1. Jeg er veldig alfahunn. Fredrik er mer beskjeden, og derfor kan det skje at det ser litt “voldsomt” ut for utenforstående. Kan for øvrig betrygge dere med at Fredrik overhode ikke er beskjeden eller dumsnill ovenfor meg, han gir beskjed og er på ingen måte noen “tøffel” faktisk tvert i mot. Og det er slik vi ønsker å ha forholdet vårt: At begge alltid føler at vi kan ta opp ting, lufte ting, være ærlige, og å kunne snakke ut. Om alt!

Jeg tror også at man bør være veldig forsiktig med å dømme andres forhold fra hvordan det ser ut fra utsiden. Man ser og vet sjeldent alt om noens kjæresteforhold som utenforstående!

2. Vi er utrolig forskjellige, og har ulike interesser! Men samtidig er vi ikke forskjellige på en dårlig måte, men heller på en måte som gagner oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

3. Fredrik og jeg var bestevenner i ca 1 år før vi valgte å ta steget videre som kjærester. Vi var veldig nære venner før det, men kun venner, selv om flere av de vi hadde rundt oss trodde noe helt annet! I en liten del av denne perioden var jeg faktisk i et kortvarig (Ikke overraskende, haha) annet forhold. Rart å tenke på!

4. Fredrik og jeg har veldig mye og lik humor, og det er noe vi bruker for alt er verdt for å komme oss gjennom vanskelige enkeltepisoder eller ting. Vi kan le oss i hjel i ettertid av at vi småkranglet og av hva vi sa til hverandre klokken 04:05 den morgenen Leo nektet å sove, for eksempel. 

5. Vi har et veldig avslappet og åpent forhold. (Jeg trodde ikke det var nødvendig å presisere dette, men jeg mener selvfølgelig ikke “åpent forhold” i den forstand at vi har andre sexpartnere – Men at vi er åpne med hverandre om alt)

 Av og til krangler vi, og av og til har vi dårlige dager, men det er definitivt flest av de fine. Det er ingen dans på roser å bli foreldre i ung alder, det er ingen dans på roser uansett hvor gammel man er, og det er det viktig for meg at ingen av dere tror heller – Selv om jeg selvfølgelig deler mye av hvor glade vi er i hverandre her på bloggen, nettopp fordi vi tross alt virkelig er det. Vi måtte ta noen valg etter bruddet i fjor høst, og bestemme hvilket forhold vi ønsket å ha. Hvordan vi skal ha det, hva som er greit, hva som ikke er greit, og at hvis det er noe, så snakker vi om det. Det nytter ikke å gå rundt grøten og å forvente at partneren skal være tankeleser. Vi tar det opp, – og vi finner en løsning som fungerer for oss begge. Vi vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det. Og det er et valg man tar selv hvor man ønsker å vanne det.

Et forhold er ikke noe man får til på egenhånd. Man må være to om å få det til, og i lengden krever det ofte en del av begge parter. Man må gi og ta – Hilsen klisjedronninga. Jeg ønsker et liv sammen med Fredrik, og han ønsker et liv sammen med meg. Det livet og den hverdagen vi har sammen nå har vi måtte jobbe oss gjennom mye for å komme til. Men når jeg ser tilbake på alt sammen, kjenner jeg oppriktig glad i forholdet vårt og oss. Vi er langt fra nyforelsket og oppe i skyene hver eneste dag, men når nyforelskelsen etter hvert legger seg (For det gjør den!) så kjenner man på noe som er dypere enn det. Vi gjør i hvert fall det. Jeg er så glad vi har hverandre!

Inspirasjonen til innlegget hentet herfra!
♥