Hei alle sammen!
Da er Fredrik og jeg klar for kino i kveld sammen. Første gangen siden Gudene vet når. Haha! Vi drar med et vennepar, så det blir kjempekoselig. Leo er på overnatting hos farfar og kjæresten hans som Leo kaller mimmi, og vi vet at han elsker å være der og at han kommer til å få en kjempefin kveld. Noah skal sove hjemme med oss, men skal være hos min tante mens vi er på kinoen. Merker at det var litt enklere å skulle dra ut da vi bare hadde ett barn, ettersom det kun var en barnevakt å skaffe. Det er litt mer styrete nå, men vi har ikke noe enormt behov for å dra ut av huset for å finne på ting sammen – og det hører egentlig sjeldenheten til at vi gjør det. Oftest holder det i massevis med film hjemme etter at barna er lagt, sammen med god mat og drikke. Vi er heldigvis begge veldig hjemmekjære og det tror jeg er et stort pluss i den tiden vi er inne i med barna nå. De er avhengig av rutiner og mye stabilitet.
Vi skal se en skikkelig skrekkfilm, noe vi begge elsker. Fredrik og jeg har så ulik smak når det kommer til musikk, film, smak generelt på klær og interiør, og i grunn det meste – men denne felles interessen deler vi altså. Haha, godt det finnes èn ting vi begge liker veldig godt i hvert fall! De siste gangene jeg har sett skrekkfilmer har jeg faktisk ikke fått sove etterpå. Har endt opp med søvnparalyse etter de verste skrekkfilmene jeg har sett i det siste, noe som er helt grusomt.
Men det har nok også litt med at jeg er en person som stresser noe vanvittig når jeg ikke får sove, for stress er også en årsakene til at man kan få søvnparalyse. Har noen av dere hatt det også? Søvnparalyse er enkelt forklart at kroppen sover men at hjernen er våken. For min del er det sånn at jeg ikke merker at jeg sovner, og at jeg bare “plutselig” ser det siste stedet jeg så på før jeg sovnet men at jeg ikke får beveget en eneste muskel, fordi kroppen sover. Det er helt umulig å få flyttet på seg, og så får man en sånn ekkel følelse i hele kroppen. Det er vanlig med hallusinasjoner også, men det har jeg heldigvis ikke opplevd mye. Gjorde det en gang etter en fæl skrekkfilm, men da fikk jeg på en eller annen måte tvingt kroppen min til å våkne. Var litt redd kan man si!
Om det blir veldig mye søvn i natt er jeg ikke så sikker på om jeg ender opp med søvnparalyse igjen. Men det kommer virkelig ikke til å gå, for da får jeg ikke sove hele natten siden jeg blir så redd. Haha, uff! Jeg får virkelig krysse fingrene på at det går greit i dag, det er ikke hver gang etter jeg har sett skrekkfilm at det skjer heller. Jeg gleder meg uansett veldig, og det samme gjør Fredrik – og hvis det skulle gå til et visst sted senere i natt på grunn av søvnparalyse, så får jeg bare trøste meg med at jeg heldigvis er vant til lite søvn. Hehe!
Ønsker dere alle en fantastisk helg!
Kos dere masse! Og god helg <3
Kos dere, og gratulerer til Fredrik med bestått fagprøve! 😁
Jeg liker også skrekkfilmer, på en måte, men jeg har ikke sett skrekkfilm de siste to årene fordi jeg rett og slett blir så redd i lang tid etterpå. Blir spesielt vanskelig å være hjemme alene om natta f.eks.
Da jeg var liten passet mine besteforeldre både meg og lillebror. Hvorfor får ikke dere til det?
Hei du 🙂 Det hadde vi helt sikkert fått til om vi hadde ønsket det, men ble ikke slik denne gangen av flere grunnen.
og hvor er Noah da??????
er dette så lurt å gjøre
nei ikke gjør dette dett er pinlig
Jeg har og hatt søvnparalyse, hvis jeg er fysisk utmattet med veldig stresset. Kroppen sovner, og jeg merker at jeg går inn i paralyse da det kjennes ut som hele kroppen vibrerer, og at noen setter seg på brystet mitt. Jeg har aldri turt å åpne øynene mine, fordi jeg vet at jeg kommer til å se noe som vil skremme vettet av meg. Jeg klarte å tvinge meg til å våkne en gang, men så falt jeg rett inn i paralyse igjen. Uff!
Samboeren min har også det og det virker HELT FORFERDELIG ! uff stakkars dere, jeg har googla det mye og det virker grusomt :/