BABYEN SKAL KOMME TIL VERDEN…

I dag fikk jeg en beskjed som gjorde at jeg følte meg lett som en fjær, som om en byrde var løftet fra skuldrene mine. “Lettet” er ikke et begrep som dekker godt nok en gang.


Jeg har fått innvilget keisersnitt av overlege (Som har tatt avgjørelsen i samråd med sine kolleger) på Tønsberg sykehus, grunnet alvorlig fødeangst hos mor, altså meg. Babyen skal komme til verden med keisersnitt. Den lille gutten vår skal få møte verden 1 uke før termin. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg gruer (Gleder meg mest, selvsagt!) til keisersnittet, for det er en haug med ulemper med tanke på det fysiske. Det er absolutt ingen quick fix eller enkel utvei. Men barnet må ut på et vis, og når vanlig fødsel er utelukket er det jo ikke så mange andre alternativer i grunn. Keisersnitt ble den beste utveien for babyen i magen og meg i dette tilfellet.

Nå kan jeg nyte svangerskapet. Fortsatt med fødeangst, men med garanti i at jeg ikke skal gjennom noen fødsel.

Dere aner ikke hvor lettet jeg føler meg. Jeg har grått av glede. Måtte bare dele det med dere, ettersom jeg vært så åpen rundt dette på bloggen min. 

Kos dere i finværet i dag. Det skal vi!

62 kommentarer
    1. Hei, kjempe bra at du fikk det innvilget 😄
      Men jeg bare lurte på om hvis han kommer før keisersnitt datoen, blir det utført keisersnitt da også eller må du føde naturlig om han komme før tiden?
      Klem!

    2. Hva skjer om fødselen starter før keisersnittet? Du har jo aldri noen garanti for at fødselen ikke kommer ttil å starte av seg selv.

    3. Åh, så bra for deg og gratulerer hvis det er lov å skrive? 🙂 føler så med deg angående føde angst, da jeg selv har det også. Venter mitt første barn i september, og ønsker meg veldig keisersnitt, i stedet for å føde. Har en mamma som måtte gjennom 3 keiser snitt av medisinsk årsak da hun har for trangt bekken. Er flere kvinner i familien som også har endt opp med Keisersnitt. Skal få en time hos jordmor på Poliklinikken for å snakke om nettopp dette. Jeg vet med meg selv at det er den beste løsningen for meg, da jeg i likhet med deg har veldig angst. Har grått uendelig med tårer av frykt, redsel og stress med tanke på dette. Håper så inderlig at jeg også får det innvilget.

    4. Kjempeglad på dine vegne!😄 Kjempeflott!💛 Håper marerittene forsvinner så du kan nyte det å gå gravid!😘

    5. Dersom fødsel starter før ksdato,blir det likevel ks når det først er innvilget. Så sant man rekker. Jeg fødte alene på badet hjemme,trodde jeg hadde all verden av tid,men ungen min var ute 1 time etter første murring. Trøsten er at da reagerer man instiktivt.

    6. Gratulerer så myee! Må si meg meget fornøyd med tønsberg sykehus, for idag fikk jeg også innvilget ryggoperasjon hos dem 🙂

    7. Alle har lov til å ha sin egen mening ikke sant?
      Jeg personlig tror ikke på 2 ting her.
      Den ene tingen er denne fødselsangsten, det tror jeg ikke noe på at du har. Du vil nok bare ikke bli “ødelagt” nedentil.
      Den andre tingen er at jeg tror ikke noe på at du ble gravid ved et “uhell” eller at den prevensjonen din ikke virka. Tror ikke du tok de pillene idet hele tatt fordi du ville ha en baby til. Jeg mener ikke å være frekk her men jeg tror bare ikke de to tinga der er sant.

    8. Venita: for det er jo så mye bedre å ha et gigantisk arr midt på magen som gjør vondt flere år etterpå?? Snakker av erfaring her…. Men punkt 2 er jeg helt enig med deg i.. Ha ha! 😉

    9. Kjempe glad på dine vegne:-) Har selv fått innvilget keisersnitt på tilsvarende grunnlag i uke 22. Håper du får senket skuldrene og kan nyte resten av svangerskapet 🙂

    10. Mente, når jeg var 22uker på vei.
      Gikk litt fort unna her
      En lettelse, men ingen lett utvei, som du selv skriver

    11. J15: Så snille dere er da!

      Jeg tror egentlig ikke marerittene forsvinner, i hvert fall ikke med det første. De gjorde ikke det sist heller, men når jeg våknet helt i panikk så klarte jeg etterhvert å roe meg ned siden jeg visste at jeg hadde fått innvilget keisersnittet, og at jeg visste at det ikke var noe jeg skulle gjennom.

      Skal gjøre det jeg kan for å nyte svangerskapet uansett <3 God klem!

    12. Hilde: Da må jeg dra inn til sykehuset og så gjør de keisersnittet. Nei, man har aldri noen garanti – Men sykehuset er 20 minutter med bil unna, så tror det skal gå ganske greit. Hører sjeldent om noen som føder såå raskt!

      Klem

    13. Serine: Hei Serine!

      Ja, det var virkelig en stor lettelse.

      Det blir utført keisersnitt uansett, jeg må bare dra inn på sykehuset så fort som mulig hvis fødselen starter 🙂

      Klem!

    14. Katrine: Åh, da bare svarer jeg på begge kommentarene her jeg! 🙂

      Godt å vite at man ikke er alene. Fødeangst er en forferdelig tung psykisk påkjenning, hvert fall når den går så langt som den har gjort her.

      Det håper jeg også at jeg får. Det er jo ikke sånn at alt automatisk blir bra bare jeg nå har fått det innvilget, men det er selvfølgelig veldig beroligende å vite når jeg har de verste øyeblikkene.

      Ha en herlig kveld!!

    15. Venita Daffinrud: Hei Venita!

      Først av alt: Hvordan stiller du deg til psykiske plager/sykdommer generelt? Er det bare tull det også, og bunner i egentlig helt andre ting det og? Oppmerksomhet etc? Bare fordi man ikke kan se de psykiske plagene, betyr det på ingen måte at de ikke er der.

      Bli “ødelagt” nedentil? Mener du hvis man skulle revne og slike ting? Så vidt jeg har fått vite, blir vel underlivet stort sett som tidligere, så det hadde uansett ikke vært noen bekymring her. Synes det er veldig trist og skuffende at du oppriktig tror det, men du må selvfølgelig mene akkurat hva du vil. Jeg trodde bare jeg hadde vist meg som den oppegående jenta jeg er, og å nekte å føde fordi man er redd for å ødelegge underlivet sitt høres bare helt absurd ut i mine ører.

      Jeg kan jo fortelle deg at psykologen min (Som jeg hadde under hele sist svangerskap, når jeg også gikk til jordmor, og samtaler hos en annen mer erfaren jordmor på sykehuset, samt legen min for samtaler) Hun mente at dette kunne være en ettervirkning av en nær-døden opplevelse jeg hadde for noen år siden i barndommen min. Denne opplevelsen førte nemlig med seg at jeg slet skikkelig med ekstrem angst (Hovedsaklig for døden) i over ett år. Etter å ha reflektert over hva psykologen min trodde, synes jeg faktisk det kan høres logisk ut.

      Hvis du sitter med inntrykket av at jeg ønsket å ble gravid igjen som 17-åring når det var 6 måneder siden barnefar (Fredrik) og jeg hadde kommet oss gjennom et grusomt brudd, så er jeg mektig skuffet over inntrykket du har av meg, og av inntrykket jeg har lagt igjen hos deg som kan få deg til å tro det.

      Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for bevise at jeg snakker sant, men ettersom jeg gjorde jeg det kunne for å unngå å bli gravid ved å ta cerazette pillene mine til samme tid hver eneste dag, så var jeg ikke forberedt på å bli gravid, og Hvert fall ikke å ha bevismateriale for å kunne bevise at jeg hadde tatt pillene i ettertid.

      Det jeg kan stille dere spørsmål rundt er følgende: Hva ligger til grunn for at jeg skulle lyve til dere? Har dere noen som helst grunn til å ikke tro på hva jeg skriver? Jeg har aldri løyet noen gang her inne, og aldri gitt noen av dere noen grunn til å ikke tro på meg.

      Det er klart du skal få mene hva du vil, men jeg må få lov til å svare også. Jeg kjenner jo at det stikker litt når jeg vet hvilket helvete jeg har vært gjennom både med tanke på fødeangsten og graviditeten. Her snakker vi søvnløse netter de luxe, mange samtaler på sykehus, og ekstremt mange telefoner gråtende til venner og familie.

    16. Venita, ærlig talt! Jeg har født “normalt” og jeg er overhodet ikke ødelagt nedentil 😉 er vel egentlig svært få som blir det også. Og vil vel si det er mer ødeleggende å skjære opp magen å ha et arr i flere år i ettertid. For et svakt argument å komme med når Jessica har gått så dypt i fødselsangsten sin her på bloggen! “Ikke meningen å være frekk”, altså det blir ikke frekkere? Folk her eier virkelig ikke folkeskikk.
      Gratulerer med innvilget ks, Jessica! Håper du kan nyte svangerskapet litt mer fremover<3

    17. Mailen Natanie: Må si meg enig med deg, Mailen! Det gir jo heller ikke helt mening at underlivet ikke tåler en fødsel når det er meningen at vi skal gjennom det (Nå mener ikke jeg at det ikke kan skje at underliv av og til blir ødelagt, men jeg sitter ikke med inntrykk av at det er noe som skjer hele tiden akkurat)

      Tusen takk for støtten. Det håper virkelig jeg også at jeg kan <3

    18. Ikke frekt ment, men du vet at de kan få ARDS av å bli tatt med keisersnitt? Det er nok ikke den beste løsnigen for babyen, kanskje for deg. 🙂 Jeg ville også ha keisersnitt den gangen i fremtiden jeg skulle bli gravid, men etter medisin studiet har jeg definitivt skjønt at keisersnitt ikke er noe fordel for ungen med mindre det er noe som må gjøres på grunn av den.

    19. Anonym: Hei!

      Visste du at babyen i magen blir påvirket av psyken til vordende mor? Dersom man for eksempel har svangerskapsdepresjon, kan dette føre til en rekke svært lite gunstige påkjenninger på babyen i magen.

      Om ikke mor har det bra, har ikke babyen det bra. Det er jo også ganske logisk, ettersom babyen vokser inne i mammaen sin.

      Jeg synes egentlig dere skal kunne stole på overlegene ved Tønsberg sykehus, jeg. Jeg tror dere kan være fullstendig trygge på at de ikke ville innvilget keisersnitt dersom det ikke var høyst nødvendig. Visste du forresten også at Tønsberg sies å være en av de sykehusene det visstnok skal være vanskeligst å få innvilget keisersnitt på? Dette var de også ganske tydelige på i løpet av alle utallige samtaler jeg har vært på, på Tønsberg sykehus.

      Vet du hvor viktig søvn er for kroppen vår? Kan du tenke deg hvor enormt mer viktig den blir, når kroppen vår i tillegg bærer på et barn? Jeg har vært åpen om at jeg sover svært, svært lite. Jeg har grusomme, intense mareritt , og sammen med dette får jeg knapt sove på grunn av fødeangsten. Har du noe som helst forhold til psykiske plager? Jeg tror nemlig ikke at det er mulig for noen som ikke har vært plaget psykisk av noe, å forstå hvilken forferdelig påkjenning det kan være. Desto større grunn til å være fryktelig forståelsesfull, tenker jeg. Og det går selvfølgelig utover babyen hvis man er gravid, babyen skal jo vokse av deg!

      Du kan umulig ha noen som helst anelse om hva som er best for mitt barn ved mindre du lever med meg og ser hvordan fødeangsten har tatt fullstendig over. Skulle jeg gått søvnløse netter frem til fødselen og derfra blitt tvunget med makt til å gjøre noe jeg har en så enormt stor frykt for? Hvilken grusom fødselsopplevelse, jeg kan faktisk ikke se for meg noe mer traumatisk og forferdelig.. Hvem vet hvilke fryktelig ettervirkninger det ville ført med seg. Nei, det er jo en grunn til at helsepersonell innvilger keisersnitt på grunn av fødeangst – Nemlig fordi det er alvorlig. Hadde helsepersonell, leger og overleger med høy utdannelse sett at det ikke var høyst nødvendig å innvilge keisersnitt på en mor med sterk fødeangst, så hadde de nok ikke gjort det.
      Skriv en ny kommentar

    20. Såå bra! 🙂 Glad på dine vegne. Er ikke godt å gå rundt med fødselsangst. Har ikke selv følt på den følelsen, da jeg verken har barn eller er gravid.
      Men fyf*en så dumme enkelte folk er i kommentarfeltet. Har ikke ord. Godt du svarer på påstandene deres med gode argumenter 🙂

    21. Blitt inspirert av mammatilmichelle eller?
      VANT I LOTTO
      – Idag gikk sønnen min 3 skritt, følelsen var som om jeg vant i Lotto.

