HELT ALENE I KVELD

Jeg ser på klokken. Den er 20:00, og barna sover søtt i sengene sine. Noah ligger rolig og sover i vognen sin, og Leo like ved. Leo la seg uten en eneste protest i kveld, han spurte bare pent om han kunne sove i min seng, og i dag sa jeg ja for første gang på en stund. Jeg vil ikke gjøre det til en vane, men så lenge det kun er en gang i blant så synes jeg bare det er koselig. Når han til og med legger til et iherdig forsøk på å si “vær så snill mamma” så måtte jeg si ja altså. Herlige Leo! Vanligvis er jeg nok en del strengere som mamma enn mange av leserne mine tror. Altså, jeg er ikke for streng heller – jeg tror på at det finnes enn mellomting. Jeg er ikke redd for å sette grenser, og er mykere de dagene det trengs. Fleksibel, kanskje? Alt i alt anser jeg meg selv som en veldig omsorgsfull men rettferdig mamma.

Det er rart å sitte her helt alene med barna sovende på rommet ved siden av meg. Ansvaret jeg har for dem forsvinner aldri, selv ikke når de sover. Jeg kjenner på det hele tiden. Når jeg er borte fra dem så kjenner jeg også på det. Jeg bombaderer mobiltelefonen til Fredrik med meldinger om alt han må huske på som har med barna å gjøre, samt en hel rekke andre unødvendige ting som jeg vet at hen egentlig vet, og han svarer overraskende nok også at han allerede vet. Når man ser meg sitte alene på toget slik jeg gjorde helgen for litt over en uke siden, uten barn – så tror jeg ikke jeg ser ut som det allmennheten assosierer med “en mamma” men igjen, definisjonen på en mamma har jo ikke noe med utseendet å gjøre.

Jeg fikk spørsmål på togturen til Gjøvik på fredag da jeg hadde med meg Noah om det var jeg som var mammaen hans. For “jeg så jo så ung ut!” De spørsmålene begynner jeg å bli godt vant til, men likevel blir jeg litt overrasket hver gang det skjer. Jeg er jo mammaen hans, og han er ikke lillebroren min som jeg går tur med, eller i dette tilfellet kjører tog med. Men hver gang jeg er uten barn så føler jeg at andre ser meg slik jeg alltid føler meg. Jeg er ikke bare mamma. Jeg er kjæreste, venninne, nabo, søster, datter, venn. Jeg har bare to herlige små barn som venter på meg når jeg kommer hjem igjen!


Jeg tok meg en dusj istad når barna nylig hadde sovnet, og egentlig trodde jeg at jeg kom til å måtte løpe ut av dusjen med såperester over hele kroppen 2 minutter etter at jeg hadde kommet inn i den, slik som jeg vanligvis alltid må gjøre om jeg finner på å gå i dusjen etter at de er lagt for kvelden – måtte det være 5 timer eller 30 minutter etter at de er lagt. Men i dag lå de like fredfullt og sov da jeg kom tilbake. Fredrik er tilbake om et par timer og jeg gleder meg til å se han igjen, så får søvn som vanlig bare vente til jeg blir gammel. Haha! Ha en veldig fin kveld ♥

8 kommentarer
    1. Så pent bilde! Var bare det jeg ville si <3 <3
      men er så trist at folk spør om du er gravid, det trenger man virkelig ikke gjøre uansett hvem om man er fremmed eller nærme personen. Jessica er faktisk voksen nok til å komme ut med det når tiden er inne for det <3 ILY Jessica!

    2. Prøvde dere kiropraktor eller manuellterapeut på Noah? Vi har fått kolikkbaby, og jeg aner snart ikke hva vi skal prøve. Hvis dere prøvde det, hjalp det?

    3. C: Vi prøvde kiropraktor over en periode, gikk fast til fysioterapeut i forbindelse med helsestasjonen, og alle mulige alternative ting på apoteket. Beklager å måtte si det, men ingenting hjalp nevneverdig. Han sov kansjje et par timer etter hver kiroptraktor time, men noen bedring på kolikken skjedde ikke.

      Nå er det jo ikke sånn at fordi det var sånn for oss at ingen hjalp, så er det dermed sagt at det blir sånn for dere/deg. Vi tenkte bare at vi ikke hadde noe å tape på å prøve alt son fantes av behandling.

      Stor klem sendes. Det er så jævlig å ha kolikkbarn og du har min dypeste medfølelse. Få avlastning er det viktigste rådet jeg kan gi, det tok ikke jeg i mot og jeg angrer veldig. <3 Det er så ubeskrivelig fælt å stå i det og jeg husker hvilken mager trøst det var da mennesker rundt oss sa at "men det kommer jo til å gå over". Jeg var ærlig talt i tvil, men det gjorde jo det. Ta godt vare på deg selv. Du klarer dette!

    4. Hei. Ikke helt relevant i forhold til innlegget. Men lurer på om du kan fortelle litt om barnehagestarten til Leo? Og hvordan han trives nå? Har en gutt som er født mars-16, og skal begynne i barnehage i August. Jeg har termin med nr 2 dagen før han har fått startdato i barnehagen, og bekymrer meg sånn om hvordan starten skal gå. Og gruer meg så fryktelig til han skal begynne, siden han kun har vært sammen med meg på dagtid. (Har aldri sovet hos andre eller hatt pass av andre mer en 2-3 timer.)
      Hilsen litt trist (og hormonell) mamma som fikk velkomstbrev fra barnehagen i dag.

    5. Tusen takk for svar, Jessica 🙂
      Vi var hos kiropraktor tidligere i dag. Vi skal tilbake på mandag. Har også fått time hos manuellterapeut, så da får vi bare vente og se. Krysser fingra!
      Går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på deg og hvordan du hadde det når vi står oppi dette. Her er det heldigvis “bare” på kvelden. Hvordan du holdt ut kan jeg nesten ikke forstå… Hadde man hatt ETT barn hadde det vært én ting, men å ha kolikkbaby samtidig som man har et lite barn fra før, det tar virkelig på. Men så er det dét, at alt er verdt det til syvende og sist <3 Allikevel vil både jeg og du ha flere barn! :'D

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg