(Redigert inn 21.01. 2017 – Dette blogginnlegget lå en god stund i mitt bloggarkiv sammen med andre ferdigskrevede, upubliserte blogginnlegg – før det ble publisert 15.01 2017)
Nå skal jeg være helt ærlig med dere her, fordi jeg både håper og tror at jeg ikke er alene: er det bare meg som føler at å være kjærester når man har små barn, enkelte perioder ender opp med å føles mer ut som å være samarbeidspartnere/venner enn kjærester? Litt slik har vi det nå.
Forholdet vårt er ikke på noen måte i noen faresone for brudd, men det har vært så mye i det siste og vi glemmer hverandre litt. Det blir overtidsjobbing på Fredrik, henting i barnehage for meg med 1-åringen på slep, planlegging av ditt og datt, avtale på helsestasjonen med minstemann, og sykdom. Det i god kombinasjon med at minstemann har måtte samsove med Fredrik og meg en stund nå fordi han har vært så syk. Ja, og den lille detaljen: seriøs mangel på tid (vet det er klisje). Vi samarbeider så bra med barna og rekker så vidt alt vi skal, utenom det å ta oss tid til å være kjærester. Og plutselig har det gått godt over en uke uten at vi i det hele tatt har kysset. Når vi da endelig har litt alenetid på kveldene fordi størstemann er på miniferie hos besteforeldrene sine… Så sovner Fredrik på sofaen .. Med kaffen så og si i hånden. Haha!
Men jeg synes ikke det er skummelt å snakke om, og jeg synes heller ikke det er noe å kvie seg for å snakke om med hverandre. Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre det, for når jeg googler dette får jeg svaret om at forholdet er ved veis ende. Snakk om å krisemaksimere! Det trenger da virkelig ikke nødvendigvis være sånn. Så lenge man er trygge på hverandre og i utgangspunktet har det bra, tror jeg ikke dette er ensbetydende med slutten for parforholdet. Jeg både tror og håper at jeg ikke er den eneste som har kjent på dette i enkelte perioder. Det kan det være mange grunner til. Man vil selvsagt ikke ha det slik som dette over tid, men det betyr ikke at det kan skje uten at det trenger å bety noe mer enn at man er slitne småbarnsforeldre. For etter å ha vært småbarnsmamma i 3 år snart, så vet jeg at små barn ofte betyr unntakstilstand og at ting kanskje ikke alltid går akkurat slik man håper på, men at det går fint likevel!
Klem
Bra skrevet 🙂
Bra skrevet 🙂
Dere må sette av tid te slikt så går det:)
Så lenge dette fungerer for dere er det det viktigste, rolige stunder kommer tilbake igjen og da har man mere tid <3
Jeg tror at ved å prøve å huske å gi hverandre ett kyss hver dag, samt fortelle at man er glad i den andre på en eller annen måte styrker man forholdet. En ting er den hektiske småbarnstiden, men alle aldre har sine «må» som gjør at forhold/kjærestetid kan bli glemt om man ikke er bevisst dette.
Lykke til videre Jessica, dette klarer dere 👍
Kjempe bra skrevet. Er som om jeg skulle skrevet det ned selv. Småbarnsmor og gravid er en dårlig kombinasjon, sammen med samsoving. Jaja, det kommer bedre tider, og vi er fullt klar over situasjonen!;-)
Haha dere er langt ifra de eneste tenker jeg! 🙂 Vi har det sånn akkurat nå, og det har holdt på i 2 uker allerede. Så lenge man har det godt sammen i bunn og grunn, så er det ikke farlig å ha det sånn en liten periode 🙂
Tror så absolutt ikke dere er i faresonen av denne grunn! Min samboer og jeg har ingen barn, men allikevel har ikke vi heller tid til så mye kjærestetid i perioder. Vi er begge studenter som jobber ved siden av studiene, så ofte går det både en og to uker uten at vi har hatt en kosekveld bare oss to. Men så lenge man begge to er inneforstått med at vi fremdeles elsker hverandre og vil være ilag, så er det ikke et stort problem. Dessuten vet vi at det blir bedre! 😃
Vi har det sånn vi også. Har tenkt så mye på det, men aldri klart å sette ord. Vi er som gode venner som kysser av og til, annenhverdag ca. Ikke en gag når vi er så heldige å ha barnefri så er vi ikke sikkelig kjærester. Vi er forlovet på Facebook osv, men hva med virkeligheten? Er så rart😂
Sååå enig. Senest i går kveld lå jeg og grein i sengen av dårlig samvittighet for at jeg ikke har tid til å være bra nok mor eller kjæreste. Vi jobber og pendler som blir lange dager for oss og han i barnehagen. Pga lange dager i barnehagen hviler han i der fortsatt (2.5år) og da kommer han ikke i seng her før kl 21-22 🙁 og jeg står opp kl 5. Nå er jeg gravid i tilleg så alt eventuelt overskudd er borte. Savner å sitte i armkroken å bare snakke uavbrutt med kjæresten min 🙁
Det er en helt normal hverdag du beskriver her😊 Selv om vi har relativt voksne barn, 19 og 21 år, har vi de samme tankene og følelsene. Vi har kommet frem til at det er jo tross alt er bra vi er bestevenner i hverdagen, en å være «tvangskjærester» 😊 Kjæresteriet tok vi når det passet seg og det gjør vi fortsatt. Har vært sammen/gift i 30 år nå, og vi har det topp! Vi har heller ikke delt soverom hver eneste natt, og det er noe mange gjør likedan! INGEN nederlag for den grunn😊 Legg opp dagene slik det passer dere, men det er VIKTIG å ha respekt for hverandre og være snill og glad i hverandre❤️
Lykke til til dere😊
Helt normalt, null stress 🙂
Min yngste er like gammel som Leo, of min eldste er 4.5. Siden de ble født,har det i store deler føltes ut som vennskap og samarbeidspartnere isteden for kjærester. Men, heldigvis har vi skjønt at sånn må det være noen ganger. Nå som barna begynner å bli litt “større”, har vi tatt skikkelig tak i parforholdet igjen. Og vi er mer forelsket enn noensinne. Vi kysser, koser, dater, savner hverandre, sender hverandre klissete meldinger. Det er helt fantastisk. Og jeg vet at det er veldig lett å gi opp når man føler at man ikke er forelsket lenger, eller “er vi bare venner?”, men jobb for det. Og vit det kommer bedre tider.
Kjenner den veldig igjen selv om vi «bare» har en jente på 1 år og 4 mnd! Det blir likevel perioder der tid til hverandre blir sterkt nedprioritert og uten former for nærhet. Tror det er lettere når man har innsett at det bare er slik når man har små barn, og ikke stresser over det! Er jo rolige perioder også (heldigvis) der det blir mer kjærstetid 😀
Jeg tenker at i småbarnsperioden så er det jo nettopp det å fungere godt som samarbeidspartnere og bestevenner som er det viktigste! 🙂 Livet handler om mer enn bare kyss, klapp og klem, og i perioder blir det skikkelig tørke på kjærlighetsfronten. I den travle hverdagen har jeg mer behov for at alt går greit med henting og bringing, matlaging og legging, enn at vi skal kline mest mulig :-p
Silje: Det var så “godt” å lese dette kommentarfeltet altså! Bare det å se at vi faktisk er flere som opplever dette, haha 🙂
Aina: Hahaha, ikke sant! 😀
Ina H: Helt enig med deg 🙂
Akkurat slik hadde vi det også her hjemme, men det endte i brudd
Mari: Så trist å høre, Mari. Håper det går bra med deg i dag <3