Tusen takk.

Jeg kjenner følelsen når jeg tenker tilbake. Helt eksakt, den jævlige følelsen som fylte hele kroppen min. Som når du får vite noe du absolutt ikke vil vite. Jeg satte meg i ultralydstolen og gynekologen foretok en innvendig ultralyd. Jeg holder hånden til Fredrik hardt, og klemmer den så hardt jeg bare kan når jeg ser hva som dukker opp på skjermen. Den lille spiren var større enn det vi trodde, vi var ikke forberedt på å se noen ting på skjermen i det hele tatt.

Det blir bare helt stille. Fredrik er stille, gynekologen er helt stille, og jeg klarer ikke helt å skille hva som er verst. Stillheten jeg kjenner på innsiden, eller stillheten i blikket til min kjære samboer.

For andre gang skjer det meg, for andre gang på to år stiller gynekologen meg spørsmålet. “Vet du hva du vil gjøre? Abort? Beholde?” Jeg ser i bakken. Vil ikke se opp, vil ikke svare gynekologen, og ønsker meg bare langt bort. Helst under dyna hjemme. Men graviditeten ville fortsatt vært et faktum uansett hvor jeg befant meg, så jeg skjønner at det gjelder å bare ta seg sammen. Skikkelig sammen. Dette må jeg forholde meg til, for uansett hvor mye jeg skulle ønske at det var en drøm, så er det ikke det.

“Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke” svarer jeg oppgitt etter en stund med stillhet. Jeg burde vel nok ta abort da, jeg føler det forventes av meg, men det føles ikke rett når den eneste grunnen jeg har er “at det er slitsomt å ha barn”. “Nei, det er jo opp til deg å avgjøre det” Svarer han meg kjapt.

“Men du vet ikke om du vil ta abort eller ikke?”

“Nei, jeg vet ikke. Uff. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort, jeg tror ikke det går.” svarer jeg.

Jeg opplever han som veldig forståelsesfull under hele samtalen vår. Og takk Gud for det, jeg har møtt på de som er stikk motsatt – Og det er aldri noe hyggelig.

“Jeg får ikke hjulpet deg så mye med valget ditt, for dette må du finne ut av selv. Men en ting kan jeg si deg, og det er at i løpet av alle mine år som gynekolog, så vet jeg at de som presser seg gjennom en abort når de kjenner at det egentlig ikke er det riktige – De angrer ofte. Nesten alltid. Jeg vet ikke hva du føler er riktig, og hvis du kjenner at du må ta foreta en abort, så setter jeg selvfølgelig opp time på sykehuset til det så fort som mulig.” svarer han.

Takk for at du minnet meg på hva som virkelig betyr noe. Å leve med anger resten av livet er ikke noe jeg hadde klart å forholde meg til, og jeg er så forferdelig glad for at denne gynekologen minnet meg på hva jeg hadde risikert når jeg var så i tvil om jeg skulle klare å gjennomføre en abort, en abort jeg selv sa til han at jeg ikke trodde jeg klarte å gjennomføre. Jeg har tenkt på denne samtalen helt siden den dagen i mars. 

Den dagen ante jeg ikke hva fremtiden kom til å bringe – Om valget jeg var i ferd med å ta var 100% riktig eller ikke. Noen ganger vet man ikke sånt – Man har bare en magefølelse som man kan velge å følge eller ikke fordi et eller annet i deg sier deg at du skal det.


Tusen takk.

7 kommentarer
    1. En ting er sikkert og det er at du er en fantastisk mor for barna dine! Leo og lille Noah er utrolig heldige ! Stå på vidre , Jessica. Mange som ser opp
      til deg 😉 Klem

    2. Unnskyld hvis dette er frekt å spørre om, men.. Hvilken type p-piller gikk du på når du ble gravid? Har lurt på det så lenge! Og forresten så er du en helt fantastisk mor! Tror ikke Leo og Noah kunne fått en bedre mamma ❤️

    3. Er så bra med leger som bryr seg om følelsene dine, ikke bare om hva h*n synes er rett eller mener du burde gjøre. Du tok et tøft valg, men som også åpenbart var riktig for deg. Som mammaen til Leo har du vist at du takler mammarollen med glans og at du er den beste mammaen han kunne fått. Like fullt blir du en fantastisk tobarnsmor som alltid vil være der for guttene dine! Er så spennende å følge deg gjennom graviditeten og alle de fine, dype og reflekterte tekstene dine. Tenker også på tiden da du var gravid med Leo, og hvor mye du har utviklet deg siden det. Stå på, gleder meg til å se familien på 4! <3

    4. så fint innlegg, og skjønner at det ikke var noe lett valg når du var så ung,men du valgte riktig, du er fantastisk mamma 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg