JEG ER HELT UENIG!

I dag er det 1 april, og på denne dagen for to år siden hadde jeg for kun et par dager annonsert min graviditet nummer to her på bloggen. Jeg tenkte at det i den anledning hadde vært morsomt å spøke litt med dere lesere, og dro derfor en spøk om at jeg hadde vært på ultralyd og fått beskjed om at jeg ventet tvillinger.

Responsen til det var som forventet, det var ganske delt – noen synes det var ufyselig at jeg spøkte om graviditet (Enda jeg var gravid, bare med ett foster istedenfor to) og jeg minnes at noen få gikk rett på og at de synes det var gøy.

Nå de siste dagene har det dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs – men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. For all del – jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg virkelig ikke.

En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe annet – men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det jo endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting!

Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden omstiller seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. Bestefaren min er død, jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin av den grunn. 

Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid også, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer.

Jeg har full forståelse for at det er vondt å være ufrivillig barnløs og at man ikke kan få barn, og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, og det kan heller ingen forvente at jeg skal kunne. Og ja, det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også. 

Poenget er bare at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare haater hvordan håret ditt ser ut? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Jeg tenker at vi vil få det mye lettere om vi gjør det vi kan for å ikke være så hårsåre, og at vi heller ser en spøk som akkurat hva det er ment som – en spøk, og bare det.

17 kommentarer
    1. Helt enig!!
      Folk har blitt for hårsåre rett og slett, nå kan man ikke su noen ting lenyere uten at folk skal tolke det i alle mulige retninger…

    2. Kanskje litt på kanten å sammenligne det å savne en pappa på farsdagen med unødvendig tull på en narredag. Aprilsnarr er vel plassert godt bak i rekka når det kommer til merkedager i Norge. Når det er sagt så er jeg helt enig i at man kan tulle med det man vil, og at man må kunne se humor der humor eksisterer for andre.1.april er ikke en dag forbeholdt til å tulle med “seriøse” temaer, og det er nok mye derfor flere føler det er hån, fordi det for deg(og andre) bare er for show og gøy. Men som sagt, er en del som hadde hatt godt av å se humor og litt mindre alvor på noen områder. Du er reflektert og fin 🙂

    3. Som ufrivillig barnløs kan jeg si at jeg ikke følte meg truffet av det i fjor. En morsdag er faktisk vondere for meg, fordi da blir det enda en gang veldig synlig at jeg igjen ikke har lykkes med å bli mor, mens 20-30 andre har gått forbi meg og er på vei med nummer to. Du har nå fått 2 barn i samme tiden som jeg har gått på hormoner i 2 år, gjennomgått prøverør 4 ganger…still counting. Og ja, det er vondt hver gang noen offentliggjør at de venter en liten skatt. Jeg gråter mye, og føler at livet mitt er satt på vent. Men denne aprilspøken gjorde det verken bedre eller verre…så ikke tenk på det. 😉

    4. Jeg er helt enig i det du sier, skal man unngå å potensielt såre noen ender man jo opp med å ikke kunne si noe som helst!
      Men jeg er uenig i at det er en morsom spøk å tulle om graviditet. Jeg synes dette faktisk er direkte slemt mot de rundt deg som blir glade på dine vegne! Mennesker nære deg kan jo også allerede da se for seg den lille, og glede seg til den kommer, for så å høre at det bare er tull. Men folk skal få spøke med det de vil, men jeg velger mine spøker med omhu.

    5. LiEi: Vondt å høre om din historie 🙁 Skulle gjort så mye for at du skulle blitt gravid. Verden er virkelig urettferdig, og jeg krysser fingrene for at ønsket ditt blir oppfylt så fort som mulig <3

    6. Tror jeg skjønner poenget ditt, men det å sammenligne å være ufrivillig barnløs med å ha mistet en forelder synest jeg ikke noe om. Du kjenner ikke til noen av delene, og det er derfor litt ekstra risikabelt for deg å uttale deg om det, så her må du trø varsomt. Innlegget i seg selv har et godt poeng, men jeg (som prøver over lenger tid) sitter igjen med en følelse av at du mener vi må ta oss litt sammen, og ikke være så hårsåre når det kommer til spøking. Er for så vidt enig i delen ang. spøking, men et tips til neste gang er å eksemplifisere med situasjoner du kjenner litt bedre til 🙂 Du skriver mange vanvittig gode innlegg om det å være mor til to som 18-åring, fortsett med det! Bare husk at det er vanskelig for deg å vite hvordan ufrivillig barnløse reagerer på slikt, fordi det er et fryktelig sårt tema, og vi reagerer alle ulikt. For mange (inkludert meg) er det litt ekstra sårt når noen som ikke er ufrivillig barnløs uttaler seg om det.
      Håper ikke du tolker meg helt feil eller at du sitter igjen med skyldfølelse av noe slag. Det er overhodet ikke meningen! Vil bare opplyse om at du må være forsiktig med å uttale deg om andre sine situasjoner uten å ha opplevd de selv 🙂 Men altså: godt poeng og godt formulert, bare et dumt eksempel 😉
      Ønsker deg en fin helg videre 🙂

    7. Jeg er enig i det du skriver. Jeg er på din alder og mistet papppen min rett før farsdagen i år, og jeg er helt enig. Mye er vondt, men vi kommer ikke uten om det i hverdagen uansett hva folk velger å skrive osv. Det er sånn verden fungerer. Man tuller, ler, snakker om foreldrene sine, osv. Man kommer ikke utenom. Jeg digger deg 😀 å tulle med graviditet syns jeg bare er en morsom ting! Og tviler på at barneløse mødre blir lei seg av den grunn, For som sagt man kommer ikke utenom i hverdagen. Da må man slutte å gå ut på gaten også, for å ikke se alle barna som er der ute. Alt er hverdag. Man må lære seg å leve med ting. Virket kanskje litt kald nå. Men det er slik denne brutale verden er. Lykke til videre<3 gooo jessica

    8. Bra skrevet! Husk på når du leser kommentarfeltet at det ofte er de som har sterke meninger som føler ar de må skrive hva de mener :p de fleste tenker litt enig/Litt uenig/ bryr meg ikke. Det meste går greit for de fleste. Det er bare lettere å legge merke til de få som hytter med neven.

    9. Bra skrevet! 🙂 Man kan jo ikke være så redd for å støte noen at man ikke kan si noenting heller 🙂 Og de fleste vet nok forskjell på spøk og noe som sårer. Det at man er litt forsiktig med hva man spøker med er nok lurt. Men å tulle med graviditet kan jeg ikke se vil såre meg. (som ikke har barn) Det med din spøk om tvillinger ser jeg er morsom, og du var jo likevel gravid. Så det må vel være innafor? Men om noen spøker med at de er gravide til kjæresten (som ikke vil ha barn) Så er det jo litt slemt også? Men litt morsomt? Kommer ann på personen, gjør det ikke? Å man kjenner vel stort sett dem man velger å ha slik aprilspøk på, slik at man vet om man tror det blir moro eller skikkelig bad, haha. Tror du at du kommer til å kjøre noen aprilspøk? Såfall må du dele med oss 😉

    10. Fikk også lyst å si at jeg tenkte at eksemplene dine var gode 🙂 De fleste har noe man savner i livet og som derfor er litt sårt å bli påminnet. Ufrivillig barnløs, mistet foreldre, besteforeldre feks (uten at man trenger å sammenligne savn.) Men man kan ikke unngå at andre feirer morsdag. Å jeg tror fb og sosiale medier kan gi nok av påminnelser for ufrivillige barnløse i hverdagen, og at 1 april og gravidspøker ikke utgjør den største påkjenningen, eller hva ord jeg skal bruke..? 🙂 God helg!

    11. Helt enig med deg! Det å tulle med graviditet kan ikke sammenlignes med det å tulle med døden, kreft, etc. En graviditet er noe som i utgangspunktet er kjekt. Om man til en hver tid skal ta hensyn til alle andre rundt og hva de kan/ikke kan så kan man ikke tulle med noe.

    12. Interessant at du sier “hårsår”. Det er rett og slett støtende for skallede mennesker som også faktisk kan bli fornærmet. De kan ikke glede seg over å passe inn i kategorien “hårsår” når de ikke en gang har hår. Synes det var veldig ufølsomt sagt av deg.
      (Alt over er en spøk. Er serr sånn jeg føler mange er blitt. 😛 så med andre ord: enig!)

    13. Jeg kan se noen av poengene dine, men jeg synes det er skummelt av deg å uttale deg om dette uten at du har stått på den andre siden. Jeg har selv vært gravid fire ganger, to av de gangene har vi mistet tidlig, og to av de gangene har fødslene startet over halvveis i svangerskapene, men babyene har ikke overlevd. Jeg har dermed to barn som er begravd på kirkegården. Og jeg synes da det blir feil å dra inn at man har mistet foreldre og besteforeldre, for det er den naturlige gangen. Det er naturlig at man opplever å miste foreldre og besteforeldre, selv om det også er forferdelig tungt. Det er derimot ikke naturlig å må oppleve å begrave sine egne barn. Jeg synes det er forferdelig tungt hver gang noen annonserer en graviditet, eller at de har fått barn, for det er noe jeg selv ønsker så veldig sterkt. Og synes da det er enda tyngre at en graviditet og et ufødt barn bare er en spøk for noen. Ofte brukes det jo ultralydbilder i disse spøkene, hvem sine UL-bilder er det de bruker da? Det kunne jo fort ha vært UL-bilder av dine gutter som ble en del av noens spøk.
      Jeg mener selvfølgelig at man til venner, familie og kjæreste bare må dra den spøken man føler for. Man kjenner hverandre godt, og vet hva som er greit å tulle med. Men jeg ser ikke nødvendigheten i å tulle med graviditeter i sosiale medier. Det er så utrolig sårt tema for veldig mange. Man kan aldri vite helt sikkert hva andre mennesker har opplevd og gått gjennom.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg