Tenkte bare å åpne meg litt for dere i dag.
Selv om jeg åpenbart gleder meg over graviditeten om dagen så sliter jeg veldig. Jeg er positiv og gjør så godt jeg bare kan hele tiden, og det tror jeg kommer tydelig frem her inne. Men jeg ønsker ikke å skape en falsk virkelighet, dette er nemlig en stor del av hverdagen min, for selv om jeg gleder meg stort over lillegutt i magen, så kjemper jeg en enorm kamp mot fødeangsten hver eneste dag.
Jeg sover nesten ikke om natten, og det har gått fra å være alvorlig til å bli mer enn det. Jeg klarer fint å ta hånd om meg selv, sønnen vår, og det som skal gjøres her. Matlaging og rydding. Det må jeg bare klargjøre med en gang at jeg gjør, for selv om jeg sliter er jeg ikke ute av stand til å ta vare på meg selv og familien min. Og hver gang jeg skriver åpent om fødeangsten er det alltid noen som har bestemt seg for at jeg ikke er i stand til ta vare på barnet mitt fordi jeg har fødeangst, og det er derfor jeg ønsker å presisere det: Jeg klarer fint å ta hånd om gutten min selv om jeg sliter fælt med fødeangst. Så lenge jeg ikke skal gå gravid resten av livet og dermed ha fødeangst resten av livet så kommer nok det til å gå mer enn fint.
Akkurat nå husker jeg faktisk ikke sist natt jeg sov mer enn 5 timer.
Jeg strever med grusomme mareritt, jeg får panikk og skikkelig hjertebank. Jeg har heldigvis Fredrik som gjør så godt han kan med å få meg til å føle meg trygg, men helt ærlig hjelper det ikke så mye. Jeg kjenner meg så oppgitt, sinna, og frustrert. Det er verre nå enn noen gang.
Jeg er sinna fordi akkurat jeg må ha det slik i svangerskapet mitt. Frustrert fordi jeg ikke ønsker å ha det sånn, men at jeg ikke får gjort noe med det. Og oppgitt fordi det ødelegger den gleden for meg. Jeg er misunnelig på alle gravide som bare kan glede seg fullstendig over graviditeten sin og det kommende barnet. Jeg er misunnelig på alle gravide som ikke legger seg om kvelden og ser solen gå ned, for å så se den gå opp igjen etter timer med mareritt og null ordentlig søvn. Jeg er misunnelig på alle gravide som slipper å ha fødeangst.
Det jeg ønsker å oppnå med dette svært personlige blogginnlegget er ikke “åh! Stakkars deg”-kommentarer i kommentarfeltet. Jeg ønsker bare forståelse.
Og akkurat i dag kjenner jeg at jeg må være åpen om hvordan det er. Jeg har bedre dager, og jeg lyver ikke når jeg skriver på bloggen at “i dag har vi kost oss skikkelig” Men fy søren så vondt jeg har det med fødselsangsten. Den ligger alltid i bakhodet, den tar ikke pause.
Heldigvis blir jeg tatt på alvor av jordmor og de rundt meg, akkurat som sist. Og i slutten av mai måned skal jeg på samtale på Tønsberg sykehus for å avklare fødselsmetode. Akkurat nå føles det som en evighet til og jeg gruer meg til alle søvnløse netter, mareritt, og vonde stunder frem til da. Men jeg har jo ikke akkurat noe valg, så jeg må jo bare vente. Men jeg unner ikke min verste fiende å sitte med dette, det skal være helt sikkert.
Kanskje det kan forklare litt hvorfor jeg er som jeg er om dagen. Jeg gjør mitt ytterste, men når det har gått så langt som det har gått er det nok umulig å skjule lenger, men jeg har prøvd. Jeg er ikke sur når jeg svarer dere i kommentarfeltet, jeg bare sliter. Jeg mener ingenting av det jeg skriver til noen av dere frekt, men jeg har kortere lunte og tåler generelt mindre om dagen enn hva jeg gjør til “vanlig”
Ikke så rart egentlig.
Les også: “Jeg håper du skal føde naturlig denne gangen!”
