Det at jeg har hatt to keisersnitt, sier veldig mye om meg. Alle vet jo at kvinner som blir gravide, de kan også føde. Unntak finnes ikke. Kvinner har født i tusenvis av år, helt siden tidenes morgen – så det er en selvfølge at alle som blir gravide også kan føde naturlig. For det er jo heldigvis ikke sånn at kvinner har dødd under fødsel siden tidenes morgen også, fordi man ikke har hatt noe alternativ til vaginal fødsel.
Jeg er en av de svake kvinnene, en av de som tok “den lette utveien”. For ekte kvinner føder selvsagt naturlig, det er jo noe alle vet. Det var akkurat det jeg tenkte da jeg lå og ble skåret opp i bukveggen min på operasjonssalen mens jeg fikk ekstra oksygen fordi jeg var i ferd med å besvime “Dette er jammen meg en enkel utvei!”
Ikke fikk jeg se mitt første barn på flere timer etter keisersnittet heller. Det var virkelig så enkelt og behagelig og ligge uten babyen min i flere timer, de første timene av min sønns liv. Superenkelt! Men sånn er det når man tar den letteste utveien. Å være en ekte kvinne er derfor definitivt veien å gå! Dumt at alle tusen kvinner der ute som ufrivillig eller frivillig tar keisersnitt ikke tenker på det. Hvorfor trosser de ikke bare anbefalinger fra overleger og leger som naturligvis ikke har peiling på hva de snakker om? Kan de ikke bare fortelle hodet til babyen sin at det ikke kan være for stort, eller at skuldrene deres ikke får lov til å vokse seg så brede slik at de kommer seg ut den naturlige veien.. Hvor vanskelig kan det være?
Dette er arret mitt. Jeg ville i utgangspunktet aldri ha noe arr, men jeg er likevel veldig stolt av det. Fordi jeg har født, og jeg feirer FØDSELSdagen til barna mine selv om de kom ut av magen min istedenfor den naturlige veien. Jeg følte meg som påkjørt av fem busser rett etter hverandre, og var i store smerter flere dager etter at magen min ble skåret opp og det ble dratt ut et menneske av åpningen. To ganger. Håper det høres enkelt ut, for det var jo som dere skjønner akkurat som å være på ferie. Jeg ble fysisk tvunget ut av sykehussengen fordi jeg på grunn av smertene ikke klarte å stå på beina mine. Men jeg har tatt den letteste utveien, må vite.
Så kjære kvinner dere ute, hvis dere i likhet med meg også tok den lette utveien med å ta keisersnitt, vi er blitt avslørt. Vi er ikke ekte kvinner og kan vel like gjerne lære oss og leve med det.
Haha preach 🙌🏼 Jeg fødte naturlig og det er jeg SÅ glad for! Ikke fordi jeg da er en “ekte kvinne” men fordi jeg er liiiivredd for å ta keisersnitt! Det er seriøst en av mine største frykter i livet, så all ære til de som tør det 🙈🙈tror ikke det er noen lett utvei… (husker hvor lang tid jeg brukte på å komme meg etter å ha operert ut blindtarmen liksom 🙄 Nei Guri, glad jeg slipper 😅
Hei Jessica! Jeg pleier ikke kommentere, men nå måtte jeg bare. All ære til deg og andre som har fått barn ved keisersnitt. Det er absolutt ingen enkel vei å gå, det er det ingen fødsler som er! Får du kjipe kommentarer som antyder dette? Synes bare tekstene dine i det siste kan oppfattes så “sinte” eller “forsvarende” og det er så leit hvis det er tilfellet. Du har to nydelige gutter og virker langt over gjennomsnittet oppegående, så hev deg langt over kjipe kommentarer! 😉
Jeg har født “naturlig” 2 ganger. Jeg skriver “naturlig” fordi jeg har hatt så kratig epidural at jeg har vært nærmest smertefri i både åpningsfasen og utdrivningen. Jeg er overbevist om at et keisersnitt er mer smertefullt enn mine fødsler har vært 🙂 Jeg har iallefall ingen tro på at keisersnitt er “den lette utveien”
Pleier ikke å kommentere, men reagerer litt på at du “klager” mye på enkelte ting. Du må huske at det var du som valgte å ta keisersnitt, og at ikke alle har samme synspunkt som deg. Jeg vet at du har voldsomt fødselsangst, og dette er ikke en negativ kommentar, men vil bare at du skal huske at keisersnitt var ditt valg. Og kan du ikke heller bare heve deg over de som mener keisersnitt er en enkel utvei, og heller bare vite med handa på hjertet at det var nødvendig for deg, uten å dele dette hele verden? Igjen, er ikke ment negativt, jeg liker bloggen din! Bare en liten tanke 🙂
Håper du får en fin dag videre
Jeg husker etter mitt keisersnitt så fikk ikke jeg brett med flagg og drikke i fine glass, men de som fødte “ordentlig” fikk det. Jeg synes nå min fødsel var like mye å feire som andres. 😊
Jeg er gravid nå, og jeg er livredd for keisersnitt. Så synes igrunn du er ganske tøff. Samtidig forstår jeg at du kan ha fødselsangst, i og med at jeg har angst for KS. Barnet må ut, og begge typer fødsler er like mye en fødsel
👏👏 du er rå, Jessica! Jeg er 20 år, og du som er 2 år mindre enn meg, er helt klart et stort forbilde for meg.
Jeg er gravid med barn nr. 2, jeg har vurdert å søke om keisersnitt siden min naturlige fødsel var så vond. Etter dette innlegget, vil jeg heller føde normalt. Dette hørtes absolutt ikke ut som den lette utveien.
Stå på, Jessica!😀
Takk! Takk for at skrev nettopp dette. Jeg trengte å lese de samme tankene jeg har hatt i nesten to år. Jeg har også hatt ks og jeg har også fått høre at det er en “enkel” måte å gjøre det på. Jeg har også gått med følelsen om å ikke være en “ekte kvinne” fordi jeg valgte ks når jeg fikk beskjed om at lillemor lå i seteleie.
Vi ER ekte kvinner selvom vi tok den “enkle” veien! 😀
Har hatt keisersnitt en gang og født på normal måte en gang.
Er ikke i tvil,å føde på vanlig måte var absolutt det beste..
Jeg er like gammel som deg, og fødte min første sønn i januar i år. Det var ikke en smertefri opplevelse såklart, men helt klart det beste! Jeg føder med glede en gang til den naturlige veien. Vi alle er forskjellige, men jeg er hvert fall glad jeg klarer det på den måten. Det hadde jo vært verre hadde vi fått angst for vaginal OG keisersnitt, haha!
Selv er jeg blitt født med keisersnitt pga rier som aldri ga tegn til fødsel..
Fantastisk innlegg! Dette tror jeg hjelper mange som sitter med de samme tankene som deg. Såklart dere som må ta ks er like mye kvinner som de som føder vaginalt 🙂
Har født 1 gang med hastesnitt og 1 gang vaginalt. Den beste fødselen var vaginal. Til tross for fleire timar med rier og at eg var lenka til senga pga sterk epidural. Var mykje kvikkare etter fødselen og kunne vere oppe å gå nesten med en gang. Etter keisersnittet hadde eg fryktelig vondt i fleire dagar og melka kom seinare enn etter vaginal fødselen.
Må være forferdelig å la seg provosere og måtte provosere andre så mye som det du gjør. Det har virkelig blitt sånn at man ikke kan si noe uten at en føler seg tråkket på tærne, og sånne blogginnlegg som du hele tiden skriver, bidrar med at vi faktisk nesten blir litt i overkant følsom! Det fins ikke grenser for hvor hårsåre folk har blitt etter blogg og sosiale medier tok av. Så dritt lei av unødvendig provosering! Og så mye negativitet… Siste gang jeg klikker innom her.
Du skal være stolt av mamma aret ditt!
Det var da voldsomt. Du virker ikke mye voksen.
Enig med Elise ovenfor. Dette blir litt for hyklersk for meg altså.
Lurer egentlig på hvem som er hårsåre eller føler seg tråkket på tærne her Monica og Elise? Jeg synes dette innlegget var morsomt og viktig? å er ikke sikkert hun skrev dette for at det er noe som plager henne i en stor grad? hun er tross alt ærlig å har valgt å dele sine valg, helt fra starten av. For vet dere hva? det er faktisk helt greit å ha fødeangst, det er helt greit å velge keisersnitt, på lik linje som at det også er helt greit at enkelte er nødt å ta hastekeisersnitt UTEN at folk skal slenge kommentarer om dette. Derfor er det I mitt perspektiv fantastisk at hun velger å setter fokus på det, spessielt hvis det er mange andre som føler at de får kommentarer på at de har “valgt den enkle utveien.” Innlegget er skrevet med en humoristisk og sarkastisk tone, tydeligvis vanskelig for enkelte å forstå?
Stå på videre Jessica!
Utrolig bra innlegg!! Ikke alle som velger KS heller, så syns virkelig ikke man tar den enkleste utveien, så absolutt ikke uansett om man velger det eller ikke. Jeg valgte ikke å ta det, men måtte pågrunn av svangerskapsforgiftning.. og jeg er utrolig stolt over arret! Hadde faktisk angst for både å føde og KS… så er så glad for å lese dette innlegget! You go girl❤❤❤❤
Det har du helt rett i, keisersnitt er overhode ikke en lettvint utvei,jeg har hatt et keisersnitt og to vanlige fødsler. Den ene fødselen satt barnet fast, og det holdt på å gå veldig galt, fire leger stod å dro i barnet for å få barnet ut. Men jeg valgte likevel å føde normalt igjen med stor frykt. For keisersnitt er det værste og mest traumatiske fødselen jeg har hatt. Ikke lettvint nei
Før jeg fikk min datter kunne jeg også tenke meg at keisersnitt er den unaturlige og lettvinte løsningen. Men da jeg etter en heftig fødsel med pressrier i over en time måtte gå igjennom et katastrofekeisersnitt, hvor både datteren min og meg selv hadde dødd hvis det ikke hadde fantes en annen utvei. Alle som har tatt keisersnitt har gjort det med god nok grunn, og man skal overhode ikke skamme seg over det. Takk og pris for keisersnitt❤️
Hør hør!! Det samme er jo at man ikke er en ekte kvinne hvis man føder vaginalt, men bruker epidural.. jeg har en vaginal fødsel (med epidural) og et haste keisersnitt bak meg, og hadde, uten tvil!, valgt vaginal fødsel igjen. Keisersnitt er ingen enkel utvei, selvom noen (dessverre) mener det.
Monica: Forsto du ikke den sarkastiske undertonen? For om du ikke gjorde det kan jeg forstå at du ikke likte dette blogginnlegget;-)
For øvrig morsomt å bedømme hvor voksen jeg er ut i fra ett blogginnlegg (som jeg for øvrig mistenker du misforsto, men rett meg gjerne)
God kveld til deg!
:): Takk for denne kommentaren!! Dette var akkurat det jeg ville med dette blogginnlegget <3
Linn Renate: Så herlig å høre at du likte det!! <3
Camilla Malvine: <3 Takk så mye!!
Haha😂 Liker den sarkastiske tonen🖒 Det er nok ikke alle som helt forstår den, vel synd for dem da! Jeg skjønner så godt at du blir lei av at mange skal sitte å lire av seg ting de faktisk ikke har peiling på! Å føde er en subjektiv opplevelse, alle individer har sin unike opplevelse av det. Så er det de som mangler den innsikten, som mener at det de opplevde, ja det er jo selvfølgelig den måten alle opplever det på.
For min egen del: keisersnitt er min store skrekk, og jeg er sjeleglad for at mine tp fødsler ikke endte i hastesnitt (det var på nippet)! Du har født like mye som alle andre, det kan ingen ta fra deg! Og alle de andre temaene folk skal mene så forbaska mye om: drit i det, stol på deg selv=) (det tror jeg du gjør også)=)
Som med fødsler, så oppleves også keisersnitt ulikt. Hsr en venninne som har tatt keisersnitt to ganger (baby med stumpen ned) og hun hadde lite smerter og var like raskt på bena som jeg var (fødte naturlig). Så vi begge er enig om at jeg som fødte to ganger uten noe smertestillende hadde det betraktelig vondere enn henne.
Keisersnitt kan du ta opptil tre ganger, og når muligheten er der ser jeg ikke noe fare ved at du gjorde det . Okei. Så virker det kanskje som en enkel utvei, men det er jo fordi folk ikke ANER hva de prater om 🙂 Ekte kvinne er ikke noen betegnelse. Bare en dum bås enkelte settes i.
Dette innlegget likte jeg forresten. Spesielt den ironiske måten det er skrevet på 🙂
Anonym: Koselig å høre! Takk! 🙂
Klem
Har hatt begge deler selv og er ikke i tvil et sekund om hva jeg foretrekker. Nå valgte jeg ikke keisersnitt selv da, men har jeg hatt valget så ALDRI om jeg ville tatt det frivillig. Var helt pyton. Som om det ikke er nok å få en baby så skal man ha et stort operasjonssår i tillegg.
Har hatt to vaginale fødsler og under begge fødslene var min store frykt at det skulle ende i keisersnitt. Fordi tanken på å skulle skjæres opp, kanskje ikke få se den lille med en gang, risikere å slite med ammingen og rekonlavenstiden etter ingrepet virket skremmende. Jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen enkel utvei og ville aldri tatt et keisersnitt med mindre barnets liv stod i fare. Om man føder vaginalt eller tar keisersnitt har ikke så mye å si om man som kvinne, man har født uansett. Barna kom bare ut forskjellige veier. 🙂 Men de mødrene som velger keisersnitt fordi de tror det er en lettere utvei eller vil skåne kroppen/underlivet sitt, de forstår jeg meg ikke på…
Amen. Hadde keisersnitt i fjor og det var jo bare fryd og gammen. Beste av alt var at jeg ble lagt i narkose og slapp å høre babyen min sin aller første lyd i sin nye tilværelse, og jeg slapp for all del og den umiddelbare nærheten med den lille kroppen. Fra spøk til alvor så føler jeg at jeg gikk glipp av fødselen til min sønn. Det er det jævligste å tenke på. Jeg vil for alltid være sint på kroppen min for at den “bare ikke kunne gjøre det den er skapt til”, men sånn ble det. I ettertid har jeg lært meg at jeg også har født, jeg har også skapt et mirakel, og kroppen min er fantastisk som bar frem den lille gutten min. Jeg er evig takknemlig for at vi har de medisinske kunnskapene vi har i dag for tenk, dersom det ikke hadde blitt keisersnitt hadde i hvertfall ikke jeg overlevd, kanskje ikke sønnen min heller …
Fra et medisinsk ståsted, skjønner jeg ikke hvorfor kvinner som aldri har født tidligere og dermed ikke har noe å sammenligne med, VELGER keisersnitt når man vet at det medfører langt større risiko og komplikasjonsfare for både mor og barn, enn ved vaginal fødsel. En ting er at man planlegger keisersnitt hvis barnet ligger i seteleie, at man har for smalt bekken eller faktisk har en traumatisk fødsel å tenke tilbake på. Men ingen kvinne bør ønske seg et slikt stort inngrep som et keisersnitt faktisk er, dersom man er i stand til å føde vaginalt. Operasjon er på INGEN måte den enkle utveien.
Hei!
Skal være veldig glad for at det finnes en annen utvei, da en fødsel ikke alltid går som planlagt! Men må kommentere en ting: du VELGER ikke keisersnitt. Som andre har kommenter over her er det langt høyere risiko for både mor og barn ved et keisersnitt, så man skal ha en god grunn før et planlagt keisersnitt gjøres. Synd det var greit å nevne det da det virker som om mange tror at dette er noe gravide står fritt til å velge. Sånn er det heldigvis ikke! Skjønner at du fikk keisersnitt pga. din fødselsangst. Du bærer nok med deg opplevelser fra din barndom som har gitt deg denne angsten. Det er ikke noe jeg skal spekulere i, eller noe du trenger å fortelle om. Du trenger derfor heller ikke å forklare for hele verden hvorfor du tok keisersnitt. Det er melllom deg og sykehuset. Syns sykehusene i Norge fortjener såpass tiltro at vi lan stole på at dette var den beste løsningen for deg og dine barn…
Hei.
Fikk en liten jente med keisersnitt nå i januar, pga en kronisk sykdom som gjorde at jeg ikke kunne føde ”naturlig”. Og jeg kan med hånden på hjerte si at vi keisersnitt damer er de sterkeste her, fra vi ligger på det bordet å blir kuttet oppi må vi fra dag 1 være mødre med ett sår og sting i magen. Og det er ikke lett, men vi klarer det. Og det er noe vi skal være stolt over, det er 5 mnd siden jeg hadde keisersnitt nå og det er fortsatt ømt rundt såret. Men jeg har stått på siden dag 1. Jeg synes vi er sterk og ufattelige gode mødre!