Jeg kan ikke huske at du har skrevet noe om det, så da spør jeg. Hvordan klarte du og Fredrik å komme dere over det at dere ikke var sammen? Jeg og samboer har ei datter på 1 år, og vi er lei og sliten begge to. Vil ikke at det skal ende med at vi flytter fra hverandre… Tips?
Bare så det er sagt: Jeg er ingen samlivsekspert eller terapaut! Men jeg deler gjerne noe av det som hjalp Fredrik og meg og vårt forhold etter alle månedene når vi bestemte oss for at vi skulle gå 110% sammen inn for å klare det.
Det første tipset jeg har er egentlig at dere må finne ut hvorfor dere er lei. Har dere veldig lite barnefri? Lite tid sammen generelt? Eller går dere mye oppå hverandre, slik at dere blir lei på den måten?
Vi måtte ta i et tak begge to, for å komme seg gjennom tunge tider i et forhold er noe begge må være innstilte på å få til. Det krever noe av begge partene. Vi klarte det med mye snakking, mye kommunikasjon. I kombinasjon med at vi fant små gleder i hverdagen, som vi utnyttet til det fulle. Lage mat sammen etter Leo hadde sovnet, se filmer og serier, gå turer, kino en gang i blant om noen kunne passe Leo – Ja, hva som helst som fikk oss til å føle oss at vi var mer enn bare “mamma og pappa” og som fikk oss til å huske på at vi faktisk også var kjærester.
Vi var gjennom tunge måneder hvor alt så fullstendig mørkt ut, og jeg var forberedt på å måtte finne meg et nytt sted å bo. Bare den tiden fra hverandre med at vi ikke sov i samme seng, og at vi visste at vi var kjærester – Fikk nok oss begge til å våkne opp etter månedene fra hverandre. Klart, vi levde jo sammen, vi bodde jo under samme tak – Men vi var jo ikke kjærester eller noe som helst. Og vi merket noen måneder etter det ble slutt at det ikke var riktig for oss. Noen ganger må man kanskje miste det man har før man skjønner hvor ekstremt verdifullt det er for en, for det er så forferdelig lett å ta ting for gitt når hverdagen inntreffer med små barn.
Hvis dere har konkrete problemer med kommunikasjon eller med at dere krangler mye, så er det også et veldig godt tips å ta kontakt med familievernkontoret i deres nærområde. Jeg har hørt veldig mye bra om det, og at det har hjulpet veldig mange foreldre som har vært gjennom tunge tider i parforholdet.
Klem fra meg. Håper det løser seg for dere! Aner ikke om mitt svar var til hjelp, men du må bare si fra om det skulle være noe mer jeg kan hjelpe med.
<3
Så fine dere er ♥
Så utrolig koselig, ønsker dere alt godt. Dere er en søt liten familie 🙂 gjerne sjekk bloggen min. carrosolberg.blogg.no <3
Caroline: Det skal jeg gjøre <3 Ønsker deg alt godt også 🙂
Pernille: Snill du er <3 Takk <3
Jeg kan ikke huske at du har skrevet noe om det, så da spør jeg. Hvordan klarte du og Fredrik å komme dere over det at dere ikke var sammen? Jeg og samboer har ei datter på 1 år, og vi er lei og sliten begge to. Vil ikke at det skal ende med at vi flytter fra hverandre… Tips?
Martine: Hei Martine!
Bare så det er sagt: Jeg er ingen samlivsekspert eller terapaut! Men jeg deler gjerne noe av det som hjalp Fredrik og meg og vårt forhold etter alle månedene når vi bestemte oss for at vi skulle gå 110% sammen inn for å klare det.
Det første tipset jeg har er egentlig at dere må finne ut hvorfor dere er lei. Har dere veldig lite barnefri? Lite tid sammen generelt? Eller går dere mye oppå hverandre, slik at dere blir lei på den måten?
Vi måtte ta i et tak begge to, for å komme seg gjennom tunge tider i et forhold er noe begge må være innstilte på å få til. Det krever noe av begge partene. Vi klarte det med mye snakking, mye kommunikasjon. I kombinasjon med at vi fant små gleder i hverdagen, som vi utnyttet til det fulle. Lage mat sammen etter Leo hadde sovnet, se filmer og serier, gå turer, kino en gang i blant om noen kunne passe Leo – Ja, hva som helst som fikk oss til å føle oss at vi var mer enn bare “mamma og pappa” og som fikk oss til å huske på at vi faktisk også var kjærester.
Vi var gjennom tunge måneder hvor alt så fullstendig mørkt ut, og jeg var forberedt på å måtte finne meg et nytt sted å bo. Bare den tiden fra hverandre med at vi ikke sov i samme seng, og at vi visste at vi var kjærester – Fikk nok oss begge til å våkne opp etter månedene fra hverandre. Klart, vi levde jo sammen, vi bodde jo under samme tak – Men vi var jo ikke kjærester eller noe som helst. Og vi merket noen måneder etter det ble slutt at det ikke var riktig for oss. Noen ganger må man kanskje miste det man har før man skjønner hvor ekstremt verdifullt det er for en, for det er så forferdelig lett å ta ting for gitt når hverdagen inntreffer med små barn.
Hvis dere har konkrete problemer med kommunikasjon eller med at dere krangler mye, så er det også et veldig godt tips å ta kontakt med familievernkontoret i deres nærområde. Jeg har hørt veldig mye bra om det, og at det har hjulpet veldig mange foreldre som har vært gjennom tunge tider i parforholdet.
Klem fra meg. Håper det løser seg for dere! Aner ikke om mitt svar var til hjelp, men du må bare si fra om det skulle være noe mer jeg kan hjelpe med.
så nydelig familie 🙂