GJESTEINNLEGG: FREDRIK SVARER PÅ NOE JEG HAR LURT PÅ!

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har akkurat lagt begge ungene mens Jessica sitter med jobben sin. Jeg trasker ut på kjøkkenet i den fantastiske morgenkåpen min og de nedslitte tøflene. Setter på kaffemaskinen og lager meg et par brødskiver med pålegg. Standar kveldsmat for meg rett og slett. Jeg tar med meg måltidet og faller godt ned i sofaen foran tv-en. Så ut av intet kommer det fra Jessica “Fredrik, føler du at forholdet mellom deg og Noah, likt som Leo og ditt var da han var like liten?”

Først så skvetter jeg til. For når Jessica jobber er det som regel nulltoleranse for snakk og lyder, haha. Da er det stille og rolig. Men så fort jeg har kommet meg litt over sjokket. svarer jeg “Vet du hva Jessica… det er faktisk kjempe ulikt. Jeg mener, for Leo når han var like liten som det Noah er nå, var jeg den største helten hans. Uansett hva som skjedde var det alltid pappa han skulle ha tak i. Selv om du sto i nærheten. Var han sulten, ropte han på meg. Slo han seg, var det kun jeg som skulle blåse eller vugge han. Var det noe morsomt som skjedde var det meg han skule vise det til i full ekstase. Eller alle de gangene han ikke fikk sove pga mareritt, kom gutten krypende opp til pappaen sin i senga. Noah nå er jo helt motsatt. Han skal jo bare opp til deg. Jeg er til nesten ingen hjelp lenger. Haha, er han lei seg og jeg plukker han opp er det nesten som at han skriker enda mer fordi han heller vil til deg og blir skuffa da jeg kommer for å trøste og ikke er deg.”

“Jeg skjønner jo at det er sånn. Siden vi ga Leo flaske fra starten av nesten så var han mye mer vant til at jeg også var mat, trygghet og varme, mens Noah har kun opplevd at du har vært den varme trygge havnen og maten han trenger hele tiden, helt siden han lå i magen din” Det er litt trist at det er sånn. Jeg vet at ting blir bedre med tiden, men akkurat nå kan jeg kjenne på at jeg ikke er nok fordi jeg ikke er mamma”

Jeg ser på Jessica som plutselig sitter og halvsover i sofakroken med pcen sin. Tankene spinner videre…

Det er litt vemodig at jeg ikke kan være den samme tryggheten for Noah som det Jessica er. men selv om jeg ikke kan være den samme tryggheten, betyr det at jeg ikke kan være trygghet nok på andre måter? jeg må tenke på at vi fedre og mødre er forskjellige fra naturens side og at det liksom er litt lagt opp til at små barn kan være mer avhengig av mødrene sine fra naturens side.. Kanskje jeg må tenke mer på at jeg som pappa vet at jeg gir dem mitt alt. Kanskje jeg må lære meg til at det er bra nok.

– Fredrik

8 kommentarer
    1. Så flott skrevet 😊
      Jeg tenker at dere absolutt er verdifulle, og at barn og er forskjellige. Noen vil mer til mamma enn pappa. Det merkes godt her i huset. Her har alle blitt ammet like lenge og ingen har har fått flaske, men, gud bedre, for en “pappajente” og “mammagutt” jeg har.
      Du er mer enn bra nok, og det ser alle vi lesere og😊😊

    2. Så fint at du satte lys på dette! Kan tenke meg at det vil være utrolig hjerteskjærende når ditt eget barn ikke vil ha trøsten din eller hjelpen don, men heller skriker etter den andre. Jeg kan tenke meg at flere foreldre nok sliter pga dette. Da er det jo bare å huske på at dere begge er utrolig gode foreldre, og hvor interresant det er at faktorer som amming har så utrolig mye å si på forholdet mellom de ulike foreldrene, og at det er ingen sin feil. Barn er ulike.

    3. Fin refleksjon! Kjærligheten til guttene dine er like stor selv om relasjonen nå er noe forskjellig, og det er så fint at du ser hvorfor det akkurat nå er naturlig at det er sånn. Men pappas tid kommer, det er sikkert 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg