hits

FLYTTE FRA HVERANDRE?

Stadig kommer sprsmlene om det gr bra med meg. Det gjr det, men jeg vet ikke om jeg kan si det samme om forholdet til Fredrik og meg.

Jeg synes det er s fryktelig trist at ting er blitt som de er blitt mellom Fredrik og meg, og det var jo ikke slik det skulle bli i det hele tatt. Og det var hvert fall ikke slik som dette at vi p forhnd s for oss at det skulle bli. At det kom til bli tft med to barn har vi aldri vrt i tvil om en gang, det har vi vrt klare over fra dagen vi visste at det kom en til. Men det er ikke barna som gjr vrt forhold vanskelig, det er oss.

Det er ikke lenge siden vi snakket om  flytte fra hverandre for en periode, for se om vi bare trenger litt tid hver for oss for f rom og tid til tenke - samtidig som vi gr til parterapi sammen. For meg hres ikke det dumt ut, men samtidig er det et stort steg ta at vi skal flytte fra hverandre - selv om det da forhpentligvis bare er for en periode. Jeg skulle nske jeg hadde en fasit slik at jeg visste hvordan jeg enkelt bare kunne ta valg som senere kom til vise seg vre til det beste for oss, men det har jeg jo ikke. Men noe m vi i hvert fall gjre, om vi skal klare holde sammen. Man m jo bare prve seg frem med masse tlmodighet og gjre det vi tror er best for oss som en familie, og oss som par. skynde oss sakte.

Hvorfor skriver jeg om dette p bloggen? Jeg deler p godt og p vondt. Ikke alt, men en god del. Jeg tror det kan vre lett sette seg urealistiske forventninger til hvordan forholdet skal vre nr man har sm barn. Det gjorde nok kanskje vi ogs, selv om vi helt tydelig har vrt klar over at det kom til bli utfordrende.

I vrt samfunn skal alt vre s fint og flott hele tiden, og siden vi hele tiden har muligheten til sammenligne oss selv med andre gjennom sosiale medier, hvor mange bare velger dele fasaden, tror jeg ikke akkurat det er med p gjre ting bedre. Jeg vet i hvert fall at jeg har flt meg alene om det ha det slik vi har det n, og tidligere har hatt det, selv om jeg vet godt at vi ikke er alene om ha det vanskelig i parforholdet. Jeg vet ikke om det er noe mange anser som "for privat" til dele med noen. Men for meg er det ikke for privat. Det er bare snn det er.

Det m vre greit si at det faktisk ikke gr s bra, men at man skal gjre det man kan for f ting bra igjen. Og gr ikke det, s m man ta det derfra.

Det er kanskje tabulagt, men jeg tror ikke det er uvanlig slite i forholdet slik Fredrik og jeg gjr n som smbarnsforeldre.

I morgen er det jo valentine's day, og for oss vil det bli en helt vanlig dag. Fredrik og jeg har ingenting planlagt for hverandre, vi skal definitivt ikke p date, og vi skal ikke kjpe noe greier til hverandre. Det hres jo sikkert helt nitrist ut for utenforstende, men det er ikke det. Det er bare rett og slett snn det er for oss n.

24 kommentarer
jennylykkelig.blogg.no

jennylykkelig.blogg.no

Hper ting ordner seg for dere, det er veldig trist nr det er slik. Ihvertfall nr en har barn sammen.

Tror mange har det snn, men f som deler det med omverdenen. Tft og modig sette fokus p noe mange vil kjenne seg igjen i, enten de vil innrmme det eller ei.

hper det virkelig order seg <3

Vi fikk baby samtidig som dere og har slitt veldig. Vi gr ogs i parterapi, men heldigvis er ikke brudd noe tema. Men er derfor jeg var veldig p f hjelp. Jeg har ikke fortalt det til noen fordi jeg syns rett og slett det er litt flaut. Desverre..men tror det er mye mer vanlig enn man tror. Men mange syns nok det er bde flaut og privat :/ lykke til <3 hper det ordner seg for dere <3

Flott at du skriver om dette emnet! Det er vanskelig vre i et forhold som ikke gr p skinner, og man fler seg alltid alene. St p! <3

Er gift (2 1/2 r) og har ingen problemer mellom meg og mann men det betyr ikke at vi skal feire Valentine 😁 S du trenger ikke fle deg trist for det.

f barn er faen s vanskelig, og f et kolikkbarn...? Det bringer ikke akkurat frem de beste sidene ved seg selv, for si det snn! Det stemmer nok at det ikke er barna som er problemet, men heller de personene dere to har vokst til bli... Dere har vrt et par lenge, og av og til vokser man fra hverandre, snn er det bare.

Synes dere er flinke som tar tak for gjre det best mulig for dere og barna! Dere skal tross alt samarbeide i mange mange r fremover uansett, s st p. bevare vennskapet og kjrligheten (om s platonisk) blir vel det viktigste?

Syns det er veldig fint at du deler, jeg. Og er det en ting som er sikkert s er det at det f barn er mer utfordrende enn man klarer forestille seg. Det betyr ikke at det er kjipt, men min opplevelse er at de frste rene er p minussiden, selv om de fine yeblikkene er helt fantastiske <3

Dere er absolutt ikke alene. Jeg og min samboer gr gjennom det samme.. vi har 2 barn. En p 2,5 og en som bare er 6 uker.. Det er og har vrt kjempe tft for oss den siste mneden- men n har heldigvis skuta snudd og ting ser ut til fikse seg. St p!

Fler at jeg er i ganske lik situasjon som deg. Fikk barn likt som du fikk Leo, og har en til p 7 uker n. Godt vite at man ikke er alene og at det er forholdsvis mer normalt enn man tror. Hper det ordner seg for dere <3 Hper det ordner seg for meg og :)

Tusen takk for at du skriver om dette! Min sambo og jeg fikk vrt frste barn sammen i desember, og vi angrer ikke. Dette har alikevell gitt en pkjennelse p vrt forhold med mange krangler, diskusjoner og at vi blir ufine mot hverandre... Brudd er heldigvis ikke et tema siden vi er veldig glade i hverandre. Her skal vi prve jobbe med oss selv og prve svare finere, og hjelpe hverandre der det trengs :-)

Hper dere finner en god lsning og ordner det p best mulig mte for dere <3

Lurte i tillegg p om du ville skrive et innlegg med huskelist, inspirasjon og eller planlegging til dp? <3

Vi gikk i smbarnsfella ogs, barna her var planlagt da, og er litt strre mellomrom mellom vre barn og deres barn. Det ER tft for forholdet nr de er sm. Men lover det blir bedre! Nr de blir litt eldre er de ikke s avhengig av dere lenger og dere fr litt mere tid til hverandre:) Problemet vrt har vrt at familien bor langt unna og vi har aldri barnevakt, s vi har hatt 0 egentid sammen. Men n som de begynner og vokse til har det vrt enklere og vi har det veldig godt sammen n. Bedre enn p mange r faktisk:) S prv i det lengste og st p:):)

Problemet i dag er at veldig f i et forhold har bestemt seg for at forholdet aldri skal ta slutt.

Og da er det jo dmt nedenom allerede fr det startet.

Hei! Jeg kommenterer aldri men her m jeg!

Fy flate.. du skriver s godt, s rlig og smart!

vi trenger at folk er mer rlige! DET er tft

med smbarn for forholdet - vertfall for mange.

Men dere har skjnt det viktigeste, i motsetning

til mange andre- man prver s langt det gr, fr

hjelp og prver alt for fikse det.

Istedet for gi opp. Det blir som det blir,

det ordner seg uansett om dere holder eller

Ikke. Har selv 3 tette gutter og vet at det er

hard jobb ikke miste seg selv og forholdet

nr det str p. Ta tiden til hjelp og lytt til

Hjertet og magen.

Heier p deg og p dere!

Guttene dine er s heldig som

Har en s reflektert og god

mamma! Tenk hadde alle

Mammabloggerene vrt ett like

godt forbilde som deg!!

Klem!

Takk. Det trengte jeg hre. Vi har hatt det ekstremt tfft de siste 2 rene. Det har ikke vrt en dag det ikke har vrt noe galt og ikke en helg jeg ikke har gruet meg til. Vi har to barn sammen, som ogs m leve oppi dette. Jeg vet at et brudd hadde vrt en stor lettelse, men jeg vet ogs at samarbeid ikke kommer til eksistere. Han vil sabotere meg hele veien og alt vil dreie seg om f straffet meg mest mulig, barn ingen hindring. Jeg vet jeg hadde mtte kjempet meg ut av dette forholdet og jeg har vrt s langt nede at jeg bare ikke har flt meg sterk nok til ta det som jeg vet vil komme, og heller ikke sterk nok til klare beskytte barna mot det de vil bli utsatt for. S jeg blir i et forhold hvor jeg bruker all tid p bare unng den andre parten mest mulig, mens jeg hper jeg en dag skal vre sterk nok, eller at han skal g fra meg. S ikke vr lei deg for at dere ikke skal feire valentine day, det er smsaker i forhold til hvor ille det kan bli hvis det fr utviklet seg. Det virker som dere fremdeles tenker p det beste p barna og at dere har en god dialog, s dere er fremdeles p et punkt hvor ting kan ordne seg. Men hvis ikke det gjr det, s hper jeg at dere klarer og ta avgjrelsen om g hver for dere, fr ting blir for styggt:) Lykke til uansett hva dere velger gjre.

P slutten vil jeg ppeke at ingen vet hvordan vi lever. Alle tror vi har det fint, fasade er det viktigste for min motpart. g alene og holde p den byrden uten noen snakke med er grusomt. S takk for at du prver bryte tabuet. Det hardeste er noen ganger sette p seg masken.

Hei kjre dere <3 Jeg skal ikke si hva dere skal gjre, men jeg kan komme med et forslag: Hva om Fredrik for eksempel bor til foreldrene noen dager i uken? Eller kanskje du kan dra p yogatimer, spatimer eller dra trene noen dager i uka (gjre noe du liker) og han det samme.

Til Yvonne:

Dette gjorde vondt lese :( men har du ingen i din familie som du kan stole p? Som du kan vre rlig med og ske trst og sttte hos? Barn legger jo gjerne merke til mye mer enn vi tror. Moren min var i samme situasjon som deg og det er jammen ikke lett..

Hei!

Har prvd sendt deg melding p facebook og mail, men har ikke ftt noe svar enda.. hper du har mulighet til svare meg snart :) du er utrolig sterk og hper alt ordner seg til bli best mulig for deg og fredrik, og ikke minst for barnas del! Lykke til videre<3

Til Yvonne:

Jeg hadde nok det en gang i tiden, men jeg er ikke s nr med noen lenger. Dessuten er frykten for hva som vil skje hvis han finner ut at jeg har snakket om han spass stor, at jeg aldri ville turt prve engang. Jeg vet godt at barna ogs lever under dette og det dreper meg innvendig, men en del av frykten er jo ogs at hvis jeg ikke er tilgjengelig, s vil han la aggresjonen g utover dem. Da vet jeg jo at de vil vre alene med han og at den eneste mten han kan sre meg, vil vre igjennom barna. Sklart er det ikke den beste lsningen legge ut om private ting i kommentar felt, det forstr jeg, men jeg flte bare at dette innlegget kunne gi meg en utblsning ,samtidig som jeg kunne vre spass anonym:)

Jeg nsker ingen flelsen av vre fanget i et drlig forhold, s jeg hper at det ordner seg for dette paret. Ofte gjr det jo det, enten man blir eller gr.

Kjre Yvonne, det der hrtes da helt forferdelig ut. Er det ikke noe sted man kan oppske hjelp? Kanskje f rd om hvordan du p best mte kan komme deg ut av det forholdet.. Huff s flt. Hper virkelig du kommer deg ut av det med barna 100% hos deg. Prv ske hjelp hos profesjonelle som kan hjelpe deg ut p riktig mte ❤❤❤

Til Yvonne:

Jeg forstr deg godt. Det ikke vre nr noen er helt typisk i slike situasjoner. Psykopaten (i ditt tilfelle: mannen) isolerer offeret og p den mten kan kontrollere og herske med offeret mye lettere enn hvis noen andre visste om situasjonen. Det er s fryktelig. Men jeg forstr tankegangen din og jeg forstr hvorfor du gjr som du gjr. Hper barna dine ikke er s sm slik at det ikke er s mange r til du kan ta de med deg og flytte.

YOU GO GIRL! Heier p dere!

Jeg tror absolutt ingen har det srlig glamorst eller romantisk i smbarnsperioden. Hvertfall ikke her hjemme. Likevel er ikke det flytte fra hverandre et tema faktisk. Det blir for enkelt. Gr man frst til et snn skritt s er det vanskelig snu. Vi har hatt kolikkbarn, jeg er kronisk syk s mannen har stillt opp mye, vi krangler om alt fra husarbeid til hvem som er mest sliten, hehe. Nr man har valgt f barn s m man bare st i det. Hvertfall s lenge det ikke er rus, fysisk eller psykisk mishandling inni bildet. flytte fra hverandre er ikke en lsning, det er en kjapp utvei spr du meg, hvertfall om man elsker hverandre.

Skriv en ny kommentar