Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. “Mamma! Natti!” roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere – DET hadde vært helt krise ♥