KJÆRE DÅRLIGE MAMMA

Kjære dårlige mamma. Jeg så deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-åringen din, og hun ivrig prøvde å fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at “Mamma er opptatt”. Du var nemlig for opptatt med å sjekke mail og svare på tekstmeldinger. Jeg så deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjøpte en iskrem til han rett før middagstider, og jeg så deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter å ha spist den opp. Jeg så deg da du lot barnet ditt se på en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video på Iphonen din om og om igjen på bussen helt jeg gikk av på mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med øynene igjen i nabosetet. Jeg så deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville høre på deg da du sa nei til at hun kunne få den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.

Jeg vet at du så meg også, jeg vet at du lot merke til at jeg så deg. Men det er ting du må vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til å dømme deg.

For jeg så deg ikke da du vugget den minste babyen din i søvn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-åringen da hun våknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende på 3 år. Jeg så deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din lå igjen trygt i bilen din resten av kvelden.

Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for å hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i løpet av dagen som utelukkende går av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du måtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren måtte fortelle deg noe på vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjør så godt du kan for å ikke la søvnmangelen og utslittheten gå utover de andre barna – men fikk nok da du var på lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg så deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til å dømme deg ut i fra noen få øyeblikk, når jeg ikke ser deg de resterende øyeblikkene samme dag, samme uke, og samme år.

Med vennlig hilsen,

mammaen som også har en Iphone som er flittig brukt, som også har gitt sønnen sin is før middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket å ta opp kampen, og som ønsker at vi skal slutte å rulle med øynene til hverandre og dømme hverandre. For helt avhengig av hvilket øyeblikk du ser meg i løpet av en dag, så kan jeg være en dårlig mamma jeg også!


Klikk gjerne på “liker” knappen under for å spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.

26 kommentarer
    1. Blir vel kanskje litt vagt å kalle det “Inspirasjonskilde” når teksten er direkte og ordrett oversatt?

    2. Mari: Hei Mari!

      Budskapet vil jo klart være det samme når min tekst er inspirert av en annen (Det er jo ganske åpenbart?) Men om du mener teksten er direkte oversatt er det jo rart at det er brukt så mange forskjellige eksempler i hver av tekstene våre? At teksten hennes er betydelig lenger enn min, og at hun har mer fokus på at man ikke MÅ se på barna hele tiden for å være en god mamma, at hun mener det er sunt og bra for barna at de ikke alltid er i fokus. Dette er ikke en gang et tema i min tekst?

      Jeg skrev min tekst helt selv, inspirert av en utrolig flott blogg som jeg tydelig merket med inspirasjonskilde i mitt innlegg (Hvilket jeg ALLTID gjør om jeg er inspirert av noen, uten unntak) fordi jeg synes dette var en tankevekkende måte å se ting på. Bloggeren går mer i dybden på ting, og jeg synes da vitterlig at dette blogginnlegget er “helt min stil” om jeg kan si det sånn.

      Ha en fin kveld!

    3. nei jeg leste tydeligvis ikke det under bildet🙈 Fint at du linket! Er så mange som har blitt inspirert av dette uten å linke😊

    4. Slenger meg på; Dette må være et av de mest fantastiske innleggene du har skrevet. Det er SÅ sant. Tusen takk for at du satte ord på hvordan jeg har sett på andre mødre, og hvordan andre mødre har sett på meg også.

    5. så fint og så viktig 🙂 Vi vet ikke hva som ligger bak i livene til folk, så da trenger vi heller ikke å dømme folk utifra det lille vi ser<3

    6. Nå må du virkelig slutte å blogge! Du bør vinne prisen for kjedeligste blogg! Altså du publiserer det samme igjen og igjen, og virker hwlt fortapt. Dette har du publisert før og da UTEN å linke hvor du stjal teksten fra! Da når noen kommenterte det, retta du på det! Og nå har du publisert det samme igjen og smart nok til å linke hvor du har hentet “inspirasjon” fra, men påstår at du ALLTID linker til inspirasjonskildene hahaha su prøver virkelig hardt å fremstå original og reflektert og nå prøver du desperat å poste alle de “gode” (STJELTE) innlegg på nytt for å dekke over den megaflaue og dobbeltmoralske innlegget om mmmakroppen og den dårlige unnskyldningen for hvorfor du gjorde det. Huff slutt å blogg plis

    7. OG DERFOR KAN IKKE MAMMATILMICHELLE SAMMENLIGNES MED DEG. Du er sinnsykt flink til å skrive! Man får lyst til å lese mer! Fortsett i det mønsteret. Du er en god mamma 🙂

    8. Er fast leser av bloggen din, har dyp respekt for deg og du imponerer stadig. Men dette var skuffende. Er enig med flere i dette kommentarfeltet om at det blir feil å vise til en “inspirasjonskilde” når innlegget grenser til ren plagiat.

    9. Som et lite svar til alle over her som mener dette er “ren plagiat”, nei det er det ikke, om dere kan lese, ser dere at det overhodet ikke er direkte oversatt:) Jessica har skrevet et likt innlegg i egne ord, som er ingenting annet enn helt lov! Det er nøyaktig det samme som å ha en innlevering i skolesammenheng hvor du søker opp tema og skriver hva enn det måtte være – i egne ord. Fint innlegg, Jessica:-)

    10. Omg: Jeg fjernet den siste kommentaren din siden du begynte å kalle meg opp. Jeg har aldri skrevet dette blogginnlegget før og har heller ikke skjult et innlegg hvor jeg har skrevet om dette. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle lyve om noe sånt.

      Klarer du å skrive en kommentar uten å kalle meg opp og være ufin så skal jeg selvsagt la kommentarene dine stå 🙂 Respekt bør gå begge veier og jeg er ikke ufin med deg.

    11. Kjenner jeg blir rimelig provosert av mange av kommentarene her. Jeg har tidligere sagt at du har noen kjedelige innlegg selv, så jeg er ikke “perfekt”.. men hallo? Selvom én person har skrevet noe som dette før Jessica, vil ikke det si at Jessica ikke kan skrive noe av det samme? Det er mange bloggere der ute, og jeg er sikker på at mange har samme tanker. Tenk om alle hadde tenkt at man ikke kunne skrive om det samme temaet som noen andre? Da hadde det jo faktisk ikke vært noe å skrive i det hele tatt. Jeg har også gått inn på linken for å se, og selvom det er mye likt er det langt ifra lik tekst. Jessica har skrevet det på sin måte. Det må hun da få lov til!

    12. Her har du mange gode poeng, men som ansatt i barnehage må jeg bare si at det å stå med nesa i telefonen når du henter barnet ditt er ikke greit. Den mailen forsvinner ikke på de 10 min det tar å hente barnet ditt, men det barnet ditt har gledet seg til å fortelle deg kan fort bli glemt når mamma ikke viser interesse… da får du heller sjekke telefonen før du går inn i bhg, og gjøre deg ferdig. Det har lite å si om du er flink til å legge den bort senere, du har ikke vært tilstede når du skulle og burde.
      En liten utblåsning fra ansatt som møter flere mobiler enn fjes i hentesituasjoner

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg