Tusen takk for at du holder ut med meg, enda hvor krevende jeg kan være! Nå til sommeren er det 4 år siden vi snakket sammen for aller første gang. De 4 årene har mildt sagt vært en berg-og-dalbane av den sjeldne sort.

Jeg har mistet deg en gang, og når jeg gjorde det innså jeg noe. For når jeg mistet deg, mistet jeg ikke bare min kjæreste og samboer. Jeg mistet min største støttespiller, min største fan, og min aller beste venn. 

Jeg innrømmer gjerne at du noen ganger irriterer meg så mye at jeg får lyst til å bruke tannbørsten din som dokost. Jeg forstår nok heller ikke hvor irriterende jeg også kan være av og til. Jeg innrømmer gjerne at vårt forhold på ingen måte er perfekt. Men det trenger det heller ikke å være, for «perfekt» er ikke noe å hige etter så lenge man har det bra sammen. Så lenge man kjenner at man er lykkelig innerst inne.

Guttene våre får litt av en flott pappa å se opp til!