TENK OM ALLE HADDE VÆRT SOM DEG

Fredrik kommer inn døren etter nok en dag med overtidsjobbing, og barna kommer stupende mot ham. Bokstavelig talt. Han smiler, men jeg vet hvor sliten han egentlig er. Jeg får litt vondt i magen fordi leiligheten fortsatt er et eneste stort forbanna kaos, og jeg skulle ønske jeg hadde overskudd nok til å gjøre det helt rent og fint her til han hadde kommet hjem. Han fortjener det. Den kalde middagen min kastet jeg i meg mens jeg ga grøt til snart ettåringen vår, og 2-åringen kastet seg i gulvet og hylte under hele middagen når han innså at vi ikke skulle ha pannekaker til middag. Jadda. Fem minutter tidligere kastet han en legofigur på lillebroren sin. To ganger.

Jeg tør knapt gå ut på kjøkkenet fordi det ser ut som en krigssone, og jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg vet Fredrik ryddet det i går. Fredrik rydder alltid mer enn meg, og jeg skjønner ikke hvordan han orker etter overtidsjobbing + lek med barna og legging av barn. Jeg føler meg bare som en utilstrekkelig mamma som ikke klarer å holde alt vedlike når jeg kanskje egentlig burde klare det. Badet er dessverre ikke noe særlig bedre, og vaskemaskinen har jeg satt på skylling for endte gang. Alle klærne som ligger på soverommet skulle jeg også ha ryddet opp i. Det har dessverre heller ikke blitt gjort, selv om jeg er like optimistisk hver eneste morgen jeg står opp til alt jeg skal klare å få gjort samme dag.

Fredrik setter seg i sofaen med ett barn på fanget og ett ved siden av, begge to veldig glade for å se pappaen sin igjen. Leo skal fortelle om dagen sin i barnehagen, og Noah sitter bare og smiler til Fredrik.

Jeg kjenner fort at jeg får intenst dårlig samvittighet på vegne av familien min. Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat når jeg står der at jeg bare har lyst til å gråte. Når du dag etter dag henger etter og føler du ikke strekker til i det hele tatt.. Jeg begynner å forklare til Fredrik. “Ja, som du sikkert ser så har jeg ikke rukket å rydde verken kjøkkenet eller badet, jeg er så sliten om dagen. Ikke har jeg fått blogget noe, ikke har jeg fått brettet klærne, eller ryddet sovero-“

Lenger kommer jeg ikke før Fredrik avbryter meg.

“Jeg elsker deg. Jeg vet at du har gjort mye i dag selv om jeg ikke kan se alt. Du er så flink Jessica.”

Tenk om alle hadde vært som deg. Da hadde verden vært et bedre sted for småbarnsforeldre.

15 kommentarer
    1. Og du snakker om å studere når du ikke klarer holde orden på hjemmet engang? Fredrik fortjener bedre, og da mener jeg ikke med tanke på deg, men med tanke på hva han kommer hjem til etter en arbeidsdag 🙂

    2. ^^tydelig at du ikke har barn når du kommer med en så usmakelig kommentar. Stå på Jessica, du er flink👏

    3. Nå måtte jeg bare kommentere.. Ja, Fredrik fortjener det beste, og det har han også. Den personen som skriver over her har nok ikke barn, og kommer til å gå på en stor smell når hun/han får det. Kanskje klarer noen å holde orden i hjemmet 24/7 selv om de har barn, men folk er forskjellige og prioriterer tiden sin forskjellig. Jeg klarer det i hvertfall IKKE! Men det er ikke synd i mannen min fordi, fordi han er voksen nok til å se det som ikke vises, moden nok til å skjønne at å ha barn er MYE arbeid og elsker meg høyt nok til å legge ned en innsats hjemme selv om han er litt sliten. Og ut i fra det du skriver er Fredrik like moden som min 30 år gamle mann, og det fortjener både du og guttene. På samme måte som han fortjener deg, som gjør ditt beste hver dag og har kontroll på både hus og familien (selv om alt ikke er “instagramstrøkent” til enhver tid) <3

    4. Åå, kjente meg så igjen i dette innlegget. Føler meg så heldig som har en så fantastisk flink kjæreste og ikke minst far til mitt barn<3 vi er heldige!

    5. Vet du hva, jeg følte det akkurat på samme måte da keg var hjemme i permisjon med mitt første barn. Og jeg kunne ikke fatte hvordan det skulle bli når jeg skulle tilbake i jobb, hvordan skulle jeg orke barn, hjem og jobb når jeg ikke klarte mer når jeg tross alt hadde “fri”. Men så kom tiden for å bytte roller, jeg tilbake i jobb og han i pappapermisjon. Og jeg fikk meg en overaskelse, jeg har en slitsom jobb i helsevesenet men jeg hadde pluttselig mye mer overskudd! Det gjorde meg ingen ting og komme hjem etter en lang og tung vakt til rotete hus! Jeg hadde mer enn nok energi til å ta i et tak hjemme etter jobben, leke med barn og i tillegg få kjærste og venninne tid. Det er slitsomt å jobbe og det er slitsomt å være i mamma permisjon men på 2 helt forskjellige møter! Du kommer til å bli så overasket den dagen du starter med skole/jobb, over at oi dette går jo kjempe bra! For det gjør det! Så ikke ha dårlig samvittighet. Du gjør alt du kan og det er godt nok:)

    6. Dette kjenner jeg meg så utrolig godt igjen i! Jeg er selv en ung mor til en gutt på 4 måneder og hadde ikke klart meg uten samboeren. Han kommer hjem med et smil om munnen til en leilighet som bare er et kaos og en kjæreste som ser ut som et troll, han er fortsatt like blid selvom jeg vet han er sliten og gjerne skulle satt seg ned foran xboxen.

    7. Det vanskeligste med å være småbarnsmor er ikke selve jobben med barnet, men alt man skal ha gjort i tillegg, alle har det sånn. Bra du har en fornuftig mann! Pluss, kidsa oppfører seg alltid litt bedre til den som ikke er hjemme hele tiden, derfor går det nok litt lettere for Fredrik 🙂

    8. Til dere som kommenterer meg over her:
      Joda. Jeg har små barn, studerer fulltid og jobber deltid. Jeg lager middag fra bunnen holder orden i hjemmet 😉 Men det er vel bare forskjell på personer vil jeg tro! Gjør en sitt beste er det bra nok.

    9. Tror nok vi alle har følt på å ikke rekke over når man går hjemme i permisjon . Å som mange over her nevner er det nesten lettere å rekke over når man er tilbake i jobb 😅 liksom litt sånn at da har man presset på seg til å få skviset det inn 😊 ✌✊

    10. Du er heldig som har en så god kjæreste, og han er heldig som har deg. Hele familien er heldige som har hverandre. Dere er veldig flinke og ansvarsfulle begge to. En skjønn familie 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg