Jeg begynner virkelig å føle meg gammel nå som jeg er 19 og snart fyller 20 år. Det er litt flaut å si det, men jeg føler meg nesten redd for å bli gammel. Haha! For tre år siden akkurat nå, satt 18-årige Fredrik, og 16 år gamle meg sammen med babyLeo i den 70 kvadratmeter store leiligheten vår rett ved Bøkeskogen her i Larvik. Jeg ser tilbake på den våren med så mange fine minner som jeg virkelig smiler av å tenke tilbake på, og håper denne våren og starten på sommeren blir like bra som den.

Før jeg ble gravid, var jeg mer sånn at jeg kunne virke veldig sjenert helt til du ble kjent med meg, men etter jeg fikk barn, har jeg bare blitt mer og mer utadvendt. Jeg er veldig glad i å treffe nye mennesker, og kommer stadig vekk i snakk med andre, selv om det kun er på bussturen hjem til Larvik, eller på toget hjem fra en shoppingtur i Tønsberg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg var 16 år var jeg på en slik tur, hjem til Larvik. Jeg tok toget og det hele startet med at jeg spurte konduktøren som skulle ta i mot billettene, om jeg måtte ha barne eller voksenbillett når jeg var 16 år. 

“Du er vel ikke 16 år uansett, så hvilken rolle spiller det” Sier konduktøren og ser rart på meg.

“Eh, jo.” Svarer jeg før jeg drar opp bankkortet mitt som jeg hadde fått året tidligere. Der sto det klart og tydelig, fødselsdato: 07 06 1998. Men samme kan det være, fortsetter jeg. “En voksenbillett da”

Jeg får billetten og konduktøren går videre. Noen jenter på min alder som sitter bak meg har overhørt samtalen vår. “Herregud, alle konduktørene på NSB er sånn som det der, de er så frekke” hører jeg bak meg. Så enig har jeg aldri vært mer noen tidligere, og plutselig er jeg i snakk med noen jenter, jeg får navnene deres og vi snakker egentlig ganske mye på den togturen. Hadde dette vært før jeg ble gravid hadde jeg nok ikke vært så trygg på meg selv at jeg hadde turt å fortsette samtalen.

Livet er så mye morsommere når man tør å åpne seg litt og gå litt ut av komfortsonen – gi komplimenter til fremmede og smile til de rundt seg. Plutselig har man kommet i kontakt med noen man aldri ville snakket med ellers. Jeg er ikke en av de som sitter og prøver å få kontakt med alle rundt meg på toget mens jeg snakker i ett kjør altså, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Vi er kommet til Sandefjord da en bekjent av meg går forbi inne på toget. Hun var på det tidspunktet 2 år eldre enn meg, gravid og 18 år gammel. Siden jeg var ung, kom jeg ofte i kontakt med andre som var i samme situasjon og jeg har fortsatt en del venner av meg som også er unge mødre. Jeg verdsetter dem veldig høyt og har en stor respekt for dem.

For jeg hadde jo på dette tidspunktet lille Leo hjemme i Larvik med pappaen sin, men dette visste ikke de to jentene jeg snakket med på toget. Det er på ingen måte sånn at jeg prøvde å skjule at jeg hadde barn, men jeg snakker jo ikke om barna mine, eller i dette tilfellet om Leo, til alle jeg kommer over – spesielt ikke halvveis fremmede jeg kun har snakket med på toget i en og en halv time. Og noen ganger kommer man bare ikke inn på temaet – ikke så rart egentlig, hvor mange 16-17 åringer snakker om barn helt ut av ingenting. De trodde vel jeg var en helt alminnelig 16-åring som bodde i Larvik, og det var jeg jo – men jeg hadde en baby ventende på meg hjemme.

Når hun hadde gått forbi, spør de raskt om hvor gammel hun var, om hun var 16 år sånn som meg, og om jeg kjente henne godt – hun unge gravide som gikk forbi. De virket helt ærlig egentlig litt sjokkerte.

“Nei, jeg bare vet hvem hun er og hun vet hvem jeg er” sier jeg mens jeg tar opp mobilen min for sjekke klokken. Vi er straks fremme i Larvik.

“Vet hun hvem faren til ungen er eller? Jeg føler alle tenåringer blir gravide på one night stand og ikke aner hvem faren til ungen sin er” sier hun og ser på venninnna si som allerede smiler til henne. Det går noen sekunder før hun svarer. “Må være jævlig pinlig å vite at man er et resultat av et one night stand, men sånn er det med tenåringsjenter som absolutt skal ha unge”

Vel, de hadde ikke barn, for å si det sånn. Ikke at det var noe stor overraskelse da, og det gjorde jo heller ingenting – jeg hadde den gang og har fortsatt mange venner som ikke har barn. Dessuten var jo disse jentene oppriktig hyggelige med meg. De hadde vært på shoppingtur til Oslo og skulle hjem til Skien, som var siste stopp på toget. To stopp etter Larvik, hvor jeg skulle av og hjem til den lille familien min.

Jeg merker at toget er i ferd med å stoppe når en damestemme over høytalleren forteller oss at vi er fremme i Larvik, og at avgang skjer på høyre side. Minuttene fra Sandefjord gikk merkverdig raske, og på det tidspunktet kjenner jeg at det egentlig er helt OK.

Jeg pakker forsiktig sammen sakene mine før den ene jenta spør:

“Går du på skole i Larvik også eller?” sier hun mens hun smiler til meg. Hun andre sitter på mobilen sin og tekster, men ser opp på meg i det hun spør.

Jeg trekker remsen til baggen min over skulderen min. “Nei, jeg hadde visst et one night stand jeg også, så nå går jeg hjemme i mammapermisjon med sønnen min, sier jeg spøkefullt. Det var virkelig veldig hyggelig å treffe dere, god tur til Skien!” sier jeg mens jeg smiler til dem, snur meg, og ler litt inne i meg før jeg går til utgangen.