AMMING OG HENGEPUPPER

Var det noe jeg aldri trodde jeg skulle få problemer med da jeg hadde fått mitt første barn, så var det ammingen. Det tror jeg var min siste og minste bekymringen, om det i det hele tatt var en bekymring. For la oss være ærlige her: Det SER jo så enkelt ut?

Jeg husker enda den konstante klumpen i magen da jeg hadde fått Leo, og etter 2 og 1/2 måned måtte si slaget tapt og gi opp ammingen. Dette høres sikkert helt latterlig ut, men den dagen gråt jeg til Fredrik fordi jeg var så lei meg over å måtte gi opp. Jeg sto også opp hver eneste natt for å pumpe meg i tillegg til det Leo våknet på natten, jeg hadde vært gjennom en rekke brystbetennelser og Gudene vet hva. For et sabla styr, og herregud som jeg slet! Jeg får jo bare lyst til å skru tiden tilbake og gi meg selv en stor klem! Og kanskje be meg selv ta meg litt sammen, for det er ikke verdens undergang selv om jeg skjønner at jeg ble lei meg fordi det var viktig for meg å få til dette. Noen spurte meg til og med om jeg sluttet å amme fordi jeg var redd for om brystene jeg hadde som tenåring skulle bli stygge (?) og vel, da så jeg rødt altså. Mest fordi jeg visste at jeg ikke hadde fått den kommentaren om jeg hadde vært 15 år eldre.

Nå har jeg ammet Noah i over ett år, og det har gått ganske så knirkefritt faktisk. Noe jeg er veldig glad for. Helt inntil nå nylig i hvert fall, for nå er jeg i gang med avvenning fordi han biter meg til blods og jeg til tider har blitt bekymret for om han er i stand til å bite brystene mine i stykker. Jepp, du leste riktig. Faktisk føles det ut som å amme en hai med fullt tannsett, om jeg skal være helt ærlig med dere. 

Kan vi forresten bare ta den diskusjonen med at man får stygge pupper av å amme, slik at vi har gjort det en gang for alle? 

1. Det er ikke ammingen alene som i så fall gjør at puppene dine vil henge eller bli “stygge”. Dette er det blitt gjort diverse undersøkelser rundt, og det er ingenting som tyder på at du vil unngå hengepupper dersom du lar være å amme! Det er for øvrig i hovedsak graviditeten i seg selv, samt en rekke andre faktorer som avgjør hvordan brystene dine blir seende ut etter svangerskap og fødsel: hormonene i graviditeten, vektoppgang, alder, hvor mange barn du har fått, og forskning viser også at det har en del å si om du røyker eller ikke. Røyking er nemlig en versting på dette området (også).

2. Det er ikke sikkert man får hengepupper eller “stygge” pupper eller hva enn du er redd for å få etter graviditeten heller. Dette er veldig individuelt.  Jeg har fått to barn og ammet 2,5 måned med førstemann og over ett år med andremann, og puppene mine er veldig langt fra stygge. Har venninner som har fått større pupper etter graviditet og amming, og noen som har fått mindre. Noen som har fått annerledes form (uten heng), og andre som har fått litt heng. Jeg forstår jo at mange kanskje ikke synes det mest estetisk tiltalende er å ha pupper som man kan slenge over skulderen om man vil holde dem på plass, men jeg tror helt ærlig at det er fåtallet som får hengepupper i den graden. Dessuten er ikke amming synderen i seg selv.

3. Folk må for all del droppe å amme om de ikke skulle ha lyst til det, jeg har forståelse for at det kan finnes mange grunner til at noen kvinner velger å ikke amme. Men om du på blodig alvor mener at du skal la være å amme barnet ditt fordi du ikke vil risikere at puppene dine skal bli “stygge” eller fordi du er redd for å få hengepupper, så har jeg en ting å si til deg: Ta deg sammen. Og les punkt nr. 1!

Klem

15 kommentarer
    1. Såå viktig tema, selv har nok puppene mine endret seg en god del, men vet du- det gjør ingenting 🙂 Gubben er fortsatt fornøyd, så da er jeg det også 😉

    2. Her fikk jeg en sønn for 7 mnd.. fikk ikke til ammingen i det hele tatt. Var utrolig sårt! Hadde aldri sett for meg og ikke amme.. Her havnet han på nyfødtintensiven rett etter fødsel og var der i 2 døgn. Fikk sonde med MYE mat helt fra starten. Han ville han ikke ta brystet, og de på nyfødt hjalp meg ikke. Så kom vi over på barsel og fikk god hjelp, men han var ikke interessert i det hele tatt. Pumpet meg hver 2-3 time døgnet rundt og fortsatte og prøve og legge han til hele tiden, men han var ikke interessert. Var så trist og sliten.. Tilslutt bare ga jeg opp.. fikk høre av mine nærmeste at barnet mitt har større sjanse for og få kreft senere i livet på grunn av at han fikk mme. Håper virkelig jeg får til og amme om jeg får flere barn..

    3. Kjenner meg igjen med at det var trist og sårt å legge ammingen på hylla. Jeg fikk ikke til å amme mine barn. Jeg prøvde… pumpet meg hver dag i 6 uker med førstemann. Da sa det stopp. Jeg fikk aldri opp melkeproduksjonen. På ett døgn fikk jeg ut 40-60ml. Jeg gråt mye over at verken ammingen eller pumpingen gikk. Med nr 2 var det heldigvis ikke like sårt. Jeg gråt et par ganger, men det var det. Jeg visste jo alt om det å være flaskemamma <3
      Har vært igjennom to tette graviditeter(ble gravid 3 mnd etter førstemann), men puppene er sånn som de var før første graviditet.

    4. Takk ❤️
      Kan hende jeg er i overkant sær nå, men har som deg ammet i litt over ett år nå og koser oss masse begge to. Jeg håper jeg kan fortsette lenge enda! Og jeg er så ufattelig STOLT over puppene mine! For det er ingen selvfølge at ammingen går av seg selv! Det er tårer, stress og smerte i starten, og jeg lurte på hvordan i alle dager menneskeheten har overlevd som pattedyr! Men på et tidspunkt så skjedde det noe, og ammingen ble nærhet, trøst og en flott mulighet til å bli kjent med dette lille, nye mennesket. Og da blir jeg så stolt over puppene mine! At de kan gi næring og varme til dette mennesket jeg elsker høyere for hver dag. Og om de slenger litt eller står litt på skeiva har plutselig så forunderlig lite å si i den store sammenhengen ❤️

    5. Har en annen diskusjon jeg gjerne vil du skal ta engang for alle; eksponering av barn.
      Jeg var ikke så mye eldre enn deg da jeg fikk mitt første barn, det var utrolig vanskelig da jeg følte folk forventet at jeg «bare» skulle ta abort. Men vi beholdt og det var et valg vi klarte å ta helt selv. Jeg trengte ikke lese en mammablogg på nettet for å finne støtte/hjelp til å ta valget mitt. Jeg husker du forsvarte bloggingen med at du skriver om graviditet og småbarnsliv fordi du ønsker å hjelpe andre i lignende situasjoner. Og det kan godt hende du har hjulpet noen, men jeg tror de aller fleste uansett har en magefølelse på hva de bør gjøre når de havner i en slik situasjon, og dermed klarer seg fint uten bloggen din. Og dessuten hvorfor skal dette behovet for å hjelpe andre gå på bekostning av barna dine? Er det ikke de du burde sette høyest her i livet?
      Du har skrevet om situasjoner der pedofile (?) har kontaktet deg. Du har fått stygge kommentarer angående barna dine. Du har postet bilder av de fra den dagen de ble født. Du har skrevet historier om Leo som lå på stellebordet og tisset vilt rundt seg. Du har delt din yngste sønns første skritt med 11 000 mennesker. Det er ikke morsomt, det er ikke til hjelp for noen. Det er skremmende!
      Jeg kan forstå du er stolt. Jeg er også utrolig stolt av mine 2. Men forskjellen er at mine barns historier og minner begrenser seg til albumet og et par bilder på Instagram. Slik det burde være.
      Jeg skal ikke svartmale, det er år 2017 og det å legge ut et og annet bilde av barna sine på SoMe er helt normalt, noen syns heller ikke dette er ok men jeg er ikke så hysterisk. Jeg forstår bare ikke hvordan du kan forsvare den ekstreme eksponeringen du driver med. En dag (og det ganske snart) blir guttene dine større, de skal på skole og i dag er nettvett en del av pensum. Læreren ber alle Google seg selv, de fleste barna vil da kanskje få opp en og annen bursdagshilsen fra lokalavisen. Mens dine barn, de vil få opp halve livshistorien sin, de vil få opp innlegg om bruddet (bruddene?) til mamma og pappa, samt hundrevis av bilder av seg selv. Hvordan og på hvilken måte er dette bra for barna dine?
      Kan du i det hele tatt gi meg et eneste eksempel på at denne eksponeringen gagner barna dine på en god måte? Jeg klarer nemlig ikke finne noen.
      Mvh Stine

    6. En annen ting som er veldig viktig å få frem er de helsemessige årsakene med amming både for deg og ikke minst barnet! Barnet har helt klart best av å få morsmelk, mtp næringsstoffer, allergi, antistoffer mot sykdom etc. Har til og med vært bevist at det har en positiv effekt mot kreft for kvinner som ammer! Ikke minst all kosen og nærhet du får med barnet, som også får trøst av den nærheten med mor. Så hadde aldri i verden valgt bort ammingen, selv om jeg sliter selv og bruker skjold hver dag for å få det til.

    7. Så koselig at ammingen fungerte med Noah 🙂 Ammer mitt første barn på 5 måneder, og koser oss med ammingen, etter litt startvansker. Må innrømme at jeg er litt spent på hvordan puppene blir seende ut til slutt, da jeg ønsker å være mest mulig lik meg selv før graviditeten 😉 Men som du skriver er det ikke ammingen som er synderen uansett. Har forresten også lest at det kan hjelpe med god støtte (sports-BH e.l.) og sakte nedtrapping for å “bevare” puppene 🙂

    8. du glemte å nevne at formen på de, arver man gjerne og!! men enig med noen her om at å eksponere barna på nett slik du gjør, Er ikke bra! ville du likt å lese om deg selv på en blogg, fra din mor? om fra du var nyfødt osv? og sett baby bilder av deg selv overalt? jeg kjenner noen som har utsatt min eldste datter for dette.ei adoptivmor. og jeg er ikke spesielt glad for dette.. fordi hvem som helst kan se bildene.tilogmed pedofile 🙁 og det skremmer meg. mvh ei mor til 4.

    9. Helt enig med Stine over her, det skulle du tatt en diskusjon på. Her kommer det frem MANGE gode poenger.

    10. Kristine: Hei Kristine (Og Stine) 🙂

      Jeg har skrevet utallige blogginnlegg om eksponering av barn, så jeg er helt sikker på at dere finner alle svarene på spørsmålene deres om dere leser disse. Du googler bare “Mammasom16 Eksponering av barn” og så vil de dukke opp alle sammen.

      Her er også link til et par intervjuer jeg har gjort om dette temaet:

      https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/0R52J/Hun-spar-brak-nar-bloggerbarna-blir-voksne
      https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Advarer-Norges-storste-mammabloggere-mot-a-brette-ut-barnas-liv-9442b.html

      Jeg var en av ytterst fått av foreldrebloggene som stiller opp til disse intervjuene eller i det hele tatt er villig til å svare på noen spørsmål, og jeg er også en av ytterst få mammabloggere som skriver noe om eksponering av barn (Hvilket jeg, som du ser om du googler, har gjort ganske mye)
      Jeg tolker kommentaren din her som at jeg liksom ikke skulle vært interessert i å ta en diskusjon på dette, men når jeg frivillig stiller opp til intervju og skriver flerfoldige blogginnlegg om temaet så er det vel ikke akkurat det, det står på 🙂

      Om dere skulle ha noen spørsmål som dere ikke finner svar på i blogginnleggene og kommentarfeltene i blogginnleggene som dukker opp når dere googler det jeg skriver innledningsvis i denne kommentar, så er det bare å spørre. Jeg er ikke vanskelig å be 🙂

      Ha en fin kveld så lenge!

    11. Jeg ammet i 6 uker, da hadde jeg ikke mer melk, og mini var også mer intressert i flasken, synes det var trist samtidlig som jeg vet at barn som får mme blir like fine 🙂
      Stine : hvor mange ganger skal dette nevnes ?? synes ikke jessica gjør det, jeg mener at L og N er så store i Jessicas liv at det hadde vert unaturlig hvis de aldri hadde blitt nevnt.. gi jenta en pause nå, hun fortjener ikke dette

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg