hits

VENNER FR OG ETTER BARN

Mange av dere er nysgjerrige p vennene mine. Klarer jeg ha venner p min alder uten barn? Har jeg venner p alderen min med barn? Kjenner jeg mange i samme situasjon som meg?

Bestevenninna mi og meg i dpen til Leo, hsten 2015.

Jeg har ikke lyst til utlevere vennene mine s mye, men jeg kan gjerne skrive litt generelt om venner. Noe annet jeg oppdaget mest med overgangen fra 1 til 2 barn, var at egentid til egne interesser og tid til venner ogs ble godt over halvert. Mange mener kanskje at dette er tull, og at det ikke handler om tid, men at man m prioritere - det tenkte jeg ogs fr jeg fikk barn. Jeg mener ikke at kan ligge litt i det, for man m jo ville prioritere ogs - men for mange, meg selv inkludert, tror jeg det handler mye om tidsklemma ogs. At man fler dgnet skulle hatt flere timer, fordi tiden ikke strekker ordentlig til med tanke p alt man nsker f tid (og anledning) til.

Jeg kjenner flere som ble gravide som 16-ringer som meg. Det synes jeg er morsomt, at jeg har ftt kontakt med flere av de som har vrt i samme situasjon som meg. Det betyr jo ogs at vi har ganske mye til felles, hvilket er bde hjelpsomt og fint. Jeg har ogs venner uten barn ogs, deriblant bestevenninna mi som bor i Gjvik. Hun er like gammel som meg, og man skulle kanskje tro hun hadde barn selv, fordi hun er s utrolig forstelsesfull og reflektert rundt s mange situasjoner jeg har vrt i med barna, og generelt omkring tema som omhandler barn. 

Jeg hper jeg ikke er alene om ha flt det snn som dette noe ganger; men av og til nr jeg har hatt venner uten barn, s har jeg opplevd at de ikke helt klarer  forst hvorfor det for eksempel har hendt at jeg m avlyse avtaler fordi ting med barna kommer i veien. (Jeg har ikke det slik med bestevenninna mi eller andre nre venner) Eller at jeg ikke kan finne p noe og bli med ut p fest p superkort varsel, og s videre. Det er egentlig det eneste utfordringen jeg har opplevd med ha enkelte venner uten barn som ikke har noen forhold til barn selv, og jeg synes egentlig er det er ganske logisk. Jeg forstr det kjempegodt, for jeg hadde nok ikke forsttt det selv om jeg ikke hadde hatt barn. 

Kort forklart har jeg venner uten barn og med barn, bde eldre og yngre enn meg selv. Jeg er egentlig ganske sosial av meg og det har jeg alltid vrt, men det er ikke til legge skjul p at f barn har lagt en liten demper p hvor sosial jeg kan og orker  vre. Det synes jeg er helt greit, for det er noe som flger med livet jeg lever. 

Det er litt morsomt, for jeg har sinnssykt mange bekjente, og mange venner - men ikke mange som jeg er veldig nr. Jeg er veldig knyttet til barna mine, og jeg har nok ogs ganske vanskelig med slippe andre mennesker ordentlig inn p meg, nettopp fordi jeg vet at de som kommer nr meg, ogs vil komme nr barna mine. Jeg setter veldig pris p de nre vennene jeg har, de har jeg hatt ganske lenge og det fles veldig bra vite at de alltid er der - selv om vi ikke ndvendigvis kan mtes 2 ganger i uken.

Jeg synes det er s synd nr jeg hrer fra mdre p min alder som forteller meg at de mister vennene sine eller at vennene deres ikke er interessert i ha kontakt lenger. Noen ganger lurer de p hva jeg har gjort for bevare de vennene jeg har, men jeg tror ikke det er det som har vrt utslagsgivende. Jeg har vel bare hatt flaks med finne meg skikkelige venner.

Jeg hper dere fr en fin lrdagskveld videre!

5 kommentarer

Har du noen tips til hvordan man kan f seg venner? Fler egentlig ikke at jeg har noen venner som jeg er nre eller kan stole 100 % p

E: Tror det beste tipset jeg kan gi deg er vre fremp. Ikke snn ptatt, men utadvendt og imtekommende :-)

Det er litt vanskelig nr jeg ikke vet s mye om deg, men om du har baby/er gravid s kan du ogs melde deg inn i barselgruppe, komme i snakk med noen p helsestasjonen osv? Det finnes ogs pen barnehage som er en kjempefin mulighet for bli kjent med andre som ogs har barn. Men dette er jo ikke tips du vil f s mye ut av dersom du ikke har barn da <3

Veldig fint innlegg! Jeg er ca like gammel som deg og er i en litt lignende situasjon selv om jeg ikke har barn. Er kronisk syk, og har derfor heller ikke mulighet til i prioritere vre med venner flere ganger i uken. De fleste skjnner ikke det og tar det nr seg, og vi har nok begge mistet mange venner. Men jeg tenker jo at man da blir jenda mer glad i de som er der for en ! S det er jo en veldig positiv ting! :)

Skriv en ny kommentar