“Alle de stygge kommentarene du får. Hvordan takler du alt det?” Det er et spørsmål jeg ofte får.

Jeg tror det handler om å godta at uansett hva du gjør så vil noen mene det er feil. Noen mennesker ønsker kun å se det negative, selv om det egentlig ikke er noe negativt å se. Hvorfor? Hvorfor er vi slik, og hva i alle dager gir det noen av oss å opptre på den måten?

Det handler også om å akseptere at vi er forskjellige. Noen velger å lese diverse blogger utelukkende for å lete etter feil og mangler, og sånn er det bare. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å godta det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg synes faktisk dette med anonyme kommentarer er skikkelig snodig. For om jeg kommenterer på noen annens blogg, og om det er kritikk eller ei, så vil jeg alltid signere med navn. Gjerne fullt navn òg. Det gjelder for øvrig andre typer steder man kan velge å være anonym også, jeg gjør det bare ikke. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje det bare handler om at jeg liker å stå for det jeg mener.

Jeg leser jo alle kommentarene jeg får inn her på bloggen, også de som er kritiske og kanskje litt på grensen, men jeg legger virkelig ekstra godt merke til de som signerer med navn, kanskje også fordi jeg liker at andre står for det de mener, uansett hva det måtte gjelde. Jeg kan vel si at jeg selv føler at jeg tar det mer inn på meg om noen skriver med navn når det kommer til konstruktiv kritikk. Men det som er så rart, er at hvis jeg leter etter kritiske kommentarer som kommer fra mennesker som ikke er anonyme, så finner jeg ytterst få.

Jeg har lært noe utrolig viktig etter hvert som tiden har gått, og det er at hvis du alltid skal unngå kritikk, så kan du aldri si noe eller mene noe.

Da velger jeg med glede kritikken.