Håper dere alle har en fin dag. Klem
God klem til deg, jessica <3 det ordner seg på et vis, det er jeg sikker på!<3
jeg sleit også med fødeangst, det eneste som hjelpte meg var å føde naturlig! Nå gleder jeg meg til neste gang 😄 Håper du får keisersnitt om det er det du ønsker ❤️ Det ordner seg nok ❤️ Klem
Marianne B: Tusen takk for det <3 Så gode dere er!
Nydelig bilde av deg Jessica Enerberg
Skjønner godt du har fødeangst
Synes du bør ta keisersnitt for å få mindre vondt når du skal få barn
Det hadde eg gjort
Det er ditt valg
Høres kjempetøft ut. Vet du hva årsaken til at du har fødselsangst er?
Jeg hadde fødeangst, gikk hele svangerskapet å grua meg og sa til meg selv at jeg sikkert kom til å få keisersnitt, men jeg turte aldri å ta det opp med jordmoren. Så noen uker før fødsel så la han seg i seteleie, da tenkte jeg ja, endelig. Da får jeg keisersnitt. Men han snudde seg (noe som er det beste), og plutselig en dag gikk vannet og 18 timer senere hadde jeg verdens fineste gutt 🙂 er veldig glad for at jeg hadde en vanlig fødsel, men jeg takket ja til alt av smertestillende :p
Skjønner hvordan du har det, og øsnker deg masse lykke til. Tenker det blir bedre når du har fått hatt samtalen og forhåpentligvis fått bekreftet at det blir keisersnitt igjen:)
Jeg har veldig lyst å bli gravid! Men noe av det som stopper meg er faktisk det å føde! Jeg har FULL forståelse for at du har det kjempe vanskelig med dette, og at det er noe som plager deg masse. Egentlig kan jeg ikke sammenligne oss i det hele tatt i og med at jeg ikke har vært gravid! Men vit at jeg har full forståelse av hva du sliter med! ❤
En fødsel er INGENTING og grue seg til! 🙂 Du får all den smertestillende du vil ha, og har en jordmor i umiddelbar nærhet. Et keisersnitt innebærer IKKE mindre smerter etterpå,heller mer smærter, du vil få kateter under operasjonen, og dermed kan du ikke gå på ca 1 dag. I tilleg får du ikke lov å gå på noen dager hvis du tar keisersnitt. Jeg var også redd for fødselen, men fikk ikke innvilget keisersnitt, og det er jeg glad for. Der jeg bor er det vanskelig å få keisersnitt med mindre det er noe skikkelig prekært( sykdom osv…).
Tenk hvilken følelse du kommer til og ha i etterkant hvis du føder naturlig… Da kan du være enort stolt av deg selv, og klappe deg selv på skulderen å si at: Dette KLARTE jeg!! Skjøøer at du er redd, men husk at et keisersnitt kan føre til komplikasjon, både under og etter operasjon Håper du overvinner frykten!!
Til deg som skrev at man får mindre vondt av og ta keisersnitt… Har du født selv eller, siden du påstår det? Les deg opp på fakta du.
jessica du kunne jo lagt ut hva du og Leo skal gjøre på 17.mai
Jeg kommenterer sjeldent på blogger, men nå må jeg bare.. Jeg er misunnelig på alle som faktisk kommer seg igjennom svangerskapet og får et friskt barn! Du må bare prøve å tenke på det alt det positive, og at du faktisk venter en FRISK liten gutt, hvor heldig du faktisk er! Jeg og min kjære mistet nettopp vår lille, verdens fineste gutt, Victor, litt over halvveis i svangerskapet.. skal si deg at jeg har mye mareritt og lite søvn, og er misunnelig på alle de som har friske babyer i magene sine! Dette er et rent helvete for meg, og det er nok vanskelig for deg med fødeangst. Jeg håper for all del at du skal få slippe den angsten slik at du bare kan glede deg, men prøv å sett livet litt i perspektiv og tenk på de som mister sine små.. Det er et sant mareritt det..
Du e så tøff jesica!! Du skriv som en gud og tar nettet med storm!!
Og ikke mins du e jo så sterk!! Æ hadde aldri klart og ta vare på en unge mens du har (en i vente) når du bare e 17år!!
Du e helt utrolig, stå på det her ordne sæ nok!!
Nydelig bilde av deg, Jessica:) Vet du hvorfor du har fødselsangst? Hva som har utløst det? Jeg vet det ikke nytter å si at det er minst komplikasjoner for både mor og barn å føde naturlig, og at flere barn havner på barneavdelingen med “våte lunger” etter keisersnitt, det blir det samme som å fortelle meg at edderkopper ikke er farlige;)For jeg er like redd de uansett! Håper du får hjelp mot angsten! Hvis det er smertene du er redd for, så er det jo veldig effektivt med tidlig epidural!
Du e så tøff jesica!! Du skriv som en gud og tar nettet med storm!!
Og ikke mins du e jo så sterk!! Æ hadde aldri klart og ta vare på en unge mens du har (en i vente) når du bare e 17år!!
Du e helt utrolig, stå på det her ordne sæ nok!!
Ville bare tipse deg om å lese Ina May’s guide to childbirth, jeg snakket med jordmor før jeg leste den og hun sa den var bra, den hjalp meg med min redsel.
Jeg skal føde nummer tre og nå uroer jeg meg nesten ikke over fødselen. Kuren for meg som for mange andre var jo tross alt å føde nummer to helt naturlig.
Håper det ordner seg og at du får litt fred 🙂
Anonym: Det kan jeg helt sikkert gjøre! <3
C: Tusen takk for det 🙂
Etter mange timer hos psykolog, timer hos jordmor, samt lege og samtaler med jordmor på sykehuset sist svangerskap ble det vel egentlig konkludert med at det kunne være noe som “hang igjen” etter jeg slet med sterk dødsangst når jeg var yngre, i barndommen. Denne alvorlige angsten jeg hadde i barndommen ble utløst av en nær-døden opplevelse som jeg så vidt har nevnt her inne tidligere.
Tusen takk for forståelsen! Det setter jeg veldig høyt 🙂
Hei! Jeg lurte egentlig litt på hva fødeangst går ut på. Liksom hva du er redd for at skal skje? Er det selve fødselen, smertene eller lignende? Er ikke frekt ment, men er bare utenforstående og lurer veldig på hva fødeangst faktisk innebærer! Håper du får innvilget keisersnitt og at du har en kjempe fin dag! Heier masse på deg👏🏻👏🏻 klem❤️
Til deg som skriver at man ikke kan gå før dagen etter ks pga kateter,og ikke gå på flere dager,hvor har du det fra???
Jeg har 3 ks og vært oppe og gått noen timer etterpå. Lite smerter også,ingen behov for sm.stillende fra dag 2.
Så du må nok sjekke fakta før du skriver neste gang.
Så dumt at du må slite med fødselsangst! Jeg har født 3 barn, og kjent på det samme. Spesielt med nummer 1! Heldigvis har jeg hatt enkle og ukompliserte fødsler, men det vet man jo ikke på forhånd… Med nummer 2 skrev jeg et langt brev med ønsker om hvordan fødselen skulle være. Jeg leste meg opp på lamazemetoden, fødsel uten smerte (ha ha)og yoga/meditasjon. Men det er så individuelt hva som hjeelper. Man må finne ut hva som er rett for seg. Keisersnitt er jo også et alternativ. Uansett,en ting et i hvertfall sikkert; ungen kommer ut på den ene eller andre måten😄 og da er du ferdig og kan beundre og nyte det lille vidunderet deres! Lykke til😄
Nydelig bilde av deg!
Angst er slettes ikke godt, uansett hva en har det for. Jeg bare lurer på HVA du er redd for? Om det er for smertene, dø underveis, revne voldsomt etc? Håper du vil ta deg tid til å forklare, for jeg prøver å forstå.
Klem<3
Stå på Jessica! Er helt sikker på at det kommer til å ordne seg for deg! Du er en kjempeflott jente og skriver utrolig bra og reflektert. Er aldri kjedelig å lese bloggen din! Tilbake til innlegget ditt, så bare at Anna Rasmussen hadde lagt ut et ganske så likt innlegg som deg.Altså det med fødeangst. Er det bare meg eller virker det som om hun kopierer litt fra dine innlegg?
God kveld videre
Klem😊
Mamma21: Tusen takk for det, du!
Jeg sliter aller mest med det at jeg ikke har kontroll, tror jeg. Ellers ligger det en del i angsten som gjør at jeg får helt sperrer. Klarer ikke tanken på å gjøre det en gang, blir helt fysisk dårlig. Angst er helt ubeskrivelig fælt, skulle så gjerne ønske at jeg slapp alt dette. Tanken på å skulle ha det sånn som dette i 20 uker til er bare helt utenkelig..
Klem<3
Stå på Jessica! Skjønner at dette er vondt for deg. Jeg er glad du er åpen om dette sånn at det ikke blir noe tabu over det. Det er mange misforståelser og misoppfatninger rundt det å ha angst for noe. Det er ikke så enkelt som å “bare ta seg sammen” eller å tenke “bare tenke positivt” når angsten spiser deg opp innenfra.
Jeg syns det er fryktelig at man skal kjempe seg igjebnom et svangerskap pga angst for å føde.
Når får du vite om du får ta keisersnitt? Håper du får avklart tidlig om du får det slik at du kan nyte resten av graviditeten.
Du svarer veldig vagt, mange som spør hva du er redd for ved en fødsel, og stedenfor å gi et svar så folk kan forstå går du bare rundt grøten og svarer at angst er så forferdelig å ha ( Halo det skjønner vi). Er kanskje ikke så rart folk tror dette er oppskrytt når du ikke engang kan forklare hva som er grunnen til angsten.
Mammatilmichell har stjelt innlegg Idé fra deg IGJEN. Hun snakker om samma tema, samme dag bare 2 timet etter din innlegg 😉
Jeg grudde meg veldig men aldri noe fødeangst, sov godt. Lykke til og håper du slapper mer av etter møte med sykehuset😘 Må bare nevne av jeg hadde veldig lett fødsel hvor lillegutt kom 4timer etter ankomst sykehus og etterpå gikk jeg utav føde-rommet til der hvor jeg skulle sove (rumpen min var for stor for rullestolen 😂) Så slik fødsel var ingenting å grue seg for selv om jeg ringte klinikken flere ganger siste dagene og gråt siden min mor hadde smalt bekken og min mann hadde litt stor fødselsvekt, jeg gikk 8dg over termin.
Mammapå26: Tusen takk! Det du skriver der er så ufattelig riktig. Det hjelper ikke å fortelle meg at “Naturlig fødsel er best” eller at det “bare er å ta seg sammen” Dette ødelegger nattesøvnen min og gjør at jeg sliter helt vilt. Jeg har grusomme mareritt og får helt panikk når jeg våkner av dem. Jeg synes dette er helt forjævlig og skulle inderlig ønske jeg ikke var en av de som hadde fødeangst.
Jeg får vite i slutten av måneden etter jeg har vært på samtalen med overlege. Jeg synes også det er forferdelig at jeg skal måtte gå sånn som dette, men sist gang tok det enda lenger tid og jeg fikk ikke avklart fødselsmetode før svangerskapsuke 31/32, så jeg får jo bare holde ut…
Klem
Anonym: Her må jeg si meg enig med deg, jeg var oppe tidlig dagen etter og dusjet til og med. Gikk helt fint. Tok smertestillende de første dagene, men når vi dro hjem fra sykehuset (dag 5) tok jeg knapt noenting.
Anonym: Men i alle dager? Jeg prøver så godt jeg kan å forklare, men det er jammen ikke lett! Kan det tenkes at jeg ikke ønsker å dele absolutt alt rundt det også, og at det kan bli litt i overkant personlig for meg? Uavhengig av det: Angst har ikke alltid en forklaring. Man kan ikke alltid forklare det. Men jeg har skrevet lenger ned her at det har med at jeg ikke har kontroll over situasjonen. kommentaren din viser godt hvorfor jeg prøver å trå litt forsiktig rundt dette. Kvalm ting å skrive at det er oppskrytt. Jeg ligger da ikke våken hele natten for moroskyld. Ei heller nyter jeg å ha panikk, massiv hjertebank og å ikke kunne tenke rasjonelt fordi jeg er så redd at jeg bare klarer å gråte. I timevis.
Hei!
Har lagt merke til at mammatilmichelle har kopiert, etterlignet eller kall det hva du vill på en del av innleggene dine. Hun publiserte et innlegg med samme tema på sin egen blogg omtrent en og en halv time etter at du publiserte dette innlegget. Jeg vet ikke om du er klar over at det har vært tilfelle en del ganger, men om jeg hadde vært deg er jeg helt sikker på at jeg hadde blitt utrolig frustrert og irritert. Å kopiere andres arbeid er IKKE ok.
Uff, jeg skjønner deg godt altså… Jeg hadde selv fødselsangst, men valgte å føde vaginalt, men så endte det med keisersnitt ved 10 cm åpning likevel:( Da fikk jeg angst for keisersnitt;) Jeg følte nemlig at jeg hadde mye mere kontroll på min egen kropp igjennom fødselen fordi jeg kjente hva som skjedde, men fikk totalt panikk når jeg måtte ligge fastspent på et operasjonsbord og virkelig ikke hadde kontroll på hva legene gjorde. Uff det er ikke greit altså… Håper uansett at det ordner seg for deg. Du har nok tenkt godt gjennom dette, men jeg råder deg uansett til å tenke en ekstra gang over det fordi du ved de aller fleste sykehus aldri vil få sjangsen til å føde vaginalt senere etter tokeisersnitt. Men jeg forstår at duhar tenkt gjennom det altså:) Stå på videre!
Det beste du kan gjøre i tiden frem mot fødselen er faktisk å trigge angsten. Du sier du får panikk bare ved tanken på å føde, at du ikke engang kan tenke på det. Jobb med angsten din. Les om angst, tenk gjennom hva du er redd for (det vet du, og jeg skjønner veldig godt om du ikke vil dele det på bloggen, det er faktisk en helt privat sak), hva skjer om det du er redd for virkelig skjer? Hva er konsekvensen? Og hvor stor sjanse er det for at det skal skje?
Jeg har angst, men etter mye knallhard jobbing med meg selv så er jeg kommet langt. Det har kostet noen tårer, men jeg har trigget og trigget, samt hatt gode samtaler med dyktige folk.
Personlig synes jeg at jeg mistet mye mer kontroll under keisersnittet (om faktisk fikk en fryktelig utgang) enn under vanlig fødsel. For jeg synes du skal være klar over at det faktisk er mye større sjanse for alvorlige komplikasjoner ved keisersnitt enn ved fødsel. Dessuten, du som ikke kan forstå at noen kan røyke under svangerskapet, bør vel også føde vaginalt da det er best for barnet ditt å gå gjennom fødselskanalen? For du skal huske at det er mange gravide med ulike former for angst, for de som røyker kan det være et par røyker pr dag som gjør at de kommer seg gjennom dagene med angst. Da er det like unødig å legge stein til byrden med å kritisere dem for røyken som at du ikke skal føde naturlig pga din angst, hvis det skal handle om hva som er best for barnet.
Hei Jessica.
Jeg har aldri hatt fødeangst, men jeg har virkelig fått oppleve annen angst så jeg vil si at jeg kan forestille meg hvordan du har det. Angst, uansett hva det er man har angst for er utrolig vondt, det er utmattende over tid da det krever mye energi. Det kan dessverre også lett gå utover den fysiske helsen da det er en belastning for kroppen å gå med så høye adrenalin-nivåer og stresshormoner i kroppen over tid. Kroppen er i konstant alarmberedskap, det går utover konsentrasjonen og humøret i stor grad. Det kan være vanskelig å finne ut grunnen til at man har angst, men jeg mener at det er uvesentlig å vite. Det man heller bør jobbe med er å akseptere at angsten er der og jobbe med den å ikke mot den. Angst kan kanskje ikke overvinnes helt men man kan lære seg å takle den å leve med den. Jeg er helt sikker på at det finnes folk som kan veilede deg i dette, men jobben må du gjøre selv. Du må snu om tankemønsteret ditt og jobbe med det. Legg angsten på hylla. Jeg må bare presisere at jeg vet at det ikke er fullt så lett da jeg i perioder sliter veldig selv men det er mulig å få til.
Å tro meg når jeg sier at du virkelig ikke vil gå glipp av opplevelsen det er å føde. Jeg har født 3 barn uten en paracet. Det er selvfølgelig vondt men det er virkelig ikke SÅ vondt som mange skal ha det til. Det er en helt fantastisk opplevelse som jeg virkelig ikke ville vært foruten. Jeg skal ikke ha flere barn men jeg tuller ikke når jeg sier at jeg lett kunne ha født 10 barn til. Jeg vet at ikke alle er like heldige med fødselene sine som jeg har vært men men dette vet man jo uansett ikke på forhånd så man må bare ta det som det kommer. Jeg har vanskelig for å skjønne at folk kan ønske seg keisersnitt når både mor og barn er friske og har alle forutsetninger for å få en fin fødsel. Du er ung og sprek så du har gode sjanser for å få en fin fødselsopplevelse. Tro meg, det er virkelig en opplevelse du ikke vil gå glipp av.
Lykke til med valget.
Forstår hva du mener.. Det er helt jævlig, men du er heldig som blir tatt på alvor. Det ble ikke jeg. Fikk høre at det var normalt å grue seg til en fødsel, men det er forskjell på å grue seg til en fødsel og det å ha sterk fødselsangst. I uke 36(!!) fikk jeg komme på samtale på sykehuset for å snakke om keisersnitt, da jeg ble sterkt deprimert og ikke gledet meg over babyen i magen. Jeg unngikk å tenke på at jeg var gravid. Jeg fikk ikke innvilget keisersnitt, men jeg fikk bli satt igang 2 dager før termin slik at jeg følte jeg hadde mer kontroll. Jeg var livredd for at riene plutselig skulle starte, så at jeg visste hvor tid det skulle skje hjalp litt. Men det tok meg nesten 4 mnd å knytte bånd til sønnen min, noe jeg tror skyldes fødselsangsten i stor grad. Jeg hatet morsrollen, jeg ville ikke være med sønnen min. Kjæresten min måtte dusje med døren åpen, fikk ikke gå utav huset og måtte bare være hjemme med meg (“heldigvis” var han arbeidsledig da), i tillegg fikk jeg en baby med kolikk, det hjalp ikke akkurat. Tenk, de første 4 mnd av livet til babyen min ble “tatt ifra” meg fordi jeg ikke ble tatt på alvor. Jeg får aldri oppleve nyfødt tiden med babyen min igjen, og der og da hata jeg den tiden mer enn noe annet. Nå elsker jeg sønnen min over alt på jord. (selv om jeg ikke fikk bånd til han så tok jeg meg av han altså, men det gjorde jeg fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville). Jeg er så bitter, og lei meg fordi vi fikk en sånn start, og fordi hele graviditeten min var et mareritt.. Jeg brydde meg ikke om at han ble lagt på brystet mitt etter fødselen, jeg hadde så store smerter og var livredd for å sy, så jeg brukte lystgassen til den store gullmedalje og var helt “rusa” mens de skulle sy meg. Graviditeten var planlagt, jeg ønska meg barn mer enn noe annet.. Så ble det slik som det ble.. Tenk om jeg hadde fått nyte nyfødt tiden med prinsen min. Tenk om jeg hadde elska han like mye da som jeg gjør nå.. Jeg har konstant dårlig samvittighet, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Dette ble langt, men gud det var godt å skrive..
Må bare slenge med en ny kommentar. At noen her oppe kommer med påstander om at man har mye mer smerter etter et keisersnitt er nok veeldig individuelt. Bestevenninna mi tok keisersnitt bare to dager før jeg fødte, og hun var fin i formen leenge før meg. Jeg klarte ikke å sitte uten at det gjorde vondt før 8 uker etter fødsel. Jeg klarte ikke å tørke meg skikkelig med papir etter jeg hadde vært på do før det hadde gått 7 uker. Og i dag, 4,5 mnd etter fødsel så kjenner jeg enda litt ubehag i underlivet der de har sydd. Og sex er enda vondt for meg. Så det at man er så fin i formen kjapt etter en vaginal fødsel er ikke realiteten for alle. Jeg hadde en komplikasjonsfri fødsel i tillegg, måtte sy noen sting og babyen var ganske stor, men det kunne gått tusen ganger verre.
Jeg syns man burde få velge å kjempe om å få keisersnitt uten at folk skal komme å “kjefte” for at vaginal fødsel er best for mor og barn, for nei – det gjelder ikke alle.
Bare du kan definere din egen angst og det hjelper vel egentlig lite at andre mener det går så bra så… Angst er som regel urasjonell og da hjelper rasjonelle råd ikke så mye. Synes det er trist at du må gå å slite med dette i så lang tid og håper du kan få avklart dette så snart som mulig.
Hvilken fødselsmetode som er best eller verst er for det første individuelt og for det andre ikke noe konkurransemoment. Alle gruer seg vel mer eller mindre men det er ikke det samme som den angsten du sliter med som tar fra deg både søvn og annet måneder i forveien.
Flott at du har ei god jordmor, hun vil nok stå på for deg.
Ønsker deg i alle fall lykke til med både svangerskap og fødsel uansett metode.
Til dere “snusehøner” som mener Jessica må forklare hva, hvordan, hvorfor og brette ut hele seg og litt til. Gi dere, om hun gjorde det hadde dere bare forlangt mere. Om dere visste hva angst var, selv hadde følt det på kroppen, hadde dere kanskje ikke skrevet det dere gjør.
Bedrevitere er en uting, unge bedrevitere vet kanskje ikke bedre? Jessica er ei moden ung mor for alderen, hun er reflektert og dyktig og viser dere den tilliten at hun forteller om denne angsten. Hun trenger ikke at noen belærer henne.
Beklager Jessica men jeg måtte bare si noe etter noen av de dumme kommentarene. Klem
Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen med det å ha angst for å føde, for jeg kjente virkelig på det når jeg først ble gravid. Ettersom måndene gikk og jeg såg utrolig mange fødeprogram og videoer på nettet ble det ikke særlig bedre kan man si. Plutselig gikk det mot slutten av graviditeten og så var det som om en bryter ble skrudd på, for jeg var ikke lenger redd, men gledet meg. Noe jeg derimot var redd for var å ta keisersnitt. Så fødeangsten gikk over til keisersnitt-angst kan man si.
Nå vet jeg ikke akkurat konkret hva det er du er redd for når det gjelder fødsel, men jeg vil bare si at jeg ble positivt overrasket. Jeg forventet en utrolig langvarig fødsel med smerter så intense at jeg ville tro at jeg skulle dø, men det var virkelig ikke SÅ vondt. Nå oppleves smerte veldig forskjellig fra person til person, og det skal sies at jeg fødte med epidural, men jeg vet med meg selv at jeg hadde klart meg uten også, men såg ikke poenget i å utsette meg for den smerten når jeg ikke måtte. Fra vannet gikk til snuppa var ute var det ca 5 1/2 time, ingen rifter, sting eller noe. Ganske støl og litt sår i tiden ette, men jeg var på beina samme kveld, gikk lang tur på dag 4 og uken etter var det null smerter igjen. Man hører så mange skremmende historier og ser disse damene på tv som hyler og skriker, men sånn var det virkelig ikke for meg iallfall. Jeg vil faktisk påstå at jeg gleder meg til neste gang, og har veldig gjerne lyst på mange flere barn! Om dette er en trøst for deg vet jeg ikke, men nå kan du iallfall se at jeg og flere andre som har kommentert over meg har gode opplevelser når det kommer til fødsel.
Jeg ønsker deg alt vel og masse lykke til, uansett hvordan du velger å føde. Håper du får et fint svangerskap og at du nyter det så godt det lar seg gjøre! (Jeg synst det å være gravid var et eneste stort ork, så jeg aner ikke hvordan jeg fikk meg selv til å skrive det, haha!)
Hei kjære du vil bare si jeg vet hvordan du har det jeg gikk gjennom det samme ogventet 5 år med nr 2 pga angsten hadde planlagt ks med nr1 og og fikk planlagt ks med engang jeg fant ut jeg var gravid med nr2. Om du “bare” har angst for vaginal så letter gjerne angsten når de innvilger kan ikke se hvorfor de ikke skal gjøre d med nr 2 når du fikk med nr1. Det eneste jeg kan si er at jeg hadde mye mer vondt etterpå denne gangen og fungerte ikke før 4-6 uker kunne fint ligge uten smerter men de kom raskt v bevegelse så pass på at barnefar eller andre får mulighet til å være hjemme med deg og hjelpe til. Mer arrvev var grunnen til mer smerter ble jeg fortalt og tok sterke paralginforte mm i 4 -6 uker og hold deg til å ikke løfte hørt om flere andre m yngre barn som har fått brokk i arret pga løfting for tidlig. Håper de lytter til deg på sykehuset tror ikke du skal være redd for å ikke få dette innvilget d eneste er om du vil ha mange barn det er ikkke anbefalt mer enn 3 ks pga livmoren og etter 2 ks må de neste fødselene og være d. Masse lykke t hilsen voksen mamma