ET LØFTE JEG ER GLAD JEG HAR BRUTT

Jeg ser på Fredrik. Vi sitter hjemme hos meg i Gjøvik, i min seng, og har vært sammen i nøyaktig 6 måneder. Kalenderen viser 2014, og det er vår. April, for å være mer eksakt. Jeg har ikke fått mensen og tror selvfølgelig at jeg dermed har blitt gravid. Jeg har ikke telling på hvor mange slike episoder vi har vært gjennom, både før og etter barna.. Haha, er det mulig.. Fredrik turte ikke annet enn å kjøpe med en test til meg da han skulle komme på besøk, og jeg løper ned på badet hjemme for å ta den. Foreldrene mine var bortreist for dagen og søstrene mine var heller ikke hjemme. Det var den eneste grunnen til at jeg turte å si ordet “graviditetstest” høyt.

Jeg tar med den opp igjen når jeg er ferdig, og mens jeg sakte går opp trappen kikker jeg på resultatet. Plutselig slår det meg: Jeg vet ikke hvordan den skal se ut for å være verken positiv eller negativ. Pulsen stiger, sammen med at jeg føler meg litt dum. Jeg roper opp til Fredrik om han har bruksanvisningen, og husker at jeg må le litt av meg selv for å ha brukt det ordet i sammenhengen med en graviditetstest.

Vi blir sittende på sengen og lese den samtidig som vi ser på testen, ganske stressede begge to. Etter å ha sett frem og tilbake på hva som betyr hva, så konkluderer Fredrik: Ok, men.. Da er du ikke gravid da? YES!

Jeg puster lettet ut. Tenk om det skulle skjedd da?!

“Men du ville tatt abort uansett, ikke sant Jessica?” spør en 16 år gammel Fredrik meg mens han sitter på sengekanten min.

“Eh, ja. Det kan jeg love deg Fredrik!” svarer jeg raskt.

7 kommentarer

Siste innlegg