Husker du at vi satt på sengekanten til langt på natt? Du og jeg. Jeg vugget og trøstet deg. Opp og ned på sengekanten. Konstant. Husker du at pappaen din måtte ta over når jeg var så sliten at jeg måtte løpe på badet i tilfelle jeg kastet opp?
Husker du det?
Som du gråt. Du gråt, du gråt, og gråt. Du gråt til du ble helt svett i den lille pannen din. Og jeg kan enda høre lyden av den hysteriske gråten din inne i hodet mitt, selv om jeg ikke en gang vil. Hvorfor gråt du sånn, lille venn?
Det spørsmålet stilte jeg meg selv rimelig ofte. Hvorfor. Hvorfor akkurat oss. Hvorfor akkurat deg. Det var vanskelig å akseptere at du gråt så mye. Fryktelig vanskelig.
Når du var på ditt roligste mannet jeg meg opp noen ganger til å gå på butikken med deg i vognen og ba til Gud om at du kanskje, bare kanskje, ikke gråt ustanselig hele turen. “Nyt nyfødt-tiden, det er en herlig tid!” sa de eldre damene til meg når de så at det lå en liten baby i vognen. Men jeg ville bare at det skulle være over. Og at kanskje, bare kanskje, så ville det føre til at du stoppet å gråte.
Jeg gikk mye med deg i bæreselen og i armene mine for å prøve å dempe gråtingen. Vi gikk ut i en ring, ut på stuen, rundt spisebordet vårt, og ut på kjøkkenet. Repeat. Når jeg til slutt fikk lagt meg ned i sengen til å sove sent om natten eller morgenen, fikk jeg ofte kramper i ryggen av all gåingen og vuggingen. Åh, som jeg husker det.
Synet av det lille perfekte ansiktet ditt som bare hylte og hylte uten stopp. Det glemmer jeg aldri. Og jeg som vugget deg og visste at nesten uansett hva jeg gjorde, så kom du fortsatt til å gråte. Beina som krøp seg opp etter magen din. Husker du?
Jeg fikk en klump i halsen når jeg så på klokken at det nærmet seg kveld, for da visste vi at du kom til å gråte enda mer, og enda mer hysterisk og utrøstelig. Jeg ser bort på bæreselen som henger i gangen. Og jeg grøsser av tanken. Av at vi måtte få en slik start på livet sammen med deg, og at du måtte få en slik start på livet sammen med oss. Og for at mammaen din, som alltid skal beskytte deg og trøste deg når du er lei deg og når du har det vondt, ikke fikk gjort noe annet enn å bysse deg sittende på sengekanten, og å gå runder med deg i bæreselen. Noen ganger til litt hjelp, andre ganger til ingen nytte.
Jeg ser bort på lille deg som ligger og utforsker babygymmen din på gulvet. 3 måneder er du blitt.
Og nå gråter du ikke mer, du bare smiler.
å for et herlig innlegg og bilde <3
ane: Setter pris på at du synes det <3
<3 Så godt å høre at ting er bedre. For noen utrolig skjønne gutter dere har. Klem!
så bra at han er bedre nå <3
fint innlegg!
Det er virkelig det fineste jeg har lest på lenge, Jessica. Fy søren, du er en super mamma! Og Fredrik er virkelig en super pappa. Leo og Noah kunne ikke bedt om mer tilstedeværende, oppdragne og gode foreldre som dere. Jeg ser så opp til den jobben dere gjør. Jeg kan ikke forestille meg hvor hardt det må ha vært for dere når det stod på som verst, men vi alle visste at dere ville klare det. For kjærligheten for barna deres er så mye sterkere enn alt annet i verden. Du er sterk Jessica, du er dyktig, du er veloppdragen og kjempe flink som mor. Aldri, og da mener jeg aldri la noen fortelle deg annet. Det samme gjelder Fredrik. Om alle mennesker hadde vært som dere.. tenk for en fin verden vi hadde levd i da!
Jeg ønsker deg og dine en fortreffelig tirsdagskveld og nyt den. Vil også ønske dere godt nyttår, håper 2017 blir et fantastisk år for dere.
Mange klemmer fra meg! <3
Åh.. frysninger.♡ Du skriver så utrolig bra.
Må være tøft å ha en baby med kolikk. Såå glad for at din lille skatt endelig kan smile.
Stå på! Du er en fantastisk mamma for dine to herlige gutter 💖💖💖
Så utrolig glad på dere og Noah’s vegne at kolikken er over!<3 endelig kan dere og Leo nyte lille fine Noah uten all gråten!<3 vakker er han og vakker er hans bror!
Dette er det fineste jeg har lest på det jeg kan huske! Håper den vakre gutten bare kommer til å smile fremover!
Hei! Har fulgt litt med på bloggen din, og lest at Noah skriker masse!! En ting jeg la fort merke til når jeg ser på bildene av han er at han er skjeiv på bildene, har ikke hodet på i midten og virker som han har ei favoritt side med hode. Min sønn skreik og vanvittig masse, jeg gikk til kiropraktor med han. Da så jeg tegnene som jeg skriver til deg. Han hadde kISS ( vond nakke) har dere sjekket opp i det? Kan få plager seinere i livet hvis dette ikke blir behandlet. Ellers vil jeg si at du er vanvittig flink for å bære så ung 😊😊
Dette må være noe av det fineste jeg har lest. Virkelig. Jeg sitter enda med frysninger nedover ryggen! For et flott innlegg!
for eit fantstisk bra innlegg er stolt over deg og fredrik som har kommet dere igjennom dette😍
Herlig. Også så masse hår. Mer enn gutten min på snart 10 mnd :p
Dette var altså så nydelig skrevet, Jessica. Og det skinner igjennom hvor god en mor du er! Min lille jente er 3 mnd i dag, og jeg husker du hadde termin rett før meg. Er mektig imponert over deg som tobarnsmor, du virker rolig og sterk, og husk det er utfordringer som hjelper deg å forstå hvor sterk du faktisk kan være. Kos deg masse med den lille… husk vi bærer dem i armene bare en liten brøkdel av livet deres, skrik eller smil, så nyt det og vær der for han, uansett hvor sliten man blir til tider, så fokuser bare på det positive <3 God klem til deg, dette takler du rått 😀
Så utrolig bra at han er blitt bra og ikke har det så vondt mere:) Du/dere har hvert utrolig flinke og hvertfall med 2 så tette barn hvor den eldste enda trenger ufattelige mye oppmerksomhet, det merker jeg bare selv på min sønn på 1,5år 🙂 Du er kjempe flink og stå på videre♡
<3 <3
Det gleder meg å lese dette! Elsker forresten bildet av han, han virker som en skikkelig glad-gutt <3
Gunvor: <3 <3
For en nydelig liten gutt! Begge guttene dine er like vakre og herlige, og endelig kan du bli kjent med Noah bak alle tårene. Det unner jeg deg virkelig! Du har vært skikkelig heldig med barna dine, både på utsiden og innsiden.
… og det konstante dårlige samvittigheten over at du slett ikke “nyter” babytiden. Åh, nei, jeg kjenner meg så altfor godt igjen. Jeg er så glad for at alt har roet seg hos dere 🙂 Og du? Tusen takk for ærligheten. Jeg kunne ønske jeg hadde akkurat disse ordene foran meg da jeg selv var i samme situasjon.
For et fint innlegg, ærlig og usensurert. Jeg har termin om 5 uker med nr 2, og ber til gud om at hun ikke får kolikk. Jeg tror det hadde klikket for meg (for å sette det litt på spissen(, haha – neida. Men følelsen av hjelpeløshet og frustrasjon tror jeg graver seg godt inn i kroppen.
Stå på, du er rå!