Jeg har herved et nytt favorittbilde! Herregud, jeg smeltet helt når jeg så Leo stå rolig borte ved vuggen til lillebror i dag og bare kikke mens han holdt i den. Heldigvis hadde jeg kamera tilgjengelig!
Hadde aldri trodd jeg skulle sitte her på 1,5 års dagen til Leo og vente lillebroren hans når som helst. Når jeg tenker over det synes jeg faktisk bare det er helt vilt!
Jeg kommer nok aldri til å forstå meg helt på mødre som angrer på å ha fått barna sine, og som savner livet de hadde før de fikk barn som bare det For jo, de finnes – men det er fryktelig tabulagt. Men jeg trenger ikke å forstå det heller, jeg trenger bare å akseptere det – og det gjør jeg uten problemer. Jeg ser ikke på de mødrene som dårlige mennesker, men mennesker som kanskje ønsker andre ting i livet enn hva jeg gjør. Og det er jo selvfølgelig greit – for vi er ikke like. Å bli mamma for meg er det beste som har hendt meg, og mammarollen ville jeg ikke byttet ut for noe.
Og når jeg ser på det nye favorittbildet mitt så klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg er! Hva om jeg ikke hadde hatt guttene mine?
“Jeg venter på deg lillebror, jeg gleder meg så masse til å møte deg nå ♥”
Noe så søtt. Fine Leo<3
klem!
Så søte bilder! <3 <3
Håper du får en kjempefin helg! 🙂 God klem!
Jeg har barn og elsker barna mine over alt i verden, men så klart savner jeg det gamle livet mitt i blandt. Det å kunne være helt spontan og småting som å kunne bruke 1 min på å gå ut av døra og ikke 1 time med unger som plutselig bæsjer i bleia eller slår seg vrange under påkledning. Og det er jo helt normalt 🙂
Men fikk ikke svar på spørsmålet mitt i går ang fødeangsten din, hva det er du er redd for?
Anonym: Hei!
Selvfølgelig – det var jo ikke helt det jeg mente. Å ta seg selv i å savne frihet av og til er noe annet enn å lengte tilbake til sitt gamle liv og angre på å ha fått barna sine 🙂 Tror det er ganske vanlig å savne å kunne være spontan av og til, men det betyr jo ikke at man angrer på barna sine eller at man ville valgt annerledes om man fikk muligheten til å gå tilbake i tid.
Beklager at jeg ikke har svart, har brukt lite tid på jobb de siste døgnene på grunn av mye vondt!
Jeg synes det er litt vanskelig å skulle åpne meg om årsaken til fødeangsten, fordi angst ofte ikke er rasjonelt og fordi jeg ikke ønsker at noen skal argumentere for hvorfor jeg “bare bør føde naturlig” eller lignende. Hadde det vært så enkelt hadde jeg jo naturligvis gjort det. Psykiske lidelser eller det å være syk på innsiden generelt er jo ikke sort hvitt, og jeg tror det er forferdelig vanskelig, kanskje til og med umulig – å skulle sette seg inn i den situasjonen om man ikke har vært i den selv.
Men jeg vil gjerne være åpen, for jeg tror det er viktig at jeg er åpen om det slik at dere kanskje kan sitte igjen med en større forståelse av hva det innebærer. Når det kommer til fødeangsten er jeg i all hovedsak redd for å miste “kontroll”, og for at uforutsette, fæle ting kan skje. Det ble vel konkludert med at dette, altså fødselsangsten, er et resultat av ettervirkninger av en nær døden opplevelse jeg opplevde når jeg var omkring 12 år gammel. Opplevelsen fulgte med seg at jeg slet fryktelig psykisk med alvorlig dødsangst i ettertid. Jeg ble frisk, og har ikke angst eller dødsangst i hverdagen nå. Men som allerede skrevet var psykolog sikker på at det var en form for ettervirkning.
Det har virkelig ikke vært lett og jeg har jobbet med fødeangsten så mye som jeg har hatt mulighet til å gjøre. Heldigvis har overleger, jordmødre og psykologen min sett dette klart og tydelig, og det var ingen tvil om at de var enige om at keisersnitt var det rette i mitt tilfelle, og at det var til det beste for både mor og barn <3
Anna.: Tusen takk for det <3 klem!
Gunvor: Tusen takk, Gunvor <3 Håper du også får en kjempefin helg!
KLem<3
så søtt <3
For noen nydelige bilder! Kjenner jeg blir skikkelig babysyk selv, hehe!
Jeg ville heller aldri byttet bort mammarollen for noe, selv om jeg av og til savner å for eksempel sove natta gjennom. Det er så utrolig mange fantastiske øyeblikk med barn jeg ikke kunne tenke meg å gå glipp av for noe annet i verden! <3
Kjempe fine bilder!! Utrolig søtt!! Blir spennende tider for deg nå <3
Så koselige bilder 🙂
Blir spennende når lillebror kommer til verden <3 Kos dere masse i helgen 🙂
Det er nok vanligere å savne sitt gamle liv hvis man får barn sent og har levd et annet liv på forhånd, med mye reising, frihet, kjæreste, karriere osv. Men å oppriktig angre på å ha fått barn tror jeg er veldig sjeldent – heldigvis! Får man en fødselsdepresjon så kan man gjøre det – men da har man ikke kontroll på egne følelser. Jeg synes du er utrolig tøff som får barna så tett, de kommer nok til å både krangle så flisa fyker og være bestevenner samtidig! Lykke til med fødsel og barseltid 😊👍
Linda: Det tror jeg du har rett i! 🙂 Ja, jeg tror (Og håper inderlig, for øvrig) at det ikke er mange av de som oppriktig angrer på barna sine. Det er jo rett og slett bare skikkelig trist!
Tusen takk for det, Linda! Hahaha, ja – det blir nok både krangling og kos, gleder oss gjør vi i hvert fall 😀
å så utrolig herlig blide det var 🙂