    22. Skjønner du må er lettet nå, selv gleder jeg meg til fødselen.. Men over til noe annet ser du har emmaljunga vogn. Så bare lurer på hvor lenge sønnen din kunne bruke bag delen? De sier opp til 1 år men at det er som regel til de 9 mnd. Vurderer å kjøpe den vognen selv. Hadde blitt glad om svarte meg.
      Så må jeg bare også si du har en bra blogg 🙂

    23. Anonym: Kan du samle alt stoffet/alle spørsmålene dine i en og samme kommentar? 🙂 Jeg ser at du har kommentert to ganger etter hverandre nå, og det er fint om du samler det opp slik at det ikke blir unødig spam her.

      For å svare på kommentar nummer 1:
      Skulle jeg tatt abort fordi jeg hadde fødeangst, da eller? Hva tenker du?

      Svar på denne kommentaren:
      Hvorfor har du det? Jeg strevde forferdelig med ammingen sist. Gjorde virkelig mitt beste i 2 og en halv måned før jeg måtte gi meg fordi jeg var så utslitt av ammingen. Jeg hadde to brystbetennelser med veldig kort mellomrom, og det er noe av det vondeste jeg har hatt. Jeg strevde med ammingen helt fra sykehuset, og føler ikke at jeg kunne gjort noe som helst annerledes. Jeg prøvde, prøvde og prøvde.

      Her kan du lese et blogginnlegg jeg har skrevet om amming, der forklarer jeg nærmere: http://jessicaenerberg.blogg.no/1435935162_derfor_ammer_jeg_ikke.html

    24. Hvis jeg hadde tatt keisersnitt ned førstemann er det ikke sikkert jeg hadde fått flere for å si det sånn. Har gjort begge deler. Fødsel er så mye bedre og lettere for tiden etterpå. Og mange flere plager med keisersnitt. Ikke noen tvil om at vanlig fødsel er 1000 ganger bedre😈

    25. Anonym: Hei igjen anonym!

      Nå kommenterte du for tredje gang på rad. Kan du være så snill å samle alt stoffet ditt i en og samme kommentar? Jeg ser jo at du er samme person, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal kommentere flere ganger etter hverandre. For å virke som flere personer?

      Tenk om alle skulle kommentert masse etter hverandre istedenfor å bare samle opp spørsmål/utsagn i en og samme kommentar. Da hadde kommentarfeltene mine blitt veldig lite oversiktlige.

    26. Anonym: Det finnes nok ikke en one-size fits all løsning. Vi er fryktelig forskjellige, og når jeg har slitt så ekstremt med fødeangst som det jeg har gjort (Og fortsatt gjør, for øvrig) så ville nok ikke overlegen på Tønsberg sykehus innvilget keisersnitt dersom de mente at naturlig fødsel var bedre for meg 🙂

      Men veldig glad du hadde en flott fødselsopplevelse med vanlig fødsel! Kjempe glad på dine vegne:-)

    27. Hvis jeg hadde tatt keisersnitt ned førstemann er det ikke sikkert jeg hadde fått flere for å si det sånn. Har gjort begge deler. Fødsel er så mye bedre og lettere for tiden etterpå. Og mange flere plager med keisersnitt. Ikke noen tvil om at vanlig fødsel er 1000 ganger bedre😈. Er vel en grunn til at helsepersonalet IKKE ønsker keisersnitt. Større sjanse for at det kan skje noe med mor ved keisersnitt.

    28. Kristine: Hei Kristine!

      Så godt å høre at du gleder deg til fødselen! Ønsker deg masse lykke til og håper det blir en fantastisk opplevelse for deg <3

      Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet ditt helt, kunne du ha forklart litt nærmere? Hvis du mener dypvognen, så brukte han den til han var 6 måneder, og så gikk han over til sportsdelen, og den bruker han fortsatt 😀 En fantastisk vogn som jeg absolutt kan anbefale dere. Vi er kjempefornøyde!

      Tusen takk <3

    29. Hei!
      Så fint at du har fått innvilget keisersnitt så du slipper å grue deg så mye til fødselen. Jeg lurer på om du vil prøve å jobbe med fødeangsten likevel? Kanskje det er lettere nå når du vet at du vil få keisersnitt og ikke har noe “press” rundt det?

    30. Jajajaja, så fød vanlig dere som er så negative til keisersnitt da! Flott at dere har muligheten til å føde vanlig uten å ha mareritt i 9 mnd i forveien!
      Jeg er sjeleglad for at jeg kan føde vanlig og ikke grue meg til det (ikke mer enn normalt hvertfall). Min største frykt er faktisk ks. Så at andre har det omvendt må vel være greit det også eller? Herregud altså!!
      Er kjempeglad på dine vegne, jessica! Det kommer til å gå kjempefint <3

    31. Føler du deg mindre kvinne som ikke “får til” å føde? Merker på kommentarene du får at folk forsøker trykke deg ned – angst skal man faen ikke kødde med.
      Ville aldri bedt om keisersnitt selv, og forstår ikke hva angsten din består i, men om en overlege har besluttet at dette er best for mor og barn, så syns jeg ikke du skal bry deg om drittkommentarer fra folk som påstår du er redd for utseendet ditt nedentil.

    32. Hei!
      Har full respekt for at du velger keisersnitt for andre gang, det er jo ikke noe man gjør uten grunn.
      Men jeg lurte på om du ikke føler at du går glipp av noe ved å ta det? De fleste mødre kan ikke beskrive med ord hvordan det er å sette et barn til verden helt selv, på den naturlige måten. Vet det sikkert innebærer like mye glede så lenge babyen kommer frisk og rask ut, men det må vel føles litt spesielt når det på en måte “ikke er du” som har fått babyen til verden, på en måte?
      Forøvrig gratulerer med ny graviditet, spennende tid for dere fremover 🙂

    33. Hei! Er “litt” eldre enn du, er 50 år, men liker å lese bloggen din. Synes du er ei flott ung jente, med fornuftige tanker og meiningar. Eit råd frå meg; lev livet ditt som du sjølv meiner er best for deg og dine. Håper og trur du er i stand til å heve deg over alle stygge kommentarer. Ønsker deg lykke til i resten av svangerskapet og med keisersnittet. Er sikker på at det går bra, gleder meg til å følge deg vidare. Skulle gjerne budd litt nærmare deg, og invitert deg med på kafe for ein god prat. Stor klem:-)

    34. Hei,
      Eg veit korleis du har det… Eg fekk svangerskapsdepresjoner og var veldig redd for å føde vaginalt. Men for å komme over frykten så måtte eg gjøre det. Fødselen min gikk veldig fort (3 timer fra dei tok vannet til prinsen var ute) eg ville ha ks men han var halvveis ute pga epuderalen (har amgst for smerte også) eg var utrulig redd for å føde så forstår deg veldig godt. Men noen ganger må man møte frykten. Eg var på sykehuset da fødselen var i gang (hadde svangerskapsforgiftning så ble satt igang 3 uker før termin) eg trodde eg skulle dø under fødselen men eg hadde en super jordmor som klarte å holde meg rolig og kom gjennom fødselen vaginalt. Ja passa ut etterpå pga sjokk siden alt gikk så fort. Men alle har ting dei er redd for og da er det beste å møte frykten. Eg gjorde det, eg fødde vaginalt men hadde planlagt ks men prinsen var kjappere enn planlagt. Men eg har klart meg godt og er stolt over at eg klarte å komme over frykten min.
      Ikke la frykten vinne over deg, viss du er så redd som du sier så ikkje tving deg selv. Legene vet hva dei snakker om, og hadde det vore galt at du tok ks enda en gang så hadde dei ikke anbefalt deg det. Men for å komme til poenget så sier eg: ikkje la frykten vinne over noe som er så magisk som å bli mor til enda ett vidunder.

    35. Alle er forskjellige. Moren min fødte meg naturlig, men syntes det var en helt forferdelig opplevelse, noe som førte til fødeangst når hun skulle føde søsteren min Og fikk derfor innvilget ks 2. gangen. Skjønner ikke hvorfor folk skal henge seg sånn opp i andres besluttninger selv om det kanskje ikke er det andre mener er det riktige valget.
      Lykke til videre med graviditeten!

    36. Så bra:) Grattis, om jeg får si det 🙂 Hadde skikkelig fødselsangst selv, og endte opp med å føde likevel dessverre. Skulle det noensinne blitt en nmr 2, så ville jeg virkelig valgt KS om jeg kunne.
      Jeg grudde meg mye til fødsel, og det ødela veldig mye.
      Glad du slipper det nå, for det kan ødelegge en graviditet.
      Når du har noen rundt deg til å hjelpe deg med det fysiske rundt ny baby og Leo, så kommer det til å gå helt fint etter keisersnittet. Som du sier så er det ikke noe quick fix, men det kommer til å gå kjempefint og du kommer til å være lettet. Nå har du tid til å planlegge hvordan ting skal bli, du kan vite når det skal skje og du har kontroll. Skikkelig glad på dine vegne nå 🙂

    37. Gratulerer så mye Jessica, med innvilget keisersnitt! 🙂 Så flott at du har blitt hørt og tatt på alvor. Psykiske plager er like ekte som fysiske, og overhodet ikke til å overses. Det at leger og helsepersnell invilget keisersnitt for deg viser jo at det var en alvorlig og god grunn til det.
      Nå må jeg bare få sagt et par ord til noen av de over her:
      Hvis Jessica hadde hatt, f.eks. for smal bekken og fått invilget keisersnitt pga. det, så hadde de fleste vært fult forståelsesfulle over det. Hvis Jessica hadde hatt andre fysiske plager eller sykdom som sto i veien for normal fødsel, så hadde de fleste nok vært støttende og forståelsesfulle.
      Men nettopp fordi det er snakk om angst, mer spesifikt fødeangst, så er det så mange skeptikere som absolutt skal frem.
      Er det viktig å jobbe med sine psykiske plager og prøve å bli bedre/frisk? Ja, absolutt. Men nå kjenner jo ikke vi Jessica såpass godt til at vi kan sitte å dømme hvorvidt hun har jobbet “hardt nok” med fødeangsten til at det er “godt nok”. Den lille informasjonen vi har derimot, at hun har hatt regelmessige samtaler med helsepersonell i form av både psykolog, jordmor, og lege, peker jo strengt tatt mer i retning av at hun har gjort, i det minste, en god innsats.
      Men ærlig talt? Det har ingenting å si. Jessica skriver om fødeangsten sin og hvordan den har påvirket henne nok til å søke om keisersnitt, så hvorfor skal man absolutt kritisere? Vi har ingen grunn til å tro hun lyver, egentlig, så hvorfor antyde det verste med en gang? Hvorfor ikke bare respektere at her er et menneske som tok et valg for seg selv og fikk det innvilget.
      Men å, det er jo bare “angst”, ikke sant? Det er jo bare å ta seg sammen og slutte å være så redd! Det er jo bare å møte frykten så går det over! MEN NEI, så lett er det ikke.
      Jessica skriver hun har fødeangst, altså er hun ikke bare “redd for å føde”, hun har psykisk angst iforhold til fødsel. Og psykiske lidelser er ekte, alvorlige, og BØR bli tatt på alvor. Blir helt matt av hvor mange som tydeligvis nekter å se alvoret i det.

    38. (Fortsettelse på kommentaren over)
      Ærlig talt, Venita her ovenfor, som la frem meningen sin om at det bare handlet om noe overfladisk og at Jessica lyver om angsten sin? Helt greit å ha sin mening, men prøver du helt seriøst å argumentere at flere helsepersonell både tok Jessica på alvor og innvilget KS for henne, fordi hun var redd for å ikke være like “pen” nedenpå etter fødsel? 😛 Ganske far-fetched og direkte absurd, spør du meg.
      Selvsagt er det viktig at du jobber med angsten din, og det er jo helt klart bedre hvis du skulle klare å føde naturlig, men hvis det ikke går så går det ikke, og det er ingen skam i det. Det burde respekteres.
      Vet at ikke alle som har ytret denne meningen i dette kommentarfeltet har ment det på en hensynsløs måte, heller prøvd å gi råd for å hjelpe. Og et er fint, men folk må skjønne at ikke alle klarer overkomme angsten sin og det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har prøvd hardt nok.
      Å si at du klarte å overgå fødeangsten ved å føde naturlig betyr ikke nødvendigvis at dette er sant for alle. Så bra at du klarte det! Gratulerer! Du har all grunn til å være stolt 🙂 Men vær så snill å vis forståelse for at din opplevelse er kun din og kan ikke være fasit for alle. Det er mange som har prøvd å trosse angsten ved å føde naturlig og endt med å få et enda verre forhold til vaginal fødsel etter. Det finnes tilogmed de som overhodet ikke har hatt fødeangst tidligere, men har endt med å få det etter en spesielt dårlig opplevelse. Og dette må da kunne respekteres.
      Jeg reagerer spesielt på kommentatoren som prøvde å kritisere med å si de har studert medisin og dermed vet bedre. Klart er ARDS et ekte problem. Klart er det i utgangspunktet bedre for babyen (og moren, vel og merke, siden du prøvde å si KS ville være mest gunstig for mor) å gjennomgå vaginal fødsel.
      Men du skriver: “keisersnitt ikke er noe fordel for ungen med mindre det er noe som må gjøres på grunn av den”
      Gjett hva? Fødeangsten er faktisk en av de grunnene som fører til at keisernitt er mer gunstig i visse situasjoner, nettopp fordi det er bedre for barnet.
      Hvis moren sliter psykisk kan dette ha konsekvenser for fosteret også. Pluss at morens helse er faktisk viktig det også, reagerer veldig på at du tilsynelatende mener det ikke gjør noe hvilke konsekvenser det har for moren å bli tvunget til å føde tross sterk angst. Så er det helt greit for moren å få psykiske traumer, muligens sterk angst i ettertid og kanskje tilogmed depresjoner? Eller er det helt ok siden det er jo bare psykiske lidelser, og det er jo ikke såååå viktig liksom. :/
      Visste du, eller noen av kommentatorene her, at det har vært mange studier som har vist en sterk relasjon mellom psykisk angst hos mor, spesielt tidlig i svangerskapet, og spontanabort? Nå sier jeg ikke at dette hadde skjedd med Jessica hvis hun ikke fikk KS (Tvert imot mest sannsynlig ikke), men vil bare peke på at det er tilogmed påvist at psykisk angst kan ha konsekvenser for fosteret.
      Det jeg prøver å si er, kan vi respektere det når noen sier de sliter fælt, selv om vi ikke kan “se” lidelsene deres?
      Nå ble denne kommentaren utrolig lang, og jeg må beklage for at jeg skriver så langt til tider. Men psykisk helse, og måten det blir oversett eller ikke respektert på lik linje med fysisk helse, er noe som står mitt hjertet nært og noe jeg egentlig tolerer lite.
      Angst, og alle andre former for psykiske lidelser er dønn alvorlig, og det burde, nei, MÅ faktisk respekteres. Det er faktisk ikke “bare bare”, det er harde lidelser og det er så trist at folk blir sett ned på eller oversett bare fordi lidelsene deres er “usynlige”.

    39. Hei 🙂 Gratulerer med innvilget keisersnitt.
      Jeg blir ofte facinert over hvordan visse mennesker ikke klarer å godta andre sine valg, som for eksempel å se det fra din side hvorfor du valgte å få planlagt keisersnitt. Det er tøft gjort av deg å skrive om det på bloggen, når du faktisk får unødvendig hets for det! Noen mennesker klarer bare å se situasjonen fra sin egen side. Det er forståelig at de fleste ønsker vanlig fødsel, men for deg var keisersnitt det beste, og da bør det være greit!
      Lykke til videre i svangerskapet!

    40. Herregud til enkelte latterlige kommentarer her. Hva plager dere om hun har keisersnitt igjen? ER det dere som skal skjære eller betale dette?
      Ungen er inne og må ut på ei vis. Har selv tatt 4 ks, og skulle gjerne så ønsket å trøkke de ut gjennom der de skal, men når førstefødte var død ved ankomst, så fortatte de med ks.
      Nå må jeg ta bukplastikk, da bukmuskulaturen og magen er ødelagt. Heller ei ødelagt høne for å si det slik! Men hva hvilket valg vi kvinner foretar oss, har ingen noe med!! Neper!
      Lykke til Jessica!

    41. hvis du krysser selene over brystet med hverandre en gang (eller to)ør de festes vil det ikke være så lett å vri dem av seg

    42. Så bra du fikk det innvilget!
      Til dere som kommenterer negatvit å sier at hun bare finner det på: utifra hva jeg har hørt er det ikke bare bare å få innvilget keisersnitt så jeg tror ikke de bare innvilger det bare fordi hun har lyst men fordi de faktisk ser hvor ille angsten er.

    43. Har fulgt bloggen din lenge.
      Du virker som ei tøff og sterk jente med bein i nesa! Du tørr virkelig å stå for dine egne valg og meninger.
      Blir veldig inspirert av bloggen din og innleggene dine gir meg motivasjon til å stå på!
      Du tar fornuftige valg som er best for DEG og alle rundt deg. Aldri la negative kommentarer trykke deg ned…
      Masse lykke til med babyen, gleder meg til å følge med på bloggen videre.

    44. Ååå, nå ble jeg glad på dine vegne! Betyr det at Oscar blir født 11.oktober? <3 Jeg er så glad for at du er en dønn ærlig blogger som skriver om både oppturer og nedturer, du er best! Nå har jeg slutta helt å lese mammatilmichelle bloggen, leser bare din, orker ikke masse overskrifter som bare er løgn 😛

    45. Linnea: Hei fine Linnea <3 Så koselig å høre at du ble glad på mine vegne, det varmer veldig å høre!

      Ja, omtrent rundt da! Jeg får ikke vite eksakt dato før 1 måned før termin, så gleder meg veldig til å få vite - Men når jeg snakket med dem i telefonen sa de ca 1 uke før termin <3 Mange klemmer, betyr masse å ha deg som leser!!

    46. lykketil.. hadde aldri i verden orka to barn i en alder av 17 år :O håper du slipper fødselsdepresjon

    47. Så bra at du fikk det innvilget!! Her har jeg ikke fødselsangst, men fikk helt noia for å skulle være på sykehus etter at første ble født. Da andremann kom til verden, skjedde det hjemme i stua <3 Poenget mitt eer egentlig at det er vanvittig bra at du blir tatt på alvor, for det betydde utrolig mye for meg å bli hørt da jeg gikk gravid med nummer to. Underlivet blir stort sett det samme igjen, og de største endringene i kroppen skjer under graviditeten - ikke fødsel. Keisersnitt er ingen enkel løsning, og personlig synes jeg du er tøff som tørr! En fødsel er en påkjenning uansett om det skjer ved keisersnitt eller vaginalt. Stå på!!

    48. Jeg skjønner virkelig ikke at det går an å være redd for å føde når vi er skapt til det. Å føde vaginalt er helt fantastisk og kan ikke se for meg at man får den følelsen av å endelig få han/hun på brystet etter hardt arbeid fra mor. Nei du burde virkelig prøve det altså, det er helt utrolig. Spesielt å se hvordan kroppen plutselig bare vet hva den skal gjøre

    49. Dere som kommenterer at “jeg er så glad for at jeg kan føde vanlig, jeg ville aldri valgt keisersnitt”, HVA fader er vitsen med å kommentere sånt? Får det dere til å føle dere bedre selv? Og om hun føler hun går glipp av noe, hva er vitsen med å spørre om sånt? Herregud og ærlig talt, la folk føde hvordan pokker de vil, ungen kommer ut uansett. Og drit i om andre folk ammer eller ikke, det blir folk av alle uansett. Jeg tålte ikke morsmelk og fikk derfor morsmelkerstatning men er likevel smartere enn de fleste som har kommentert her. Herregud, gå litt i dere selv og slutt å bry dere så fælt om andre. De som kommer med slike idiotiske kommentarer som mange gjør her har store problemer med seg selv og trenger tydeligvis å ta det utover noen andre.
      Fy søren, stå på og drit i dem. Latterlige kommentarer fortjener ikke noe saklig svar en gang.

    50. Veldig synd du sliter med denne angsten :-/ Selv fødte jeg en gutt for første gang for 5,5 uker siden. For en opplevelse! Jeg vil føde igjen! Allerede dagen vi kom hjem fra sykehuset ville jeg oppleve det en gang til. Noen dager etter dette satt jeg å såg på fødeavdelingen og gråt. Gråt fordi det ikke var jeg som fikk føde :-p Jeg håper jeg får oppleve det igjen! Herregud som jeg gleder meg 🙂 Skulle ønske jeg klarte å “smitte” deg med mine tanker.
      Ønsker deg alt godt i svangerskapet 🙂 Jeg er misunnelig, faktisk! Jeg vil også være gravid! Tro det eller ei, men ja, jeg savner graviditet og fødsel <3

    51. Mange latterlige kommentarer her.. Ikke bry deg om nettrollene 🙂
      Så flott at du får innvilget KS når du virkelig trenger det. Vi er alle forskjellige og det skal respekteres. Selv er jeg livredd for at fødsel skal ende i KS, alt jeg vil er å ha en mest mulig naturlig fødsel. Lykke til videre i svangerskapet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg