Okei – Gjett hva?

Om du noen gang spør familien min, kommer de til å fortelle deg at jeg er fryktelig distré og tidenes surrehue . Og det er jeg jo egentlig også, men nå som jeg er gravid er det ca ti tusen ganger verre enn det vanligvis er. “Gravid-hjerne”? Er det noe som heter det? Håper det.

I stad ble jeg så frustrert fordi jeg ikke kunne finne mobilen min. Og det er vanligvis helt greit, Fredrik reagerer faktisk ikke når jeg sier det lenger – Siden det skjer såpass ofte. Men denne gangen var det ikke sånn at jeg plutselig oppdaget at jeg snakket i den (!) eller at jeg holdt den i den andre hånden min, eller at den lå i bukselomma mi. Neida, jeg lette i over en halv time etter mobilen min, før jeg rett og slett gir opp. All letingen har gjort meg så sliten at jeg omsider finner ut at jeg skal ta meg en velfortjent saftis fra fryseren.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eh, ja. Jeg fant i hvert fall mobilen min.

Jeg er rett og slett helt fjern om dagen. Finner ut at jeg skal kjøpe sokker til Leo når jeg er i byen og kommer hjem med sokker i 4 størrelser for små. Haster ut døren fordi jeg har glemt å kjøpe en bestemt ting på butikken, men så ender jeg opp med å komme hjem med 10 andre ting, og glemmer lett den ene tingen jeg egentlig dro ut for å kjøpe. (!?)

Stakkars Leo som fikk middagsglass i dag. Jeg oppdaget nemlig omsider at middagsglasset jeg hadde kjøpt var beregnet for babyer på 4 måneder…

Og den nye dusjsåpen til Fredrik jeg endelig hadde fått kjøpt? Vel. Den lukter rosa peoner. Og den var visst  ikke laget for menn en gang. Noe jeg selvsagt ikke hadde lagt merke til når jeg kjøpte den.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Foreløpig ler jeg! Håper for Guds skyld det gir seg når lillemann kommer, ellers er jeg nok fortapt…