Hei alle sammen!

Nå er vi om ikke så lenge fremme i Gjøvik, og vi har hatt en lang tur med mye trafikk (Åpenbart) ettersom det har tatt så lang tid.

Den siste dagen vår sammen startet veldig fint. Jeg våknet av leggkramper (Som jeg brått husket fra sist svangerskap!) og kynnere halv ni, og da våknet jeg med en smilende Leo som var helt oppe i ansiktet mitt, med en sovende Fredrik rett i bakgrunnen. Leo og jeg koste og slappet av, og sov litt av og på før vi etter hvert sto opp alle sammen. 

Leiligheten trengte en liten opprydning før vi skulle dra, og vi fikk pakket det siste! Jeg har virkelig klart å få med meg absolutt alt Leo og jeg trenger, og det er så deilig – For vanligvis kommer jeg alltid på et eller annet vi har glemt når vi har kjørt et stykke. Men det har faktisk ikke skjedd denne gangen, utrolig nok!

Vi rakk også å spise en nydelig lunsj sammen før Fredrik etterhvert ble hentet og måtte dra. Det var trist, men det var aller verst for gravide meg å se hvor lei seg Leo ble! Det var akkurat som at han skjønte at det var en stund til han skulle få se pappaen sin igjen. Han ropte på pappaen sin og da smeltet jeg helt. Heldigvis varte det ikke lenge før han ville leke litt med bamsene og bilen sin. Da var alt fint igjen, gitt! 

Så nå har de siste timene blitt tilbrakt i bilen, og selv om turen har vært lang har det gått overraskende fint. Leo har vært veldig tålmodig! Men jeg skal ikke lyve altså, det blir veldig godt å komme frem nå. Kroppen min er sliten også, ikke “bare bare” å være gravid oppe i all pakking, rydding og planlegging. Vi gleder oss til en god natts søvn, selv om vi mangler Fredrik!

Håper onsdagen deres har vært super!