Jeg elsker rolige morgener! Her om dagen hadde vi en av dem.
Jeg våkner av Fredrik og hans alarm som går av på mobilen hans mens han allerede har hoppet ut av sengen klar til å kle på seg til jobb. På vei ut av soveromsdørene våre svinger han rundt sengen etter å ha kledd på seg for å gi meg et hadekyss, og så sier jeg i halvsøvne med tidenes trøtteste stemme hvor glad jeg er i ham, og han ler litt av meg mens jeg ligger og ynker meg med den svære magen som er i veien i absolutt alle sove-stillinger som eksisterer. Og så forsvinner han ut av soveromsdøren vår.
Brått kommer Fredrik tilbake, og han har med seg Leo. Fredrik bærer ham inn på soverommet vårt og legger Leo ned på hans side av sengen, før han brer dynen hans over han – Og så forsvinner han for godt ut av døren på vei til jobb.
Nå vet jeg at det er like før Leo og jeg vanligvis står opp, men akkurat denne tidlige morgenen ville jeg drøye det litt. For som oftest er Leo lys våken (og blid som en sol!) når Fredrik kommer inn for å hente ham på rommet hans om morgenen, men denne morgenen var han enda inne i drømmeverdenen. Vi hadde uansett litt ekstra tid til over, så jeg satte på alarm på mobilen, slik at vi kunne ligge og sove i omtrent tyve minutter i den gode sengen vår, sammen.
Bare Leo og jeg! Det er ikke ofte vi ligger og drar oss på morgenen, men herlighet så deilig det kan være en gang i blant.
Etter omtrentlige 15 minutter våkner jeg av det aller beste jeg kan våkne til. En “liten” Leo som kryper seg lenger og lenger vekk fra Fredrik sin side av sengen hvor han egentlig ligger, og nærmere og nærmere meg. Han kryper helt bort til meg, før han legger seg tett inntil meg med øynene fortsatt lukket. Beina hans er ikke så små som de en gang var. Ikke hendene hans heller. Tenk så fort tiden har flydd, tenk så mye som har skjedd på så kort tid! Jeg ser på ham. Kan bare ligge å kikke på han i evigheter med håret til alle kanter, en nattkjole på halv tolv, og et ansikt som er helt ugjenkjennelig etter kronisk søvnmangel i Gudene vet hvor lang tid.
Jeg skrudde av alarmen på mobilen min, jeg. Og så ble vi liggende. Bare Leo og jeg. Men jeg lå våken hele tiden denne morgenen. For noen ganger føles det faktisk ut som om at hvis jeg lukker øynene bare litt for lenge, så vokser han fra meg!
så koselig <3
Det er sant tiden går gjammen meg fort❤️Så koselig!😄
<3 <3
Dette var så fint skrevet! Kan virkelig kjenne meg igjen i følelsene og tankene dine, å må innrømme at jeg falt en tåre eller to. (kan jeg fortsatt skylde på hormoner tro?)
Går gjennom en liten kamp med meg selv for tiden, frøkna blir ett helt år om noen dager, noe jeg virkelig ikke er klar for. Det er så deilig å se hvordan de former seg som menneske, alt det nye som oppdages og læres. Men kunne gitt mye for å stoppe tiden en stund!
Jeg er elt fascinert over hvor flink du er til å skrive Jessica! Du formulerer deg så godt og det er behagelig å lese innleggene dine. De er alltid så innholdsrike, og jeg kan ikke annet enn å bukke meg i støvet for deg! Du er virkelig den ‘perfekte’ (i mine øyne) mor til Leo og snart Noah, samboer til Fredrik og blogger! Jeg verdsetter virkelig den tid og energi du bruker på bloggen. Du er en flott person! Keep up the good work 🙂
Så nydelig skrevet <3 Litt ekstra kos er godt anvendt tid med de små - de vokser så fort - og for en god start på dagen 🙂
Ønsker dere en fin dag.
Klem
Så koselig skrevet! <3 Herlig 🙂