tro på skjebnen. At alt skjer for en grunn og at det er en plan for oss alle og hele den pakka der. Jeg skriver at jeg liker å tro det, fordi jeg egentlig ikke vet.
Jeg kunne ha valgt å ta abort når jeg ble gravid første gang, og vipps! Så hadde livet mitt garantert sett veldig annerledes ut enn det gjør i dag. Men likevel er det langt fra alt man kan styre. Noen ting skjer bare, og så blir det som det blir. Akkurat som at det “bare skjedde” at jeg var pålogget på Facebook i de to minuttene Fredrik facerapet kusina mi han gikk i klasse med, slik at vi begynte å snakke sammen og ha kontakt gjennom hennes profil akkurat da. Ene og alene på grunn av at jeg satt på mobilen min akkurat da, i akkurat de to minuttene – Og hadde jeg bare ventet to minutter til, så er det ikke sikkert Fredrik og jeg noen gang ville fått kontakt.
Skummelt? Ja, kanskje litt. Når man tenker sånn og innser at det er sånn livet utarter seg, så blir i hvert fall jeg litt redd for alle mulighetene jeg kanskje har gått glipp av. Alle de gangene jeg ikke har fått dratt på ting jeg egentlig skulle dra på, fordi noe kom i veien. Og for ikke å glemme alle de gangene jeg ikke har vært pålogget på Facebook når jeg egentlig tenkte at jeg skulle, siden alt fra kjempestore til så små ting som å være pålogget på diverse sosiale medier tydeligvis kan utgjøre en så stor forskjell. Man vet jo aldri hvilke muligheter som egentlig kan være med på å endre livet ditt for alltid.
En ting skal i hvert fall være helt sikkert: Livet mitt har blitt alt annet enn hva jeg så for meg.
Men at ting ikke alltid blir som man tror trenger absolutt ikke være noe negativt. Noen ganger kanskje snarere tvert i mot ♥
Jeg tror å at alt skjer for en grunn. Du skriver om ganske dype tanker, og det er faktisk helt merkelig å tenke på at så mange ting har skjedd eller ikke skjedd på grunn av små ting. Hadde jeg sett på livet mitt nå for et år siden, hadde jeg ikke trodd det kom til å være sånn som det er nå. Og det kommer garantert heller ikke til å se ut som jeg tror om bare et år heller. Fremtiden er spennende og skummel, fordi man aldri vet hva som vil skje neste dag. Samtidig er det fint at man ikke vet alt, og at så mye bra kommer til å skje for oss alle! <3
Du skriver så bra Jessica! Er veldig enig i det du sier. Opplevde selv i dag min 2. abort på under 1 år, denne gangen spontanabort, og jeg fyller 18 år i september. Livet er slettes aldri slik man tror det vil bli! For 1 år siden hadde jeg aldri trodd jeg kom til å ende opp her hvertfall. Vil takke for at du skriver om ditt liv og dine erfaringer som ung gravid/mor da denne bloggen har vært mye til hjelp for meg det siste året 🙂 Stå på! Klem
Det er helt sant!
Jeg så heller ikke for meg det livet jeg har nå da jeg var yngre.
Blir så imponert over måten du skriver og formulerer deg på. Du er seriøs og profesjonell. Du er desidert den aller beste bloggeren i mine øyne! Stå på, og masse lykke til med graviditet nummer 2! Dette er jeg sikker på at du klarer <3 klemmer fra fast leser! 🙂
Bra skrevet bare husk på hver gang “når”, den gang “da”. Så innlegget skulle vel startet med da du var yngre 🙂
Anonym: Åh, tusen takk! 😀
Victoria: Så hyggelig Victoria! <3
Setter veldig stor pris på at du synes det. Tusen takk! Klemmer tilbake <3
Anonym: <3 Jeg tror egentlig det er sjeldent livet blir akkurat som man så for seg 🙂 Og kanskje er det en god ting.
Jeg tror aldri livet blir som vi hadde tenkt, og det er bra. Fordi vi opplever ting som forandrer oss enten vi vil eller ikke. Vi utvikler oss. For en tid tilbake skulle jeg bli sivil ingeniør, nå skal jeg bli sykepleier. Ganske stor forandring selv om det ikke er noe barn inni bilde. Ting blir ikke som vi hadde tenkt og godt er det. For jeg hadde vært ulykkelig som sivil ingeniør.
Så utrolig fint skrevet. Kjenner meg igjen i mange av tankene dine!
Nei skjelden livet blir akkurat slik man planlegger 🙂 så ikke for meg og bli mamma, for jeg har en hjertefeil og legene sa at jeg ikke skulle få noe barn, nå har jeg en levende sønn og en englesønn, og er utrolig glad for det livet jeg fikk,men så klart jeg så jo for meg at jeg var gift,eller hadde i alle fall samboer,men har ikke det, er alenemor, men er glad for livet uansett, og er glad ,det ikke alltid blir sånn man ser det for seg 🙂